Etterlatte ønsker støtte

– Rusrelatert død er i mange tilfeller enormt traumatiserende for de etterlatte, og kan være spesielt vanskelig å bearbeide. Mange forteller at de er blitt møtt med fordommer og stigma, og at de ikke har mottatt tilstrekkelig støtte og hjelp fra hjelpeapparatet, sier June Rondestvedt og Johanne Punsvik ved KORUS nord. 

Etterlatte har rett på krisehjelp og det er kommunene som skal sørge for nødvendig psykososial hjelp og oppfølging i en akutt situasjon. Kommunene bør tilby nødvendig hjelp til etterlatte etter overdosedødsfall, og helsepersonell som kommer i kontakt med etterlatte bør ha en aktiv og oppsøkende tilnærming. Kriseteam bør involveres der dette eksisterer. Disse føringene finnes i pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet.

Store forskjeller

– Dessverre er det nok store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvilken oppfølging som tilbys, sier Rondestvedt.

Hun mener det er svært viktig for de som har mistet sin nære at kommunene har planer for hvordan de kan ivareta de etterlatte etter rusrelatert død på en best mulig måte.

– I dette arbeidet er det viktig at det tydeliggjøres hvem som har ansvaret for hva, og hva oppfølgingen skal innebære, sier Rondestvedt.

For mange er det ikke tilfredsstillende med en telefon fra kriseteamet i akutt fase. Mange etterlatte har behov for mer enn dette. I en akutt livskrise er man ikke nødvendigvis mottakelig for å ta imot hjelp. Derfor er det viktig å ta kontakt flere ganger og med individuelt tilpasset tilbud. Noen trenger samtaler og oppfølging over tid.

Systematisk pårørendemedvirkning

– Problematisk rusmiddelbruk og avhengighet er ikke bare en utfordring for personen som bruker det, men også for alle som står personen nær, sier Punsvik.

– Vi ved KORUS nord er opptatt av pårørende og etterlatte i vårt arbeid, og vi kan bidra med kunnskap om tematikken og til å styrke systematisk pårørendestøtte og -medvirkning i tjenestene, avslutter Punsvik.