Markerer tre tiår som kompetansesenter på rusfeltet

Gjennom faglig støtte, kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid har KORUS i 30 år vært en pådriver for kunnskapsbasert praksis og bedre tjenester for mennesker med rusrelaterte utfordringer.

I år har vi vært en sentral aktør på rusfeltet i til sammen 30 år. I den forbindelse har vi laget en liten oppsummering av utvikling, innsatser og satsinger de siste tiårene.

Vi har også snakket med noen av dem som har vært med på å forme oss og bidra til at de regionale kompetansesentrene har kommet dit vi er i dag.

1995-2005 Bedre samarbeid og økt kompetanse

I 1995 blir de første regionale kompetansesentrene på rusfeltet etablert. Initiativet er et svar på behovet for økt kompetanse og samordning, og etableringen er varslet i Stortingsmelding 69 (1991-1992) «Tiltak for rusmiddelmisbrukere».

I meldingen tydeliggjøres behovet for å legge forholdene til rette for bedre kunnskaps- og erfaringsutveksling. Det som utvikles og erfares regionalt skal kommer flere til gode, og det som den gang het Sosialdepartementet har et prioritert mål om å «styrke kompetansen på alle nivåer innen hjelpeapparatet».

Behandlingen av alle typer rusmiddelproblemer skal ses i sammenheng, og vi ser begynnelsen på en mer kunnskapsbasert tilnærming til forebygging og behandling.

Det snakkes om førstelinjens ansvar og tidlig indentifisering. Rådgivning, veiledning, støtte og rehabilitering skal utføres i tett samarbeid med den som skal hjelpes, pårørende og nærmiljø.

I starten av denne perioden ligger behandling i hovedsak under spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunen har ansvar for institusjonsbehandling og kommunene har ansvar for forebygging og oppfølging. Behovet for samordning er derfor stort.

Spor 1-1996

I informasjonsavisen Spor, som utgis av kompetansesenteret i nord, skriver sosialminister Hill-Marta Solberg om kompetansesentrenes rolle at:

«Hovedutfordringen framover er å bygge opp en helhetlig omsorg for rusmiddelmisbrukere hvor utgangspunktet er lokalbaserte tiltak, og hvor den fylkeskommunale innsatsen kommer inn som forsterkninger etter behov. Dette krever et nært samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner og på tvers av faggrenser. For å bedre dette samarbeidet er det viktig med informasjon, erfaringsformidling og kompetanseheving.»

Hvert senter blir tildelt egne områder der de skal ha spesialkompetanse. Disse endres og justeres etter hvert, og et av hovedpoengene er å dele kunnskapen og kompetansen med de andre regionene.

Sentrenes spesialkompetanse

• Bergen: kvinner, tyngre misbrukere og medikamentmisbruk
• Nord: den samisk befolkning, minoritetskultur, gruppebehandling
• Midt: ungdom og rus
• Stavanger: arbeidsliv og rus, rusproblematikk i familier med skolebarn
• Øst: rus og psykiske lidelser
• Oslo: etniske minoriteter og oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom
• Sør: gravide og familier med små barn

Finn ditt regionale kompetansesenter

Kompetansesentrene blir raskt en viktig aktør, og allerede i 1996, blir Frid Hansen, som representerer Borgestadklinikken/KORUS sør, tildelt Rusfaglig pris for sitt arbeid med rus i et familieperspektiv. Året etter går prisen til psykologspesialist Kjell Dalan ved Nordlandsklinikken/KORUS nord.

Innsats og satsinger

Da de første fem årene har gått, blir sentrene også tildelt en sentral rolle innen forebygging.

I 1998/99 får de regionale KORUSene et nytt oppdrag og midler fra Sosial – og Helsedirektoratet for å gå i gang med kunnskapsbasert rusforebygging rettet inn mot skolen. Alle sentrene ansetter egne rusforebyggere, og det første nasjonale nettverket for rusforebygging i skolen blir etablert.

