Ungdom tar styring i Ungdata

Selv om kommunen har jobbet aktivt for å trekke inn ungdoms stemme, spesielt i saker på oppvekstfeltet, så de at arbeidet var litt tilfeldig og ofte avhengig av den enkelte ansatte. Siden siste gjennomføring av Ungdata i 2021, så flere ansatte behov for kontinuitet og gode rutiner rundt ungdomsmedvirkningen i arbeidet.

– Spesielt i oppfølgingen av Ungdata har vi blitt stadig bedre til å involvere ungdommene i ungdomsrådet. Men arbeidet må systematiseres, og det må skriftliggjøres. Den nye prosedyren skal være et hjelpedokument som skal sikre rutinene i arbeidet, helt uavhengig av hvem som jobber med dette. Det sier Arja Mubanga-Bjørn, prosjektleder folkehelse i Tromsø kommune.  

Ungdata i 2024

Sammen med sektorleder fritid og SLT-koordinator i kommunen, henholdsvis Jonny Hanssen og Bjarne Wold, har Mubanga-Bjørn hatt ansvar for oppfølging av Ungdata-undersøkelsen i 2021. Dermed har hun også vært en av de som jobbet tettest på det lokale ungdomsrådet de siste årene. Det er også hun som hadde idéen til en egen prosedyre for ungdomsmedvirkning.

Prosedyren angir de ulike oppgavene og rutinene i Ungdata-prosessen der en kan trekke inn og bruke ungdomsrådet aktivt. Og dette både i planleggingen, gjennomføring og oppfølging av Ungdata.

– Jeg ønsket at arbeidet med ungdomsmedvirkning ikke skulle avhenge av enkelte ansatte eller ildsjeler innen oppvekstfeltet. En nyansatt i kommunen bør også kunne gå inn i dette arbeidet. Målet er å bli enda bedre på systematisering av arbeidet vi gjør, og dermed skape reell ungdomsmedvirkning, fortsetter Mubanga-Bjørn.

Kommer inn for seint

Evalueringer av ungdomsmedvirkning viser ofte at ungdommene bli trukket inn for seint i ulike kommunale saker og prosesser. Prosedyren er først og fremst et hjelpedokument for ungdomsmedvirkning i Ungdata, og Mubanga-Bjørn håper dette dokumentet kan være nyttig for andre kommuner.

– Prosedyren kan dessuten bidra til at kommunen blir bedre til ungdomsmedvirkning generelt, også i andre saker der det er naturlig at ungdom blir hørt. Når ungdom deltar mer aktivt i hele prosessen med Ungdata, får en også kvalitetssikret arbeidet, understreker hun.

I prosedyren anbefaler kommunen flere ting, både at det lages en film der lokale ungdom promoterer undersøkelsen, og at ungdom deltar i å presentere de lokale Ungdata-resultatene.

– Det å la lokal ungdom snakke til andre ungdom gir undersøkelsen mye bedre legitimitet blant de unge. Når ungdom presenterer lokale Ungdata-tall får de også lagt til egne erfaringer og tanker om de ulike temaene. Ved å la ungdom delta i valg av tilleggsmoduler får vi sjekket ut at undersøkelsen måler det ungdom er opptatt av, og det som er inn i tiden.

Møteplassen Grab

I kommunen har ungdomsrådet bidratt i planleggingen av ulike aktivitetstilbud i sommerferien. Som et resultat av dette driftet for eksempel lokal ungdom på Kvaløya en kafe i sommermånedene.

Ungdomsrådet i kommunen har dessuten vært spesielt involvert i ulike satsinger i program for folkehelsearbeid. Dette både i tiltaket Kompetanseheving rus i skolen, ulike planprosesser og i utviklingen av møteplassen Grab i Tromsø. Dette siste er en arena og et lokale for egenorganisert aktivitet for ungdom i alderen 13-20 år.

Under den nasjonale folkehelsekonferansen i Tromsø i september, vil en på forkonferansen den 21. september sette fokus på de unges stemme i folkehelsearbeidet. Arrangør her er Folkehelseforeningen Ung, ungdomsrådene i Troms og Finnmark, Tromsø og det samiske ungdomsrådet.