Forebygger frafall og utenforskap

Forebygging av utenforskap starter allerede når elevene går i 6. klasse, med gratis aktivitetstilbud til hele familien. Oppfølgingen fortsetter gjennom ungdomsskolen og videregående skole, til tross for at kommunen selv ikke tilbyr videregående utdanning.

Målet er å forebygge fremfor å reparere og med seg på laget har kommunen fått NAV, politi, næringsliv og frivilligheten. Bakgrunnen for satsingen er resultater fra Ungdata, der en stor andel av ungdommene rapporterte om ensomhet og psykiske helseutfordringer og en folkehelseprofil som viste lav gjennomføringsgrad i videregående skole. Her har KORUS Nord hatt en viktig rolle knyttet til bidrag med med å løfte frem og drøfte resultatene i møter med kommunen.

Fra utenforskap til inkludering

Ungdomssatsingen startet allerede i 2013, under overskriften Aktiv Lyngen. Målet var å gi alle barn og unge muligheten til å delta i aktiviteter på fritiden, og i skolens ferier og fridager. Miljøarbeidere i kommunen har sammen med ungdom og frivilligheten etablert trygge og sosiale møteplasser for barn og deres familier.

I et nedlagt skolelokale kan de møtes for å spille biljard eller trene. Det arrangeres klatring, opplæring i kart og kompass, og turer i slalåmbakken i nabokommunen. Fritidsklubben er i full drift og motorinteresserte ungdommer har fått egen mekkegarasje. Det hele er et ledd i inkludering og utjevning av sosial ulikhet, og kommunen holder av plasser til de som trenger det mest.

Les mer om mekkegarasjen her

– Deltakelse i positive fritidsaktiviteter er viktig for utvikling av sosial kompetanse, mestring og utvikling, sier oppvekst- og kultursjef Anette Holst.

Forberedelse til hybel-livet

Siden 2015 har Lyngen også jobbet med å tilrettelegge og følge opp elever som går på videregående skole i andre kommuner. Prosjektet, som er del av Folkehelseprogammet, der KORUS Nord bidrar som veileder sammen med flere andre kompetansemiljøer, har tittelen Gode valg.

Det kan være utfordrende for 15-16 åringer å flytte fra hjemkommunen for å gå på skolen, men sammen med ungdommene selv, har kommunen funnet nøkkelen til god oppfølging. Våren i 10. klasse inviteres ungdommene til hybelforberedende aktiviteter, med temaer som privatøkonomi, kosthold og mestring. Dette er også en arena for å bli kjent med elevene, og det gjøres konkrete avtaler om treffpunkter når de begynner utdanningsløpet.

Tett oppfølging

Ungdommene spres mellom skoler i Tromsø, Nordkjosbotn, Skjervøy, Nordreisa og Gibostad. Lange avstander hindrer likevel ikke kommunen i å følge opp elevene. Lyngen har etablert et samarbeid med mottakerskolene, som blant annet innebærer at miljøarbeideren fra Lyngen jevnlig møter elevene i kantina på den videregående skolen for en prat. Dette gir rom for å fange opp om de har problemer i klassemiljøet, sliter psykisk eller lurer på om de har valgt feil. Når eleven ønsker det, etableres det samarbeid med ressurser på den videregående skolen, slik at utfordringer kan tas tak i på et tidlig stadium.

– Ungdomsrådet var involvert i utformingen av innholdet i frafallsforebyggingen og fikk blant annet gjennomslag for at kommunepsykologen skulle reise ut og være tilgjengelig for elevene på skolestedene, sier Holst.

Ungdommene ønsket også jevnlige pizzakvelder på skolestedet, der de kunne møte andre ungdommer fra hjembygda, og samtidig få en prat med miljøarbeideren. Dette har blitt viktige treffpunkter, der miljøarbeideren får innblikk i hva som er utfordrende. For ungdommene er det kjærkomment med gratis pizza, og jevnlig kontakt med sambygdingene.

Bred enighet og forankring

Ifølge Holst bruker kommunen betydelige ressurser på forebyggingsarbeid, men hun tror det vil lønne seg på sikt. Satsingen sees opp mot hva det koster å ha innbyggere som ikke er i arbeid eller skole. Det varierer fra år til år hvor mye kommunen bruker av egne midler. For tiden har de midler fra folkehelseprogrammet og andre tildelinger. Arbeidet er tverrfaglig forankret, i kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, oppvekstplan og forebyggende plan.

Ingen skal stå utenfor skole og arbeidsliv

Til tross for strategisk arbeid fra kommunens side, hender det at elever slutter midt i skoleåret. Sammen med NAV tilbys disse et jobboppdrag som tar hensyn til interesser. Hvis de ikke har noe ledig, lages det en liten jobb som lønnes av kommunen. Det kan være oppdrag som lekekamerat i barnehagen, vaffelsteking på bo- og omsorgshjemmet, eller klatreinstruktør noen timer i uka.

– Det viktigste er å få dem ut hjemmefra, at de opplever mestring og føler seg til nytte, poengterer Anette Holst. Elevene får arbeidserfaring, og tid på seg til å skaffe seg annen jobb, uten å gå uvirksom i en periode.

– Tidligere kunne unge voksne dukke opp hos NAV, etter å ha sittet hjemme i to år og levd på foreldrene. Det skjer ikke lenger, sier Holst.

Gode resultater

Gode valg startet i 2015. Det ble evaluert av Folkehelseinstituttet i 2019, og man så en positiv effekt med økt gjennomføring mellom første og andre klasse på videregående skole.

Ungdata viser nedgang i ensomhet og depresjon fra 2018 til 2021, og oppgang i fornøydhet med lokalsamfunnet. Flere sier de tror de kommer til å leve et lykkelig liv.

Gode Valg gjennomføres også blant elevene i Skjervøy, Storfjord, Kåfjord, Balsfjord og Lyngen, og det er planlagt ny evaluering ved prosjektslutt.