Snakker varmt om mennesker

Carina har snakket om rusfeltet i 30 år. Med språket som verktøy har hun jobbet for å løfte fagfeltet og bidra til økt inkludering og respekt.

– Da jeg første gang troppet opp til intervju hos KORUS nord satt jeg i ammetåka med en baby i bærebag og ble intervjuet av intet mindre enn fire menn på 40-pluss, det var kjempeskummelt, forteller Carina Kaljord.

Med bakgrunn som journalist i NRK og lokalavis, hadde hun klare tanker om behovet for å åpne opp et område hun oppfattet som lukket og lite tilgjengelig.

– Det jeg ønsket var å være med på å gjøre en forskjell. I eget arbeid som journalist hadde jeg opplevd institusjonene, organisasjonene, forskningen og ansatte i dette feltet som veldig lukket. Det kom for lite informasjon ut.

Spesielt var det en dokumentarserie på TV som hadde brent seg fast i minnet og som gjorde mye for ønsket om å bidra til å gjøre noe.

– NRK kjørte på den tiden en serie om barn som var blitt skadd på grunn av mors rusbruk i svangerskapet. Jeg husker spesielt at de viste et nyfødt barn med abstinenser, og det var så grusomt å se på. Jeg kom inn i denne verdenen med disse bildene i hodet og med en tanke om at dette kan vi gjøre noe med. Dette er det mulig å unngå. Vi kan faktisk være med på å bidra til at det ikke blir født flere barn med russkader i Norge, sier Carina.

Ble lagt merke til

Carinas første oppgave ble å lansere Spor, et magasin fra KORUS nord som løftet fram fagpersoner, forskning, verktøy og debatt fra rusfeltet.

Det ble lagt merke til, og da alle de syv KORUSene gikk sammen om en felles publikasjon, Nyvågar, ble hun etter hvert hanket inn som redaktør.

– Nyvågar var det første informasjonsmagasinet alle sentrene samarbeidet om, og gav oversikt over områdene de ulike sentrene hadde spisskompetanse på. Det var starten på arbeidet for å gjøre kunnskapen og kompetansen KORUS sitter med synlig, kjent og tilgjengelig for flere, sier Carina.

Nyvågar ble siden erstattet av Apropos rus, som tok prosessen enda noen skritt videre.

– Jeg er virkelig kjempestolt over hva vi fikk til med Apropos rus. For da klarte vi å lage et moderne fagmagasin, med stilig layout, fine bilder og ikke minst godt innhold. Vi hadde et opplag på rundt 7000 og det er mye for et såpass smalt magasin. To år på rad var vi på listen blant de beste fagmagasinene i landet i konkurranse med store magasiner med mye midler og penger. Vi hadde ikke penger. Dette var basert på idealisme og dugnadsånd, der alle KORUSene bidro med kompetente folk til å sitte i redaksjonen, sier Carina.

Dessverre førte mangel på midler og en målsetting om å satse mer på nettbasert informasjon til at magasinet på midten av 2000-tallet ble nedlagt. En periode ble informasjon fra kompetansesentrene publisert i en egen seksjon av magasinet Rus og samfunn, før en ny publikasjon som fikk navnet Rusfag ble lansert. Rusfag bestod av både et reportasjemagasin og en årlig artikkelsamling fra fagrådgiverne.

– Her fikk vi på plass en informasjonskanal som hadde noe for alle, både et litt «folkelig» magasin som godt kunne ligge framme blant bladene på tannlegekontoret og en artikkelsamling for de som ønsket å dykke litt dypere, forklarer Carina.

En opplevelse av avstand

En av de største endringene Carina ha sett i perioden hun har jobbet med synlighet og kommunikasjon i KORUS, er utviklingen av språket.

– Da jeg startet synes jeg vi hadde en språkbruk som skapte avstand. Det var litt ovenfra og ned. Vi var flinke til å distansere oss. Å gjøre noe med dette har vært et mål for meg. Vi skal behandle folk vi møter med respekt, ikke minst når vi skriver om dem. Vi som jobber med kommunikasjon må sørge for å være i forkant her, og bruke et varmt, inkluderende og respektfullt språk, sier Carina, som også er opptatt av å gjøre informasjonen vi går ut med mest mulig tilgjengelig.

– Jeg har jobbet med mye forskere, professorer og andre dyktige fagfolk, og noen ganger kan det jo selvsagt oppleves som at vi kommer fra to forskjellige verdener. Samtidig har vi samme målet – å nå ut med den kunnskapen og kompetansen vi sitter på. Så lenge fagligheten er ivaretatt, går det an å være både presis og folkelig samtidig. Derfor mener jeg vi som kommunikatører alltid må tørre å spørre når det er noe vi ikke helt skjønner og alltid be den vi snakker med om å hjelpe oss med å finne ord og formuleringer som gjør at de i andre enden forstår hva vi snakker om.

Informasjon på et sølvfat

Siden Carina startet som den aller første ansatte med ansvar for kommunikasjon i KORUS for 30 år siden, har rusfeltet og måten vi snakker om det på vært i kontinuerlig utvikling. Kanalvalget for kommunikasjon har også vært i endring, og i 2023 lanserte sentrene for første gang en felles nettside på korus.no.

Det er Carina overbevist om at målgruppene der ute nyter godt av.

– Med korus.no har vi opprettet en arena for formidling av fagstoff der vi kan nå ut til alle. Der vi både kan vise fram våre kolleger, fagfeltet, fagligheten og kunnskapen. Vi har alt på et sølvfat til våre kommuner. Jeg synes jo resultatet har blitt kjempebra og dette er noe vi har fått til takket være ledere som hele tiden har sett viktigheten av å jobbe sammen og å få den kompetansen vi sitter på ut til flest mulig.

Samtidig er kommunikasjonsveteranen tydelig på at det ikke er noen grunn til å hvile på laurbærene, men hele tiden jobbe for å forstå både fagfeltet og målgruppenes behov.

– Jeg tror det er nettopp der vi som kompetansesentre har en styrke. Vi sitter med mye kunnskap, men er samtidig ydmyke for situasjonen kommunene står i. Når vi er ute må vi alltid lytte, få oversikt over hvilke ressurser de har å spille på og spørre dem hva vi kan bidra med. Hva kan vi gjøre for at det skal bli lettere å jobbe innen dette feltet i den enkelte kommune? sier Carina, som til tross for 30 år i kommunikasjonsstolen hos KORUS fortsatt gleder seg til å gå på jobb.

– Hvis i kan snakke om en drivkraft, så må jeg helt klart si folkene. Alle de jeg har møtt i KORUS-verdenen er en eller annen form for idealister som brenner for faget sitt. De brenner for å bidra. De brenner for at kommunene skal ta de virksomme verktøyene i bruk. Som kommunikasjonsfolk, er vår jobb å hjelpe fagfolkene våre med å nå ut med disse verktøyene og all den kunnskapen de sitter på. Jeg har alltid tenkt at den dagen jeg begynner å kjede meg på jobb, da finner jeg på noe annet. Jeg er her fortsatt og gleder meg til å gå på jobb hver dag, avslutter Carina.