I øst, får KORUS i 2001 tildelt spillavhengighet som nytt spisskompetanseområde, og bidrar inn i regjeringens handlingsplan mot pengespillproblemer som legges fram i 2005. Samme år gir KORUS ut en selvhjelpsguide for spillavhengige som raskt må trykkes opp i et nytt opplag på 20 000.

KORUS får forespørsel om å lage en håndbok om rusforebygging, men gir tilbakemelding om at det er mer fornuftig å gjøre dette på det stadig voksende internettet. Nettsiden forebygging.no blir etablert, og er fortsatt en viktig kunnskapsbase den dag i dag.

Det opprettes også egne videreutdanninger. Ved Høgskolen i Narvik, involveres KORUS i et samarbeid om videreutdanning i rusforebyggende arbeid. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er KORUS med i driften av en videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid.

I denne perioden, etableres også undersøkelsen Føre Var, et system for å kartlegge og få oversikt over tilgjengelighet og bruk av rusmidler lokalt. Målet er å fange opp trender på et tidlig stadium og på den måten kunne gripe inn og iverksette mer effektive tiltak.

Det forebyggende undervisningsopplegget Kjentmann, rettet mot ansatte i skolen, starter også opp. Målet er å spre kunnskap om rus og gjøre skolens ansatte mer bevisst på temaet. Skolen skal reagere, ikke overreagere, og oppfølgingen av den enkelte elev skal være omsorgsfull og inkluderende.

2005-2015 Helsepolitisk reform og tverrfaglighet

Dette tiåret er preget av helsepolitisk reform. Rusfeltet blir en del av spesialisthelsetjenesten, og ansvaret blir overført til de regionale helseforetakene. Det snakkes om tverrfaglighet, tidlig innsats og brukermedvirkning.

I Stortingsmeldingen «Se meg! En helheltlig rusmiddelpolitikk», er det uttalte målet å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for individ, tredjepart og samfunn, og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Satsingen rettes særlig mot barn, unge, pårørende og personer med omfattende hjelpebehov.

De prioriterte områdene er forebygging og tidlig innsats, samhandling og tversektoriell innsats, økt kompetanse og bedre kvalitet i tjenestene, hjelp til tungt avhengige og reduksjon i overdosedødfall. Det påpekes også at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade.

En sentral aktør

KORUS blir løftet fram som en sentral aktør som skal bidra til å styrke kunnskapsbasert behandling og bidra til lokal forankring og samhandling mellom nasjonalt og kommunalt nivå. Vi skal gi opplæring og veiledning av ansatte i bruk av ulike forebyggingsmetoder, bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis i kommunene og delta i kartlegging av bruksmønstre.

Innsats og satsinger

Antall overdoser øker kraftig, og Norges første sprøyterom åpner i 2005. I 2014 blir den første nasjonale overdosestrategien lansert. Strategien løfter fram kampanjen Switch, der målet er å få en endring fra injisering til inhalering av rusmidler. Den livreddende nesesprayen nalokson skal bli mer tilgjengelig, og Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir et uttalt virkemiddel. Det legges også større vekt på brukermedvirkning og tiltak rettet mot pårørende.

Kommuner og fagmiljøer skal samarbeidet tettere. KORUS får en viktig rolle knyttet til veiledning, kunnskapsformidling, tilrettelegging av lokale overdoseforebyggene tiltak og opprettelse av egne læringsnettverk. Kompetansesentrene støtter med faglig bistand, utarbeidelse av lokale handlingsplaner, hjelp til å indentifisere lokale utfordringer og utvikling av tiltak.

I 2012, får metoden Motiverende samtale, som KORUS har jobbet med alt fra oppstarten, et nasjonalt veiledningssenter i Bergen. Her kan fagfolk få hjelp til å teste og videreutvikle sine ferdigheter.

Ungdata, landets kanskje viktigste kunnskapsgrunnlag om ungdoms liv, er i startgropa. Hittil har kunnskapen og datagrunnlaget knyttet til ungdoms oppvekst vært fragmentert. Flere kommuner har tidligere utført undersøkelser i samarbeid med sitt regionale KORUS. Noen har utført undersøkelser på egenhånd. Selv om mange av spørsmålene har hatt samme tematikk, har det manglet nasjonal koordinering og standardisering av data.

