Solide avtrykk

Solveig Storbækken har jobbet i KORUS nesten siden starten for 30 år siden. Nybrottsarbeid, kunnskapsbasert forståelse og tilstedeværelse for kommunene har hele tiden stått i sentrum.

Et av de mange tilbudene og verktøyene Solveig har fått delta i oppbyggingen av og følge, er Motiverende samtale (MI). At sidene med verktøy, beskrivelse av metoden og invitasjoner til kurs i dag er en av de best besøke områdene på nettsiden kours.no overrasker henne ikke.

– Motiverende samtale var og er en samtalemetode som har effekt, noe som er solid dokumentert gjennom forskning. Metoden er faktisk utviklet i Bergen, ved det som da het Hjellestadklinikken, forteller Storbækken, som nå jobber som leder i KORUS Bergen.

Ifølge William R. Miller, mannen bak metoden, ble MI utviklet mens han veiledet nyutdannede psykologer som stilte kritiske spørsmål til hvordan behandling av rusmiddelpasienter foregikk den gang.

– Da kompetansesentrene var i sin spede oppstart hadde vi fagfolk som for eksempel psykolog Tom Barth, Peter Prescott og Tore Børtveit som ivret veldig for å spre MI. Disse holdt kurs både nasjonalt og i Skandinavia. Opp gjennom årene har vi bygget opp et nasjonalt nettverk av fagfolk internt i KORUS, som sprer bruken av verktøyet videre i sine respektive regioner.

På oppdrag fra Helsedirektoratet, opprettet KOURS Bergen i 2012 også et nasjonalt veiledningssenter for MI-analyse, der fagfolk rundt om i landet få testet sine ferdigheter og videreutvikle disse.

Kvinner og rus

Det var imidlertid kvinner og rus som var det første nasjonale spisskompetanseområdet ved KORUS Bergen. I Stortingsmelding 69, «Tiltak for rusmiddelmisbrukere», ble det påpekt at både det kliniske fagmiljøet og forskningsmiljøer innen russektoren i all hovedsak hadde menn med rusmiddelproblemer som utgangspunkt. Forskningsresultater der alle deltakerne var menn, ble ofte presentert som gyldige for begge kjønn. Behandlingstilbudene var tilpasset menns behov, med menns livstema som fokus i behandlingen.

– Det var få kvinner som søkte seg inn til rusbehandling på disse premissene, sier Storbækken. På denne tiden var kompetansesenteret tettere på det kliniske miljøet. Behandlingsinstitusjonen Stiftelsen Bergensklinikkene hadde allerede da et eget kvinneteam. Vi som kompetansesenter dro stor nytte av et treårig forskningsprogram om kvinner og rus, støttet av Norges Forskningsråd. Psykologene Elin Wormnes og Kari Lossius var sentrale i dette arbeidet, som ble ledet av psykologspesialist Arvid Skutle.

– Hvordan er fokuset på kjønnsdelt behandling i dag?

– Etter at Bergensklinikkene ble en del av Helse Bergen og avdeling for rusmedisin, har vi fortsatt med kjønnsdelt behandling. Det betyr at kunnskap utviklet gjennom mange år fortsatt er godt ivaretatt, sier Storbækken.

Skal være til nytte

– Vi må aldri glemme at det er kommunene som er selve navet for KORUS, understreker Solveig Storbækken.

Hun er opptatt av at KORUS skal bidra til tjenesteutvikling og hele tiden evaluere og etterprøve innsatsen sin.

Kommunenes behov

Utviklingen av ulike innsatser og tilbud fra KORUS har siden starten vært tuftet på behovene til ansatte i kommunene.

– Vi må aldri glemme at det er kommunene som er selve navet for KORUS, understreker Storbækken.

Ett av verktøyene som KORUS har utviklet sammen med andre kompetansemiljøer er Tidlig Inn, som Storbækken var med på utviklingen av siden 2008.

– Tidlig Inn er kort fortalt et opplæringsprogram for fagpersoner i kommunene som jobber med gravide og småbarnsforeldre med utfordringer knyttet til rus, psykisk helse og vold i nære relasjoner. Programmet er modulbasert med seks kursdager, der veiledning av fagpersonene som kartlegger gravide og småbarnsforeldre inngår i programmet.

– De siste 12 årene har KORUS også gitt opplæring i Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI. Dette er en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til.

Rivende utvikling

Etter å ha jobbet i KORUS Bergen i snart 30 år, gleder Storbækken seg over den rivende faglige utviklingen når det gjelder å tilby kunnskapsbasert praksis.

– Målet er hele tiden at vi skal være til nytte for kommunene og bidra til at det skjer en tjenesteutvikling. Etter hvert har vi nå utviklet ulike evalueringsredskaper som vi kan bruke til å etterprøve ulike innsatser. Derfor vet vi en god del om hva ansatte i kommunene sitter igjen med, og om det vi tilbyr bidrar til utvikling av tjenestene og endring av praksis. Det neste er å undersøke brukernes vurdering av ulike innsatser. KORUS midt har allerede i noen år gjennomført brukerundersøkelse nasjonalt. Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder å evaluere hvordan brukerne oppfatter de ulike innsatser som blir tatt i bruk i kommunene.

Storbækken mener at KORUS fortsatt har en del å gå på når det gjelder brukermedvirkning, selv om det er en bedring også her.

– Som leder er jeg opptatt av å lytte til brukerne. Vi har et eget Erfaringsforum som møtes jevnlig, hvor vi har brukere med i alle innsatser. Dersom det ikke er brukere med, skal dette begrunnes. Og endelig har vi også ått fansatt vår første erfaringskonsulent.

Samarbeid styrker

– Hva er det mest spennende med å jobbe i KORUS?

– For min del har allsidigheten og å hele tiden kunne være med å utvikle nye innsatser og nye måter å jobbe på, vært det mest spennende med jobben. Og så syns jeg at alle KORUSene de siste årene har blitt veldig, veldig gode til å samarbeide og dele kunnskap på kryss og tvers. Det gjør arbeidet både mer morsomt og mer nyttig for kommunene, avslutter Solveig Storbækken.