Fra særomsorg til næromsorg

KORUS sin satsing på kunnskap, kurs og veiledning har vært avgjørende i arbeidet med å styrke kompetansen til de som jobber med rusproblematikk i kommunene, mener tidligere virksomhetsleder i nord, Bjørn Bremer.

I 1991 kom Stortingsmelding 69 Tiltak for rusmiddelmisbrukere, som skulle bety alt for opprettelsen av det som i dag er KORUS.

Her understrekes det at det er kommunene som til enhver tid har ansvar for rusmiddelmisbrukere, og at det er viktig å styrke kompetansen til de som jobber med rusmiddelproblematikk i kommunene.

Bremer var den gang klinikkdirektør for Nordlandklinikken og hadde lenge jobbet for at rusfeltet skulle sees på med et annet blikk.

– Denne dreiningen fra politisk hold, var noe vi hadde jobbet for siden midten av 1980-tallet. Vi hadde et tett samarbeid med Nordland fylkeskommune og forsker Dag Ofstad ved Nord universitet. Målet var at hjelpen skulle gis nærmest mulig hjemmet, familien og arbeidsplassen.

Allerede den gang hadde de en egen undervisningsleder. De hadde også utviklet et 100-timers gratiskurs i rusarbeid, som var rettet mot kommuneansatte som jobbet med rusmiddelavhengige.

Livet leves i kommunen

– Vi hadde et sterkt fagmiljø, der alle jobbet etter samme forståelse – at rusmiddelavhengighet er et samfunnsproblem. Den rusmiddelavhengige bor i kommunen. Derfor må det være et sterkt samarbeid mellom rusinstitusjon og hjemkommunen, sier Bremer.

– Når vi hadde pasienter til behandling på vår institusjon, skulle det alltid være et tett samarbeid med hjemkommunen. Det var viktig å sikre at brukeren kom tilbake til et nettverk av jobb, familie. Til et liv. Fra særomsorg til næromsorg var for oss ikke bare et begrep, men noe vi aktivt jobbet etter, forteller han.

Spissområdene

Da kompetansesenternettverket ble etablert, ble de tildelt hvert sitt område de skulle ha spesielt god kunnskap på, såkalte «spissområder».

Kompetansesenteret ved Nordlandsklinikken fikk først i oppgave å utvikle kompetanse rettet mot den samiske befolkningen og minoritetskultur.

– Det tok ikke lang tid før vi skjønte at det var en heller umulig oppgave å gjennomføre i praksis. Utvikling av rusfaglig kompetanse i samiske områder må foregå nettopp der, i egen kultur av fagfolk som kjenner, forstår og respekterer kulturen. Vi valgte i stedet å hjelpe til med å bygge opp fagmiljøet ved Finnmarksklinikken. Dette var et stykke arbeid som vår kollega, spesialpsykolog Kjell Dalan, mottok Fagrådets Pris for godt rusfaglig arbeid for, som den andre i historien. Klart vi var stolte! smiler Bremer.

Etter hvert ble «Gruppeterapi» tildelt som spisskompetanseområde. Også her foregikk det et rivende utviklingsarbeid, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt – i samarbeid med fagmiljø i Toronto i Canada.

Dette resulterte blant annet i produksjon av en undervisningsfilm med manual som ble brukt i undervisningen landet over, og denne finnes også tekstet på engelsk.

Formidling er avgjørende

Og nettopp formidlingen og det å spre informasjonen ut ble viktig for Bremer. Som han sier:

– Hva hjelper det at vi har mye kunnskap, og kan tilby både kurs og veiledning hvis ingen vet om det.

Derfor var stillingen som kommunikasjonsrådgiver en av de første som ble utlyst.

– Formidling er avgjørende. Vi ga ut fagmagasinet SPOR allerede i 1996, og før det hadde undervisningsledernettverket et informasjonsblad som het Nyvågar. Senere etablerte vi det nasjonale magasinet Apropos Rus, forteller Bremer.

Da internett kom

Ett annet stykke arbeid Bremer den dag i dag er stolt av, er etableringen av nettstedet forebygging.no.

– I år 2000 var det ikke alle som trodde at internett hadde kommet for å bli. Og vi ble egentlig bedt om å lage en helt vanlig bok. Men vi hadde et sterkt teknologisk fagmiljø i Narvik, og en kreativ og proaktiv redaktør i Vegard Schancke, som tenkte annerledes. Dermed ble det etablert en nasjonal kunnskapsbase og et tidsskrift for helsefremmende og rusforebyggende arbeid på nett. Det er ikke alle nettsteder som har overlevd i 25 år, som fortsatt er i utvikling og som fortsatt leverer så høy kvalitet, sier Bremer.

Stadig fremoverlent

Bjørn Bremer kan altså fornøyd lene seg tilbake og se på at mange av de utviklingsarbeidene han var med på å starte ved KORUS nord fortsatt lever i beste velgående.

Men selv om han nå er 71 år, er det ingen grunn til ikke å fortsatt utvikle seg: Bremer er fremdeles i full jobb, som daglig leder for den frivillige organisasjonen Fremtidens helsetjenester, som blant annet arrangerer nasjonale helsekonferanser i Narvik.

Privat kan han nå også titulere seg som flatbrødbaker. Konseptet er såpass seriøst at han og sønnen til høsten er å finne på Matfestivalen i Narvik.