KORUS deltar også i utviklingen av tilbudet Tidlig inn, rettet mot gravide og småbarnsfamilier. Målet er å gi god og tidlig hjelp innen områdene rus, psykisk helse og vold. Tilbudet retter seg mot helsesykepleiere, jordmødre, fastleger og andre kommunalt ansatte som møter gravide og småbarnsforeldre. I programmet gis det opplæring i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk.

Etter hvert kommer Bedre tverrfaglig innsats (BTI) til. Løsningen er basert på en dansk modell og behovet melder seg etter at Helsetilsynet i 2008 gjennomfører et grundig tilsyn i 114 kommuner og finner at så mange som 90 har til dels alvorlige avvik når det gjelder tidig intervensjon og samarbeid overfor utsatte barn og unge.

KORUS får i oppdrag å følge opp og spre kunnskap om modellen. BTI skal bidra til bedre tidlig innsats, bedre samordning og bedre medvirkning. Målet er å sikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen av den enkelte. Målgruppen er gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til.

Hurtig Kartlegging og Handling (HKH), en metode som bidrar til å kartlegge utfordringer og jobbe fram gode løsninger på dem, blir utviklet i Bergen.

Det blir også tydelig at det er et økt behov for forebyggende rusarbeid på arbeidsplassen og i 2006, utvikler KORUS en modell for nettverk innen arbeidsliv og rus - alor. Dette er et faglig og praktisk rettet møtested der erfaringer kan løftes frem og deles.

2015 – 2025 Fra straff til helsehjelp

Det siste tiåret har vært preget av store endringer både i samfunnet og i rusfeltet. Bruken av illegale rusmidler har blitt mer differensiert. Ny teknologi har påvirket både rusmiddelbruk og tilgangen til hjelp. Samtidig har det å styrke kommunale tjenester og integrere innsatsen i folkehelsearbeidet blitt vektlagt. Debatten om rusreform og avkriminalisering dukker igjen opp, og vi ser i større grad hele mennesket. Det snakkes mye om psykososial oppfølging, ettervern og bolig.

Overdose

I 2019 kommer en ny nasjonal overdosestrategi. En stor grad av arbeidet fra den foreliggende strategien videreføres. Arbeid med ernæring og somatisk helse blir veklagt, og vi får også et større fokus på oppfølging etter ikke-dødelige overdoser. Det snakkes om stofftesting og et nasjonalt varslingssystem. KORUS får ansvar for å drifte og utvikle egne læringsnettverk for kommunene. Den årlige Lavterskelkonferansen blir etablert.

Arbeidet gir resultater, og i perioden ser vi en betydelig nedgang i antall overdoser på heroin. Samtidig stiger antall overdoser knyttet til sterke smertestillende. Strategien blir i 2025 erstattet av et sett med faglige råd for overdoseforebyggende arbeid i kommunen. Her blir overdosearbeidet i større grad knyttet opp mot det systematiske folkehelsearbeidet, og rutiner og risikoreduserende tiltak blir tydeliggjort. KORUS fortsetter arbeidet med kompetansestøtte og veiledning, kunnskap om overdoseforebyggene samtaler og arbeidet med verktøy som Brukerplan og Føre Var, som bidrar til å få oversikt over situasjonen.

Innsats og satsinger

FACT, et oppsøkende tverrfaglig tilbud rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer blir opprettet. Målet er å bidra til økt livskvalitet og bedre sosial fungering ved å tilpasse behandlingen til den enkeltes behov. Sakte men sikkert etableres det team over hele landet, og KORUS får en viktig rolle med å følge opp den enkelte kommune og bidra til at modellen blir brukt på riktig måte.

Ungdata, som nå har blitt en etablert undersøkelse, får en baby, og Ungdata junior, som ser på barn fra 5.-7. trinn, utformes i samarbeid mellom NOVA og KORUS.

Rus og vold - en kunnskapsmodul som skal bidra til at rus- og volsdproblematikk skal behandles samtidig blir utviklet i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), og KORUS bistår kommuner og spesialisthelsetjenesten med å ta modulene i bruk.

