Nå kan du lese EUPC-håndboken på norsk

En norsk versjon av EUPC, en europeisk håndbok om evidensbasert rusmiddelforebyggende arbeid, er nå tilgjengelig. Katrin Øien og Renate K. Vesterbekkmo fra KORUS midt har vært involvert i arbeidet med oversettelsen.

Portrettfoto av Renate Kleivhaug Vesterbekkmo med EUPC-oversettelsen
STYRKER FOREBYGGINGSKOMPETANSE: Frem til nå har deltakerne på KORUS midt sine EUPC-kurs vært avhengige av den engelske og svenske versjonen av håndboken. Renate Kleivhaug Vesterbekkmo mener at den norske oversettelsen vil bidra til å øke kompetansen innen rusforebyggende arbeid. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

Publisert: 13 mars 2025

Skrevet av: Vilde Dyrnes Ulriksen

– Vi håper at den norske oversettelsen tilgjengeliggjør stoffet bedre for oss her i Norge. Med den hjelpen vi har fått fra Renate og Katrin i KORUS midt til å kvalitetssikre oversettelsen, er vi sikre på at denne håndboken, som er laget med grunnlag i blant annet UNODCs internasjonale standarder for rusmiddelforebygging for europeiske forhold, også vil kunne stå seg i norsk kontekst. Vi håper at den økte tilgjengeligheten vil fremme implementering av evidensbaserte tilnærminger i forebygging, og bidra til avvikling av ineffektive metoder, forteller Øyvind Giæver, Avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet.

Han har ledet arbeidet med den norske oversettelsen av EUPC-håndboken, som gir opplæring til beslutningstakere, meningsbærere og politikere om de mest effektive og evidensbaserte tilnærmingene og intervensjonene innen rusmiddelforebygging. Renate K. Vesterbekkmo og Katrin Øien ved KORUS midt har bistått i arbeidet.

– EUPC er et nyttig verktøy for alle som jobber med forebygging. At håndboken nå er tilgjengelig på norsk, gjør det enklere å bruke EUPC som en felles kunnskapsplattform og styrke kompetansen innen rusmiddelforebyggende arbeid, sier Vesterbekkmo. Den norske oversettelsen lanseres på webinaret «Forebygging som virker» 3. april. Meld deg på her.

Klikk her for å laste ned EUPC-håndboken på norsk.

Hva er EUPC?  
  • European Drug Agency (EUDA) har utarbeidet et kurs og en håndbok i rusmiddelforebygging; European Prevention Curriculum (EUPC).
  • Formålet er å gi opplæring til beslutningstakere, opinionsdannere og policyutformere om de mest effektive og evidensbaserte tilnærmingene og intervensjonene innen rusmiddelforebygging.
  • KORUS midt tilbyr kurs basert på denne håndboken og andre kilder på evidensbasert kunnskap om forebygging. Kurset er utviklet av EUDA (tidligere EMCDDA).

Last ned håndboken på norsk her.

Evidensbasert rusmiddelforebygging

Giæver forteller om bakgrunnen for arbeidet:

– Helsedirektoratet fikk i 2023 i oppdrag å bidra til oppstart og utarbeiding av et nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med programmet er å «forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene som rusmiddelbruk kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging». Helsedirektoratet satte sammen en faggruppe med deltakelse fra FHI, KORUS og rusinfo.no, og en av anbefalingene de kom med i 2024 var at man i Norge i større grad må ta i bruk tiltak med god evidens. Her kommer EUPC inn.

– EUPC, eller rusforebyggingshåndboken, og kursene man kan ta med denne som pensum, gir kunnskap om og forståelse av de vitenskapelige prinsippene for forebygging. Den viser tydelig hva man ikke bør bruke penger på fordi det ikke vil ha noen effekt. KORUS midt holder kurs i dette for relevante aktører, og de var svært interessert i å få denne håndboken på norsk. Til nå har deres deltagere måttet lese den på engelsk eller svensk, fortsetter Giæver.

Portrettfoto av Øyvind Giæver
FREMME EN EVIDENSBASERT TILNÆRMING: – Vi håper at den økte tilgjengeligheten vil fremme implementering av evidensbaserte tilnærminger i forebygging, og bidra til avvikling av ineffektive metoder, forteller Øyvind Giæver, Avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet. (Foto: Dragana Njegic)

Siden mars 2024 har Renate og Katrin ved KORUS midt holdt kurs i EUPC. Kursene har fått gode tilbakemeldinger, men mangelen på en norsk oversettelse av håndboken har bydd på noen utfordringer.

– Etter å ha gjennomført flere kurs, oppdaget vi at mange av deltakerne foretrakk den svenske oversettelsen, mens vi brukte den engelske. Det førte til forvirring, særlig under gruppeoppgaver der håndboken er et viktig verktøy. Vi fikk også tilbakemeldinger på at det var uvant og utfordrende å lese engelsk faglitteratur. Vi ble derfor veldig glade da vi hørte at Helsedirektoratet ønsket å oversette boken, forteller Vesterbekkmo.

Det første utkastet til oversettelsen ble utarbeidet av et oversettelsesbyrå.

– Oversettelsesbyrået ga oss et godt utgangspunkt. Etter at deres utkast var klart, ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av meg, Katrin og to ansatte fra Helsedirektoratet. Vi jobbet inngående med å kvalitetssikre og videreutvikle oversettelsen for å sikre at den formidler budskapet på en tydelig og faglig presis måte, forklarer Vesterbekkmo.

Ord til hodebry

– Arbeidet med oversettelsen har vært utrolig lærerikt og tidvis utfordrende, sier Vesterbekkmo. Utfordringen har handlet om at ikke alle engelske begreper lett lar seg oversette til norsk.

– Det er mye fagterminologi som ikke nødvendigvis går an å oversette direkte fra verken engelsk eller svensk. Det er mange ord og uttrykk vi har gått flere runder på for at de skal få den rette betydningen i en norsk kontekst. Samtidig har vi dessverre måttet beholde noen engelske ord - som «policy». Det er et ord som har mange betydninger, og det er vanskelig å finne ett dekkende ord på norsk. Det er også et ord som har satt seg i det norske språk, i alle fall på dette fagområdet, forteller Giæver.

– Det engelske språket har mange flere ord og uttrykk enn det vi har i Norge. For eksempel blir det vanskelig der teksten skiller mellom ordene «addiction» og «dependent». I norsk faglitteratur bruker vi stort sett bare ordet «avhengighet». Ord kan virke så enkle, men når man virkelig setter seg ned og jobber grundig med en tekst så er det vanskeligere enn man tror. Ett annet ord jeg gikk noen runder med var «community». Det er fort å konkludere med at «lokalsamfunn» må være den rette oversettelsen, men det passer ikke alltid med konteksten, sier Vesterbekkmo.

Veien videre

Utover oversettelse av språk, har dere gjort noen andre endringer for å tilpasse håndboken til norske forhold?

– Vi har prøvd å holde oss mest mulig til originalen i denne omgang, men vi ser for oss at det vil kunne komme noen vedlegg til håndboken etter hvert som det nasjonale programmet får innhentet ny kunnskap om hvordan ulike tilnærminger fungerer i Norge, sier Giæver.

Last ned EUPC-håndboken på norsk