Motiverende samtale: strategier

Underveis i en MI-samtale er det hensiktsmessig å bruke ulike strategier for å lede samtalen i den retningen hjelper og personen har blitt enige om å gå. Her kan du lære mer.

I MI er holdningssettet bakenforliggende i alt vi gjør. Vi bruker de fire kommunikasjonsferdighetene, og vi har strategier vi kan benytte til ulike formål.

Det kan for eksempel være behov for strategier når

det skal settes fokus i en samtale
hjelper ønsker å utforske motivasjon
det er behov for å jobbe med ambivalens
hjelper vil bevisstgjøre og styrke personens iboende ressurser og verdier
det er behov for å nedtone vedlikeholdssnakk og bevare en god relasjon.

Veivalg: Agenda

Denne strategien kan være nyttig dersom det er mange tema som er aktuelle med tanke på å hjelpe personen i retning av endring.

Her kan man for eksempel lage et bobleark, der man tegner opp flere sirkler på et ark eller en tavle, eller en meny med oversikt over temaene som kan være relevante.

Personen kan også tilføye tema dersom det er aktuelt. Det bestemmes i fellesskap hvilket tema som skal snakkes om først.

Illustrasjon av boblekart med tekstene helse, familie, økonomi, venner og rus i tillegg til en tom boble. — VELGE VEI: Et bobleark kan være nyttig å bruke når man skal avgjøre hvilke tema som kan være relevante.

Skalering

Denne strategien er nyttig når hjelper ønsker å utforske motivasjonen for endring. Hjelper utforsker hvor viktig endringen er for personen og for personens mestringstro.

Mestringstro og viktighet er to dimensjoner som ligger til grunn for motivasjon. Ved å bruke skalering får hjelper informasjon om hvilken del av motivasjonen som trenger ekstra fokus i samtalen.

Spørsmål som utforsker viktighet

Hjelper spør: «På en skala fra 0 til 10, hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen?» Når personen svarer et tall på skalaen, spør hjelper hvorfor personen ikke valgte et lavere tall. Hvis svaret er 5, kan hjelper spørre: «Hva gjør at du svarer 5 og ikke 3?» Ved å stille spørsmålene på denne måten, vil personen respondere med endringssnakk fremfor vedlikeholdssnakk.

Spørsmål som utforsker mestringstro

Når hjelper ønsker å utforske mestringstro, kan spørsmålene utformes på en tilsvarende måte. Hjelper kan for eksempel spørre: «På en skala fra 0 til 10, hvor stor tro har du på at du klarer å gjennomføre denne endringen?» Deretter følger man opp med å spørre om årsaken til at personen ikke svarte med et lavere tall.

Et lavt tall på skalaen

Dersom personen oppgir et veldig lavt tall på skalaen, for eksempel 0 eller 1, kan hjelper stille følgende spørsmål: «Hva skal til for at du vil kunne svare et høyere tall?» Ved å spørre på denne måten, vil personen mest sannsynlig respondere med endringssnakk.

Ambivalensutforskning

Ambivalens er noe vi alle opplever i større eller mindre grad, avhengig av hvilket valg som skal tas eller endring som skal gjøres. «Jeg vil, og jeg vil ikke». Det er en sameksistens av to motstridende følelser/ønsker/holdninger.

Ambivalensutforskning er nyttig når personen har motstridende følelser knyttet til det å gjøre en endring, eller dersom personen ikke har en problemforståelse. Ambivalensutforskning kan være relasjonsbyggende ved at personen får snakke om utfordringene knyttet til å gjøre en endring.

Kan ha motsatt effekt

Det er imidlertid delte meninger om bruk av ambivalensutforskning. Forskning viser nemlig at å utforske vedlikeholdssnakk kan ha en motsatt effekt på endringsarbeidet. Skal man bruke ambivalensutforskning, er det viktig å bevege seg videre fra vedlikeholdssnakket, over til endringssnakket og mot endringsmålet som er satt.

Eksempler på spørsmål

Hjelper kan i en ambivalensutforskning om for eksempel røykeslutt, stille følgende spørsmål:

«Hva er fordelen med å røyke?»
«Hva er ulempen med å røyke?»
«Dersom du hadde sluttet å røyke, hvilke ulemper ville det medført?»
«Dersom du hadde sluttet å røyke, hvilke fordeler ville det medført?»

Hjelper oppsummerer til slutt svarene og avslutter med endringssnakk.

Når man må være nøytral

Personen kan også ha ambivalens knyttet til problemstillinger som man som hjelper skal forholde seg nøytral til, for eksempel abort eller skilsmisse. Hjelper kan her være behjelpelig med å «prate igjennom» begge sider, med nøytrale oppsummeringer av hver side.

Utforske verdier og diskrepans

Denne strategien er nyttig i arbeidet med å styrke motivasjon for endring. Å utforske verdier kan være en ressurs inn i samtalen, og det kan bidra til en åpen og utforskende samtale.

Når hjelper utforsker personens verdier, vil det kunne bevisstgjøre personen på hvilke verdier som er viktige i eget liv. I tillegg vil personen bevisstgjøres på en eventuell diskrepans (forskjell) mellom egne verdier og atferd.

Et eksempel på dette kan være en ungdom som skulker mye, og som samtidig ønsker seg en godt betalt jobb på sikt. Her sammenfaller ikke atferden med verdiene. Denne diskrepansen kan bidra til å øke ungdommens motivasjon for endring.

UTU – Utforsk, Tilby/Tilfør, Utforsk

Denne strategien er nyttig dersom hjelper ønsker å fortelle om muligheter, gi råd eller dele informasjon om et tema. Da er det viktig å prøve å holde igjen og forsøke å bremse den såkalte hjelperefleksen.

Dette er hjelperefleksen

Hjelperefleksen er en instinktiv og sterk trang til å fikse, rydde opp og få orden på personens utfordringer.
Hjelperefleksen kommer fra et godt sted, men kan virke mot sin hensikt ved at personen begynner å argumentere for, og forsvare det å ikke gjøre en endring.
Hjelperefleksen kan forsterker vedlikeholdssnakket og alle grunnene til ikke å gjøre en endring.
Hjelperefleksen kan i tillegg bidra til at relasjonen svekkes. Dette kaller vi disharmoni mellom personen og hjelper.

Det er viktig å «sitte på hendene» som hjelper, ikke komme med råd personen ikke har bedt om eller informasjon vedkommende allerede kan, og la personen komme frem til løsningene selv.

I stedet for å forsøke å fikse og rydde opp bør man gjøre en UTU. Dette gjøres ved at hjelper først utforsker hva personen allerede vet om det aktuelle temaet, deretter ber hjelper om lov til å komme med råd eller utfyllende informasjon. Dersom personen svarer ja, så tilfører hjelper informasjonen/rådet. Til slutt utforsker hjelper hva personen tenker om det som er sagt.

Ved å bruke UTU blir personens autonomi ivaretatt, i tillegg til at relasjonen og samarbeidet styrkes. Personen slipper også å få informasjon den allerede kan, eller få råd den ikke har bedt om.