Eldre og rus

KORUS bidrar inn i arbeidet med utviklingen av nye faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet og utvikler flere e-læringsprogrammer om alt fra aldring og alkohol, til somatisk helse og rus.

Helsedirektoratet setter også i gang en tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid, og KORUS bistår med støtte til kunnskapsgrunnlag, medvirkningsprosesser, tiltaksutvikling og evaluering.

Kompetansesentrene har gjennom perioden vært pådrivere for sammenstilling og formidling av ny kunnskap, veiledning av praksisfeltet, og implementering av virksomme tiltak i kommunale og regionale tjenester.

KORUS blir en sentral aktør i arbeidet med overdoseforebygging, læringsnettverk, folkehelse og implementering av politikk og veiledere. Vi støtter kommunene og bidrar i arbeidet med å identifisere lokale utfordringer, utvikle handlingsplaner og tilby veiledning for å styrke det systematiske folkehelsearbeidet i rusfeltet.

Hva skjer framover?

Gjennom tre tiår har KORUS vært en avgjørende drivkraft for kunnskap, samarbeid og utvikling på rusfeltet.

Nå legger den nye forebyggings- og behandlingsreformen tydelige føringer for arbeidet som skal gjøres i rusfeltet de neste årene. For selv om dette har vært et satsningsområde over flere år er vi fortsatt ikke i mål. I reformen skriver regjeringen:

Det loves mer kunnskapsbasert forebyggings- og behandlingspraksis på tvers av sektor og tjenestenivå. Likebehandling, forsterket innsats mot overdoser, kunnskapsbasert forebyggende innsats, oppsøkende arbeid, bruker- pasient og pårørendeperspektivet og medikamentell behandling løftes fram som satsingsområder.

KORUS trekkes i stortingsmeldingen fram som en viktig aktør og bidragsyter i dette arbeidet:

«KORUSene har allerede viktig kompetanse og støttefunksjoner for kommunene og vil være viktige i det videre arbeidet med å gjøre forebyggingsarbeidet mer kunnskapsbasert»

Innsats og satsinger

Arbeidet for å redusere antall overdosedødsfall fortsetter med full kraft, og i tillegg til å bidra inn i arbeidet med de nye faglige rådene til kommunene, har KORUS nå fått egne overdosekoordinatorer i alle regioner.

KORUS legger ned en betydelig innsats for å gjøre kunnskapsbasert forebygging mer tilgjengelig. I samarbeid med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), utvikles og testes et nytt verktøy for bedre internasjonal rusforebygging. I et intervju med korus.no, uttaler Giovanna Campello, som leder forebygging, behandling og rehabiliteringsseksjonen i UNODC at:

– KORUS sin hjelp har vært avgjørende for oss i utvikling og testing av dette verktøyet, og prosessen hadde vært veldig annerledes uten deres kompetanse og kontaktnett ute i feltet. Strukturene og oppbyggingen av kompetansesentrene har hjulpet oss med å nå ut til de rette menneskene, samle inn relevant data og å skaffe ekstra informasjon der det har vært nødvendig.

Europeisk håndbok

I en forlengelse av arbeidt med kunnskapsbasert forebygging, bidrar kompentansentrene også med å oversette en europeisk håndbok om evidensbasert rusmiddelforebyggende arbeid til norsk, og tilbyr nå kurs for å spre kunnskapen.

KORUS får i tillegg ansvar for å utvikle nye føringer for oppsøkende arbeid rettet mot barn og unge. Dette er en solid og stor satsing, der målet er å tilby gode, ungdomsvennlige tjenester over hele landet.

For øyeblikket jobbes det også aktivt med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge der målet er å bidra til å begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre ved å få på plass kunnskapsbaserte verktøy og metodikk.

Behovet og etterspørselen etter «informasjon, erfaringsformidling og kompetanseheving», som ble løftet fram i det første magasinet som ble publisert i KORUS-regi er fortsatt stort. For selv om mye er oppnådd, er vi langt fra i mål.