Forebygging som virker
Fakta og ikke magefølelse bør ligge til grunn når vi velger rusforebyggende tiltak. I et nytt kurs, gir vi deg verktøy for å vurdere kvalitet og effektivitet.
I april holdt Renate Kleivhaug Vesterbekkmo og Katrin Øien fra KORUS midt sitt aller første kurs om evidensbasert rusforebyggende arbeid med innhold fra European Prevention Curriculum (EUPC). Vesterbekkmo og Øien er de eneste i Norge som har gjennomført opplæring i bruk av håndboken, som er utviklet av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA).
Kurset, som går over tre dager, har som formål å gi beslutningstakere og meningsbærere konkrete verktøy for å vurdere kvaliteten og effektiviteten av ulike tiltak for rusmiddelforebygging. Etter positive tilbakemeldinger planlegger Vesterbekkmo og Øien flere kurs utover sommeren og høsten. Neste kurs er i august, og du kan melde deg på her.
– Vi fikk tilbakemeldinger fra flere deltakere om at de skulle ønske at de hadde tatt dette kurset før de begynte å utvikle tiltak. Både når det gjelder innhold, men også det å tenke evaluering og monitorering fra starten av, sier Vesterbekkmo.
– Mye av innholdet kjenner folk til fra før, men her får man gode kilder og verktøy slik at fakta og ikke magefølelse skal ligge til grunn for forebygging, legger hun til.
- European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) har utarbeidet en håndbok i rusforebygging; European Prevention Curriculum (EUPC).
- Formålet med boken er å gi opplæring til beslutningstakere, meningsbærere og politikere om de mest effektive og evidensbaserte tilnærmingene og intervensjonene innen rusmiddelforebygging.
- KORUS midt tilbyr nå kurs med innhold fra denne håndboken og andre kilder på evidensbasert kunnskap om forebygging. Kurset er utviklet av EMCDDA.
- Målet er at deltakerne skal få kunnskap til å vurdere kvaliteten og effektiviteten av rusforebyggende tiltak.
Relevant for norsk kontekst
Kursholderne retter ikke fokuset mot spesifikke tiltak, men tar i stedet for seg prinsipper og verktøy for vurdering og evaluering av ulike tiltak. Dette gjør at den europeiske håndboken lett lar seg overføre til norsk kontekst.
– Det var fint for oss å se at tilbakemeldingene på kurset vårt tilsvarte reaksjonen vi satt igjen med etter å fullført EUPC-kurset i Lisboa, forteller Vesterbekkmo.
– Jeg synes at det som var mest givende var at det traff. Dette er jo noe som er laget i EU-kontekst, men vi fikk bekreftelse på at det også er overførbart til Norge og måten vi jobber med forebygging på. Det var fint at deltakerne satt igjen med tanker om hvorvidt det vi bruker masse tid og penger på egentlig er det vi burde gjøre. Det var mange som kjente på behovet for å ha en teoretisk grunnforståelse. At man føler at man har belegg for det man står og sier når man er ute og snakker, fortsetter hun.
Verdt tre dager
Målgruppen for kurset var beslutningstakere og meningsbærere som kan påvirke avgjørelser tilknyttet rusmiddelforebygging. Første kull var en blandet gruppe med deltakere, med representanter både fra politiet, KORUS og flere kommuner i og utenfor Midt-Norge.
En av deltakerne på kurset var Pia Kathrine Espnes Ohren, som jobber som SLT-koordinator og rådgiver for folkehelse i Frøya kommune.
– Jeg synes at det var et veldig bra og nyttig kurs som jeg kan ta med meg tilbake og faktisk bruke. Innholdet var håndfast, og jeg lærte om hvordan jeg kan bruke materialet som finnes med tanke på å vurdere hvilke tiltak og innsatser som er lurt å satse på videre, forteller hun.
– I forkant syntes jeg at det hørtes litt mye ut med tre dager, men det var det verdt. Det var ikke noe problem. Det var ikke bare forelesning, men et aktivt kurs. Og det er veldig gøy, da går tiden kjempefort.
Rune Michael Hosar, ruskoordinator i Sel kommune, deltok også på kurset.
– Kurset var kjempebra. Det var litt nytt og tungt fagstoff for min del, men absolutt interessant. Det ga oss konkrete verktøy med tanke på å finne programmer som har en forebyggende effekt inn mot rus, spesielt for barn og unge, sier han.
– Jeg satt igjen med veldig mye kunnskap. Det står jo igjen å teste det i praksis, men nå føles det som om jeg har med meg litt mer i sekken som gjør meg bedre rustet for jobben jeg skal gjøre i kommunen jeg tilhører.
Mer enn rusforebygging
Øien og Vesterbekkmo gleder seg til å holde neste kurs i EUPC-håndboken, som har relevans også forbi rusmiddelforebygging.
– Noe jeg gjerne vil fremheve er at ja, dette er rusforebygging, men det har et folkehelseperspektiv som gjør at det også treffer forebygging av annen atferd, som psykisk helse og vold. Så det treffer langt utover det å jobbe forebyggende med rus, understreker Vesterbekkmo.
Er du interessert i fremtidige kurs i EUPC? Neste kurs arrangeres i august, og du kan melde deg på her. Du kan også ta direkte kontakt med Renate Kleivhaug Vesterbekkmo eller Katrin Øien.
Kontakt
Relatert innhold
-
Inviterer til kurs i EUPC
Katrin og Renate fra KORUS midt er de eneste i Norge som har gjennomført opplæring i bruk av en europeisk håndbok om evidensbasert rusforebyggende arbeid (EUPC). Nå inviterer de til et kurs som gir deg grunnleggende verktøy for å vurdere kvalitet og effektivitet av ulike tiltak.
-
Ungdata
KORUS har en viktig rolle knyttet til planlegging og gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. Vi kan hjelpe med alt fra analysearbeid til iverksettelse av tiltak.
-
Ungdata - Slik bruker du tallene
Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen gir et tydelig bilde på hvordan barn og unge i ditt nærmiljø har det. Men hvordan kan du bruke tallene i praksis?
-
Eldre ruspasienter har behov for å bety noe for andre
Følelsen av å være av verdi for andre er sentral i bedringsprosessene til eldre ruspasienter, viser forskningen til Nina Bahl. Samtidig har denne gruppen flere utfordringer med deltakelse i fellesskap.
-
Kan du være en venn?
Gode relasjoner til behandler er avgjørende for ungdom som sliter. Det er på høy tid å ta hensyn til dette i utdanning og på arbeidsplassen, hevder en fersk doktorgrad.
-
Dette vil påvirke fremtidens rustrender
EUs narkotikabyrå (EMCDDA) har gitt ut en rapport der de peker på hvordan store trekk i samfunnsutviklingen vil påvirke rusmiddelsituasjonen frem mot 2030.