Ungdom fikk politikerne til å lytte

Ungdom er med i et dypdykk i Ungdata-resultatene til Ringsaker kommune. Gevinsten er et mer korrekt bilde og mer treffsikre tiltak, ifølge en ung politiker.

I 2022 begynte Ringsaker kommune å inkluderte ungdommen i større grad når de skulle ta avgjørelser som nettopp angikk de unge. Ungdomsrådet ble invitert til å presenterte egne meninger og forslag for kommunestyret.

For Herman Pabsdorff Hov og ungdomsrådet ga ordningen muligheten til å påvirke hva lokalpolitikerne bestemte. Senere ble 21-åringen rekruttert inn i politikken, og sitter i dag som en av fire unge i kommunestyret.

Ungdom er en uvurderlig kilde

Hov er overbevist om at politikerne tjener mye på å være interessert i ungdommens opplevelser og tanker, før de tar beslutninger.

– Ungdom er en uvurderlig kilde for at politikerne skal treffe med tiltakene og forstå hvilke områder som faktisk er de viktigste, sier han.

Ungdomsrådet analyserte tallene fra Ungdata-undersøkelsen og plukket ut temaer de mente burde prioriteres.

– Vi la frem budskapene for politikerne, og slik bidro vi til å påvirke hva som ble bestemt. De stille spørsmål og fikk en nyansering og dypere forståelse av resultatene som hadde kommet frem gjennom Ungdata, sier Hov.

MOBBING: Ungdomsrådet følte seg sikre på at det foregikk mer mobbing enn det som kom frem, og ønsket seg mer treffsikre tiltak fra skolen og kommunen, ifølge Herman Pabsdorff Hov. (Foto: Kai Nygaard)

Politikerne lyttet

Hov påpeker at rapporter og statistikk kan ha feilkilder. Ungdomsrådet kjente seg ikke så godt igjen i alle tallene fra Ungdata-undersøkelsen, for eksempel angående mobbing.

– Vi følte oss sikre på at det foregikk mer mobbing enn det som kom frem i undersøkelsen, sier han.

Han mener at god dialog med de unge er viktig for at kommunen skal kunne bruke tallene fra Ungdata på en best mulig måte, og han opplevde at politikerne lyttet til innspillene.

– Vi så etterpå at tiltakene de satte inn ble mer relevante. Vi fikk for eksempel en mestringsdag på skolen, med stikkballturnering, foredrag og matservering med en lokal kokk, og læring om personlig økonomi. Slikt bidrar til et bedre miljø. Tidligere hadde skolen arrangert tiltak som foredrag med politiet, selv om det som trengtes aller mest var å jobbe for å øke samholdet i klassen, sier Hov.

Engasjert

Engasjementet rundt Ungdata og ungdomsrådet ble en rask vei inn i politikken for 21-åringen.

– Jeg ble spurt om å bli med i politikken, og svarte ja. Det har blitt en fin inngang til å fortsette å være engasjert, sier han.

– Hva er dine viktigste politiske saker i dag?

– I Ringsaker så er det en ny ungdomsskole og å få engasjert ungdommen mer. Et viktig mål er samtidig å få til en bedre økonomisk vekst i Ringsaker, sier Hov.

Tekst: Kai Nygaard

Ville gi reell innflytelse

Ungdomsrådet ble invitert inn for å presenterte egne meninger og forslag i kommunestyret. Bakgrunnen var et ønske om å gi de unge reell innflytelse.

BESLUTNINGER: Ingeborg Nordlund (t.v.) og Tina Granberg og i Ringsaker kommune har jobbet for å gi ungdom innflytelse på beslutninger som angår dem. (Foto: Ringsaker kommune)

– Vi ville gi ungdommen en reell innflytelse på temaer og problemstillinger de ønsket å ta tak i, og at involveringen av ungdomsrådet skulle ha en tydelig fremdrift, sier folkehelsekoordinator i Ringsaker kommune, Ingeborg Nordlund.

Flere av tiltakene ungdommen løftet frem, ble til satsninger i kommunen. Noen eksempler er:

• Videreutvikling av fritidsklubbene
• Utvikling av nye møteplasser for ungdom
• Videreføring av arbeidet med å påvirke ungdommenes hverdagsvalg
• Fortsatt fokus på rusforebyggende tiltak

På tidspunktet da Ringsaker kommune fikk tilgang til Ungdata-resultatene, hadde de allerede flere prosjekter på gang hvor ungdomsmedvirkning sto sentralt. Det ble derfor helt naturlig å involvere ungdommene i arbeidet.

Fra telling til fortelling

– Vi betrakter statistikken fra Ungdata som tellinger av hvordan ungdommen har det, og ønsket å knytte fortellinger til tellingen, sier Nordlund.

Ungdomsrådet fikk først mulighet til å bli godt kjent og trygge på hverandre. De fikk mulighet til å bestemme selv hvilke saker de ville gå inn i, og ikke kun få beskjed om hvilke saker de skulle få mene noe om. At ungdommene både skulle forstå hva som ble lagt fram for dem av informasjon og oppgaver, og at de skulle få en opplevelse av at de blir lyttet til, var en viktig rettesnor for de ansatte.

De fire stegene

Arbeidet med Ungdata-undersøkelsen ble gjennomført i fire steg:

• Første steg handlet om å bli kjent med undersøkelsen og resultatene, både de lokale resultatene og hvordan kommunen scoret sammenlignet med de nasjonale tallene.
• Ungdommene fikk jobbe med årsakssammenhenger og hvorfor resultatene viste det de gjorde.
• Ungdommen jobbet de frem forslag til tiltak som kunne gjøres for å forbedre situasjonen. Her var det viktig å komme fram til både hvem aktørene var, og hva de kan bidra med.
• Siste steg handlet om å utarbeide en presentasjon basert på resultatene, og gjennomføre presentasjonen for kommunestyret. Etter presentasjonen fikk ungdommene spørsmål fra politikerne i salen. Ungdommen svarte med trygghet og god kunnskap, som var opparbeidet gjennom arbeidet med de ulike stegene.

Tekst: Mari Finstad Evenby og Runar Eikenes