Motiverende samtale: kommunikasjonsferdigheter

Vi har fire kommunikasjonsferdigheter i MI: spørsmål, refleksjoner, bekreftelser og oppsummeringer. Her kan du lære mer.

DENNE SIDEN ER UNDER UTVIKLING

Kommunikasjonsferdighetene og holdningssettet i MI henger tett sammen og støtter opp om hverandre. Ved å bruke disse som utgangspunkt inviterer vi til en samarbeidende stil når vi jobber med å få frem personens motivasjon for endring. Oppmerksomheten rettes mot personens forståelse av seg selv, sine problemer og muligheter.

Åpne spørsmål

I en MI samtale ønsker vi å ha en utforskende og ikke dømmende stil. De åpne spørsmålene bidrar til dette. Åpne spørsmål har ikke et gitt svar, men inviterer til at personen utdyper sine opplevelser, tanker og synspunkter.

Ved bruker åpne spørsmål, bidrar vi til dialog og støtter opp under viktige holdninger som autonomi, empowerment og at vi i samarbeidet er likeverdige parter.

Åpne spørsmål innledes med spørreord som «Hva», «Hvordan», og «På hvilken måte».

Eksempel på åpent spørsmål

– Hvis du skulle foreta en endring, hva ville du i så fall gjøre?

Lukkede spørsmål

Lukkede spørsmål kan gi mer avgrensede svarmuligheter som ja, nei og vet ikke. I noen situasjoner har vi behov for raske avklaringer og det er mindre viktig å få til en dialog. Da trenger vi de lukkede spørsmålene.

De starter som regel med verb:

Har du?
Vil du?
Skal du?

Noen lukkede spørsmål kan gi gode svar og bidra til videre dialog.

Eksempel på lukket spørsmål

– Kan du si litt mer om....?

I MI ber vi ofte om lov til å gi informasjon. Et lukket spørsmål som vil bidra til autonomi og samarbeid kan være:

«Er det greit at jeg gir deg litt mer informasjon om....?»

Refleksjoner

Refleksjoner betyr at rådgiveren gir tilbake, eller speiler tilbake. Vi viser hva vi har hørt og oppfattet av det personen har sagt. Det er en måte å gi respons på uten å stille spørsmål og avbryte pasientens tankerekke.

De finnes tre typer refleksjoner: enkle, komplekse og dobbeltsidige refleksjoner. (Hva?)

Vi bruker refleksjoner for å vise empati, sjekke ut om vi har forstått personen, forsterke endringssnakk og invitere den andre til å utvide egne perspektiver og snakke videre om det. (Hvorfor?)

Enkel refleksjon:

Rådgiveren kan speile tilbake eksakt det personen sier, eller bruke andre ord med samme betydning (synonym). Begge disse nivåene kalles for enkel refleksjon.

Eksempel på enkle refleksjoner

P «Jeg er ikke bekymret for barna mine»

R «Du er ikke bekymret» (gjentagelse)

R «Du er ikke urolig for barna» (omformulering)

Kompleks refleksjon:

Komplekse refleksjoner kan gjenspeile den underliggende meningen eller følelsen i det personen sier. Rådgiver gjør en kvalifisert tolkning og gir det tilbake med egne ord.

Ved å bruke refleksjoner kan en rådgiver hjelpe en person til å utdype sin opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. Dette gir det ofte ny innsikt. En rådgiver som ofte bruker komplekse refleksjoner, oppleves gjerne mer empatisk, og refleksjoner bidrar til å bygge en god relasjon mellom rådgiver og personen.

Eksempel på en kompleks refleksjon:

P: «Jeg er ikke bekymret for barna mine”

R: «Du ønsker ikke at barna skal se deg beruset»

Dobbeltsidig refleksjon:

Rådgiveren kan møte ambivalente ytringer med refleksjoner som gir begge sider av saken oppmerksomhet og gyldighet.

Dobbeltsidige refleksjoner er spesielt nyttig når personen er ambivalent eller tvetydig i sine uttalelser.

I MI skal rådgiveren bruke «og» eller «samtidig», istedenfor «men» når hun redegjør for to sider av ambivalensen. På denne måten tydeliggjøres de motstridende følelsene.

Når vi gir tilbake begge sider av ambivalens, avslutter rådgiver alltid med det personen har sagt om grunner, ønsker og behov for å gjøre endring, det vi i MI kaller endringssnakk.

Eksempel på dobbeltsidig refleksjon:

P «Jeg ønsker å begynne og trene, men jeg er ofte sliten og synes det er godt å slenge meg ned på sofaen etter jobb»

R «Du synes det er godt å slappe av på sofaen etter jobb, samtidig som du ønsker å komme i bedre form»

Bekreftelser:

Rådgiveren viser at hun ser personens styrker og egenskaper ved å bruke bekreftelser og være støttende. Når rådgiver formidler tro på personen, så styrkes personens motivasjon og mestringstillitt til å gjøre endringer i livet.

Mestringstillitt er en viktig del av en persons motivasjon. Personen kan ha et sterkt ønske om endring, men ha lav tiltro til egen mestring og lav tillitt til å klare å gjennomføre endringen.

Ved å hente frem tidligere mestringsopplevelser, ressurser og egenskaper hos personen, bidrar det til å styrke mestringstilliten. Dette kan igjen øke motivasjonen for å gjøre en endring.

Når vi gir bekreftelser, er de konkrete og rådgiver begrunner bekreftelsen. Vi skiller mellom bekreftelser og ros.

Eksempel på bekreftelser

«Til tross for at det har vært en vanskelig tid, har du møtt til alle timene og jobbet godt».

En sterk bekreftelse kan gjerne si noe om hva rådgiver ser av personens iboende egenskaper.

«Du er en veldig ansvarsfull person som har gått på jobb selv om det har vært en tøff periode for deg».

Oppsummeringer:

Oppsummeringer er en sammenfatning av to eller flere momenter av det personen har sagt. Det kan enten være et kortfattet referat for å sjekke ut at rådgiver har forstått personen riktig, vise at rådgiver anstrenger seg for å forstå og slik vise empati.

Oppsummering kan brukes i flere sammenhenger. Det kan være fint å gjøre en oppsummering når man bytter fra et tema til et annet, når man skal avslutte en samtale, når det er behov for en pause for å finne videre vei i samtalen når man ønsker å fremheve noe i det personen har sagt. Rådgiver kan også bruke oppsummering til å samle det personen har kommet med av grunner, ønsker og behov for endring, og gi dette tilbake for å styrke personens motivasjon for endring.

Rådgiver kan i tillegg velge å oppsummere det personen har snakket om av grunner, ønsker og behov for endring, for å bevisstgjøre personen på dette og forsterke snakke om endring.