Hvor og hvordan kan man bruke MI?

Motiverende samtale (MI) er ikke kun forbeholdt helse, rus og avhengighet, men kan brukes i de aller fleste relasjoner og prosesser der en ønsker å stimulere til endring.

Dette ble KORUS-rådgiver Janne Årstad utfordret på da hun nylig gjestet den nasjonale konferansen «Den vandrende røykvarsler» i regi av Rogaland Brann og Redning IKS, hvor årets tema var «Motivasjon til å gjøre en forskjell».

Konferansen er for ansatte i brannvesenet som jobber forebyggende med brannsikkerhet for risikoutsatte innbyggere, og Årstad skulle ha en 90-minutters introduksjon av Motiverende samtale (MI) for deltagerne.

MI er en samtalemetode som brukes for å fremme endring og motivasjon hos enkeltpersoner, og metoden er særlig nyttig innenfor helse-, sosial- og opplæringsfeltet. Brannvesenet er kanskje ikke den første tjenesten man tenker kan ha nytte av å lære om dette, men Årstad er tydelig på at MI er en allsidig metodikk som kan benyttes i mange ulike sammenhenger.

– Motiverende samtale blir veldig ofte brukt innen helse, spesielt når det skal gjøres en endring knyttet til rus- og alkoholavhengighet. Men MI kan egentlig brukes i alle relasjoner og prosesser der en ønsker å stimulere til endring, sier Årstad.

– Derfor var denne forespørselen fra brannvesenet veldig spennende. Både for å gi dem mer innsikt i hvordan de kan bruke MI, men også for å få oss i KORUS til å tenke litt annerledes rundt hvordan MI kan brukes og hvordan vi kan gjøre det relevant for andre yrkesgrupper, legger hun til.

Konkrete verktøy i hverdagen

– Hvordan skiller MI for brannvesenet seg fra MI-kurs for andre tjenester? Du laget blant annet en egen case tilpasset brannvesenet og deres arbeidshverdag?

– I MI gjør vi tilpasninger før hvert kurs. For eksempel kan poliklinikker og døgntilbud jobbe veldig ulikt og ha ulike utfordringer selv om begge jobber med rus. Det er også viktig at eksemplene og øvelsene i MI treffer og er gjenkjennbare for målgruppen. Men innholdet i metodikken er den samme uansett hvem kurset er for, sier Årstad.

Under brannvesenets konferanse hadde Årstad begrenset med tid, og hun fokuserte derfor på holdningssettet, selve grunnmuren i MI, i tillegg til fire kommunikasjonsferdigheter og to strategier.

– I og med at vi hadde så kort tid prøvde jeg å sette søkelys på hva de kan ta med seg ut i arbeidshverdagen. Jeg ga dem derfor noen konkrete verktøy: En strategi de kan bruke når de ønsker å motivere innbyggerne til å gjennomføre branntiltak, en strategi for hvordan de kan informere på en empatisk måte i dialog og ulike kommunikasjonsferdigheter, sier Årstad.

– De som jobber forebyggende i brannvesenet gir informasjon til mange mennesker, men i de tilfellene de ikke når frem med generell informasjon kreves det andre ferdigheter. Det er fort gjort å havne i en rolle hvor man gir råd, kanskje spesielt hvis man har en litt autoritær rolle, og det er her MI er god som metode, legger hun til.

Den andres verdier

En motiverende samtale er basert på samarbeid og respekt og tar utgangspunkt i den andre personens perspektiv, styrker og ressurser. Holdningssettet skal speile dette og synliggjøres overfor den vi ønsker å hjelpe. Det betyr at vi må ha en oppriktig nysgjerrighet og et ønske om å forstå personens livsverden og dilemma.

– En av dem i salen sa det så fint, og han sa noe sånt som at «vi må signalisere at vi ønsker å hjelpe og at vi er her for dem». Så holdningssettet er, kort forklart, hvordan kan du vise at du vil den andre vel? Hvordan kan du være empatisk, vise forståelse for at den andre kan ha utfordringer med å gjennomføre en endring, og hvordan kan du søke samarbeid snarere enn å være løsningsorientert på vegne av den andre?, sier Årstad.

– Og ikke minst, det å stille gode spørsmål. Det å ikke være så opptatt av egen agenda, men være nysgjerrig og utforske hva som er viktig for den andre og hva slags verdier de har. Og det kan være en krevende øvelse, fordi vi må lene oss litt tilbake og ikke være så opptatt av å fikse den andre, legger hun til.

VIKTIG Å TILPASSE: I MI gjøres det tilpasninger før hvert kurs, noe som også var tilfellet under brannvesenets konferanse. Dette gjøres fordi det er viktig at de som deltar på kurset føler at eksemplene og øvelsene treffer dem og er gjenkjennbare, forteller rådgiver Janne Årstad. Foto: Tone H. Oskarsen

Skal informere og motivere

Marie Forberg Aanestad er seksjonsleder for Trygg hjemme i brannforebyggende avdeling i Rogaland brann og redning IKS. Hun er helt sikker på at motiverende samtale er nyttig for de som jobber forebyggende i brannvesenet.

– I brann- og eksplosjonsvernloven paragraf 11 står det skrevet om brannvesenets oppgaver, og første punkt der er at brannvesenet skal informere og motivere innbyggerne. Så det er en av våre kjerneoppgaver, sier Aanestad.

– Vi går mye hjem til folk og vi jobber med virksomheter som gjør det samme. Så det å kunne motivere disse virksomhetene til å ha brannsikkerheten med seg, og å motivere innbyggerne til å ta branntrygge valg, det er det som er jobben vår. Vi kommer ingen vei uten at de selv er motivert for endring, akkurat som Janne snakket om, legger Aanestad til.

Nyttig kompetanse

Aanestad forteller at de er flere fra Rogaland brann og redning IKS som skal på det åpne grunnkurset i Motiverende samtale i november, og hun håper Jannes foredrag under konferansen gjorde at enda flere ønsker å melde seg på.

– Selv om Jannes foredrag bare var 90 minutter var det jo en del grunnleggende og konkrete råd vi kan ta med oss, som å stille åpne spørsmål og å spørre «kan jeg få lov til å gi deg en anbefaling?». Jeg hørte at det gjorde inntrykk på dem rundt bordet mitt og at de reflekterte over det de lærte, sier Aanestad.

– Alle som jobber med mennesker har godt av denne kompetansen, og det involverer jo veldig mange yrkesgrupper, legger hun til.

«Den vandrende røykvarsler» er en nasjonal konferanse som går på rullering mellom landets ulike brannvesen. I år var det Rogaland brann og redning IKS som arrangerte, og Aanestad forteller at deltagerne kommer fra 50 ulike brannvesen, men også fra kommuner, Nav, arbeidstilsynet, politiet og andre samarbeidspartnere.

– Konferansen startet opp for bare to år siden, fordi vi ønsket oss en konferanse som handler spesifikt om brannsikkerhet for risikoutsatte innbyggere. Dødsbrannstatistikken viser at 9 av 10 som dør i brann, dør hjemme. Og at 3 av 4 har ulike risikofaktorer, når det er snakk om dødsbranner. Så vi synes at dette er en veldig viktig jobb, sier Aanestad.