Velkommen til KORUS nord

Totalt var ca. 50 fagfok fra åtte ulike kommuner i Nord-Troms samlet i Kåfjord denne uken. KORUS nord var arrangør av den to-dagers fagsamlingen der Ungdata-resultatene fra 2024 ble løftet fram.

Den 28. januar inviterer forebygging.no til boklansering i Oslo, i samarbeid med Cappelen Damm forlag. Temaet er sosial ulikhet, der ulike fagfelt har bidratt med tekstene.

Han var et etterlengtet barn, Andreas, da han kom til verden 2. juledag. Det sky, litt forsiktige smilet gikk rett i hjertet til alle som ble kjent med han.  Andreas forgudet sin lillesøster Caroline, og hadde foreldre som alltid var der. Likevel ble det rusen som vant. Andreas ble bare 35 år.

I 2023 var det i Norge 370 narkotikautløste dødsfall. Dette er det høyeste antallet siden 2001, viser tall fra Dødsårsaksregisteret. Dødsfallene rammer hardt. Ikke bare rammes de som dør, men også de som er rundt. De som har vært pårørende, og som nå blir etterlatte.

I 2024 har 14 kommuner i Finnmark gjennomført Ungdataundersøkelsen på mellom- og ungdomstrinnet, samt i alle skolene på videregående nivå. I september skal resultatene presenteres på en fagsamling i regi av KORUS nord og vertskommunen Hammerfest.

Senja kommune er en av 35 kommuner i Troms og Finnmark som i år har deltatt i Ungdata. Totalt har hele 18 000 barn og unge i de to fylkene svart på undersøkelsen. Interessen fra fagfolk er stor når de ferske resultatene skal presenteres på en to-dagers fagsamling på Finnsnes 12. og 13. juni.

At ungdom skal få oppleve trivsel, inkludering og mestring er hovedmålet i folkehelsearbeidet i Værøy kommune. Dette skal skje gjennom deltakelse i felles aktiviteter, i prosjektet «Oss sammen», der også unge fra Røst kommune inviteres til flere av samlingene.

Å miste noen brått og uventet er alltid et sjokk. Da står som regel kommunens kriseteam klar til å bistå de etterlatte. Slik er det ikke ved narkotikadødsfall.

Skal vi servere alkohol på jobbmiddager? Er det inkluderende eller ekskluderende å legge opp til fredagspils med kollegaer? Bør alle arbeidsplasser ha egne kjøreregler for alkohol og drikking?

Tromsø kommune har lenge jobbet målrettet med ungdomsmedvirkning. Gjennom en ny prosedyre for arbeidet med Ungdata, ønsker de å sikre reell medvirkning hver gang undersøkelsen gjennomføres.

– Vi trenger absolutt mer kunnskap om bruken av alkohol og vanedannende legemidler. Alkoholkonsumet har jo økt i hele befolkningen de siste tiårene, også blant de eldre. Derfor bør vi i større grad tenke forebygging og sette inn tiltak tidligere for eldre mennesker.

Hele 35 kommuner i Troms og Finnmark fylke er nå i gang med gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. – Dette virker som en veldig bra undersøkelse, hvor vi får vite mer om hvordan vi unge har det også utenfor skolen. Vi gleder oss til å komme i gang!

Snart vil regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. – Dette er vår måte å vise at vi vil fremme forståelsen for samene, både omkring de utfordringer som finnes, men også ressursene som er i denne befolkningsgruppen.

Skal vi lykkes med å fange opp og hjelpe ungdommer med et begynnende rusproblem, må vi sette av nok ressurser. - Også i skolen må vi ha tid til å spørre og til å ta imot fortellingene til disse ungdommene, sier sosialpedagogisk rådgiver ved Grønnåsen skole i Tromsø.

De siste årene har 55 kommuner i Nord-Norge gjennomført Tidlig inn-programmet. – Målet vårt er at alle gravide, deres partner og småbarnsforeldre, også i Nord-Norge, skal bli møtt av fagpersoner som har tilstrekkelig trygghet til å spørre om alkohol, sier de ansvarlige fra KORUS nord.

Rusbildet blant dagens unge er fylt av mange motsetninger, men rusforsker Willy Pedersen understreker at alkohol fortsatt er vårt viktigste rusmiddel. Nå lanserer han konkrete rusvettregler, som de unge bør få med seg på fest.

- En slik fagdag skaper absolutt økt bevissthet rundt bruk av rusmidler tilknyttet jobben. Hvis en ikke tør å ta denne diskusjonen, vil det være stort sprik i arbeidstakernes meninger om hvor og når det kan drikkes i jobbrelaterte sammenhenger.

Gjennom flykningstømmen fra Ukraina har spørsmålet om å ivareta mennesker som har vært på flukt, blitt løftet opp på dagsorden. Mange av flykningene er barn og unge, og de har med seg tung bagasje etter en svært belastende tid. Er norske kommuner forberedt på å hjelpe disse barna?