Kartleggingsverktøy: psykisk helse og rus

I møte med brukere legger vi naturlig vekt på ulike områder, og vi vurderer en persons livssituasjon ulikt. Vi har med oss vår fagbakgrunn, interessefelt, holdninger og verdier.

Kartleggingsverktøyene sikrer at vi bruker samme språk, og at vi alle kartlegger de områdene som Helsedirektoratet anbefaler å avdekke - uansett hvem vi er eller hvordan vi jobber.

Kartleggingsverktøy blir anbefalt i møte med brukere innenfor psykisk helse og rus, i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Hva kan KORUS bidra med?

KORUS bidrar med råd og veiledning til kommunene, for eksempel opplæring i bruk av verktøyene, eller hjelp til å lage gode prosedyrer.

I tillegg har KORUS øst i samarbeid med NKROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) laget en håndbok og en videoserie. Disse viser hvordan god kartlegging av rus og psykiske helseproblemer kan gjennomføres i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Kommunens ansvar

Alle kommuner skal ha en forsvarlig kartlegging av brukere. Kommunens ansvar er tydeliggjort i pasientforløp TSB, der kommunen er henvisende instans. Når en person har behov for tjenester i kommunal psykisk helse- og rustjeneste, skal kommunen:

• Grundig undersøke enkeltpersonens behov
• Hente inn relevante opplysninger for å kunne utforme og utøve gode tjenester
• Sørge for at tjenestene er individuelt tilpasset

De viktige vurderingene

Noen pasienter har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Henvisningen blir da avgjørende for retten til helsehjelp og hvilket pasientforløp som følges. Disse vurderingene blir gjort i spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av informasjon fra kommunen. Derfor er det avgjørende at kommunene kartlegger enkeltpersonene på en solid faglig måte.

For best mulig bistand skal tjenesteyterne i kommunene:

• Ha kunnskap om kartleggingsverktøy
• Ha kompetanse til å benytte verktøyene på en god faglig måte
• Sikre tydelige rutiner for bruk av verktøyene