Eldre ruspasienter har behov for å bety noe for andre

– Det er urovekkende hvor lite vi vet med tanke på hvor langt inne i eldrebølgen vi er. Vi er dårlig forberedt, sier Nina Kavita Heggen Bahl, forskningsrådgiver ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital.

Hun har ledet en kvalitativ analyse av eldre sine opplevelser av fenomenet «mattering» i bedringsprosesser fra rusmiddelproblematikk, og er førsteforfatter av artikkelen «How older adults recovering from substance use problems experience mattering», publisert i BMC Health Services Research.

Å føle at man er av verdi

– Hva er mattering, og hvorfor er det viktig i bedringsprosesser fra rusproblematikk?  

– Mattering handler om en grunnleggende menneskelig opplevelse av å føle at man er av verdi, og at man tilfører noe av verdi, for seg selv og andre. Tidligere forskning har også vist at mattering er assosiert med flere positive psykologiske fenomener, som lykke, mening, og det å ha det bra. Man har også sett det at mattering er viktig for bedringsprosesser fra mentale lidelser, forklarer Bahl.  

– Når bedringsprosesser fra rusmiddelproblematikk handler om å finne en meningsfull tilværelse uten problematisk rusmiddelbruk, så gir det mening at det å føle seg sett og oppleve å være betydningsfull blir sentralt.

– Resultatene våre viser at det er en dialektisk eller gjensidig relasjon mellom disse fenomenene: Mattering er sentralt for bedring, men bedring er også sentralt for å oppleve mattering. Enkelte må ha kommet et stykke på vei i bedringsprosessen før de opplever å være av verdi, eller å kunne tilføre noe av verdi, for seg selv og andre.

En meningsfull tilværelse  

– Hva var motivasjonen bak å forske på mattering hos eldre ruspasienter?   

– Mine medforfattere og jeg gjennomførte en analyse av betydningen av fellesskap og fellesskapsfølelse for bedringsprosesser hos eldre med rusmiddelproblematikk. Da oppdaget vi at de eldre deltakerne snakket om opplevelser som ikke lot seg gripe fullt ut av fellesskaps- og fellesskapsfølelse‑begrepet, forteller Bahl.  

– Jeg hadde tidligere lest om fenomenet “mattering”, og tenkte at kanskje dette begrepet i større grad kunne fange opp disse opplevelsene. Jeg spurte en medforsker (Morten Brodahl) og en forsker (Emil Øversveen) om de ville gjøre en ny analyse av materialet med de eldre, men nå med mattering i fokus. Det ville de.  

– Senere i prosessen fant vi ut at det ikke tidligere var forsket på mattering hos denne gruppen. Dette motiverte oss også sterkt i det videre arbeidet.   

– Hva er sammenhengen mellom fellesskapsfølelse og mattering?

– Ifølge både tidligere og våre egne resultater, ser det ut til at mattering og positiv fellesskapsfølelse kan være gjensidig styrkende. Opplevelser av mattering kan styrke opplevelsen av positiv fellesskapsfølelse, og positiv fellesskapsfølelse kan styrke opplevelser av mattering, forklarer Bahl.

– Som nevnt, vi opplever ofte mattering i fellesskap med andre. Og det er i fellesskap vi opplever både mattering og fellesskapsfølelse; opplevelser som kan gi positive utviklingsspiraler i fellesskapsrelasjoner med partner, familie, venner, men også med helsepersonell.

En dobbel utfordring

Deltakerne hadde en alder mellom 65 og 80 år, og representerer dermed “babyboomer”-generasjonen: den største gruppen med eldre noensinne i flere vestlige land, inkludert Norge.

– Er det andre utfordringer knyttet til mattering blant eldre enn blant andre aldersgrupper?

– Vi opplever ofte mattering i fellesskap, men hvilke fellesskap vi har tilgjengelig og kan delta i, endrer seg gjennom ulike livsfaser, forteller Bahl.

– I eldre år, problematisert av rusmiddelproblematikk, får man en dobbel utfordring med det å delta i fellesskap, og dermed også med det å oppleve mattering. For alderdommen representerer flere psykososiale overganger: tap av venner og ektefelle, redusert helse og mobilitet, og tilbaketrekning fra arbeidslivet og samfunnet. Når man i tillegg har rusmiddelproblematikk som kan gi ytterligere redusert helse, komorbiditet, depresjon, skam, og sosial isolasjon, så kan det bli ekstra vanskelig å oppleve mattering i hverdagen.

– Eldre med rusproblematikk er en veldig heterogen gruppe. De kan ha utviklet rusproblematikk på ulike måter og ulike stadier av livet. For noen kan rusproblematikken ha startet med rusmisbruk tidlig i livet, andre sent. De eldre ruspasientene som utviklet problemer senere i livet har ofte sterkere sosiale ressurser enn de som startet tidlig.

TILRETTELEGGE FOR FELLESKAP: – Man må muliggjøre at eldre med rusproblemer kan bidra i fellesskap, for dette kan være utfordrende både med tanke på alder og rusproblematikk. Da kan man få en vinn-vinn-situasjon, sier Bahl. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

Behov for å bidra

– Hva var det viktigste funnet i studien?

– Etter det vi kjenner til, er dette den første studien av mattering hos eldre med rusmiddelproblematikk. På nåværende stadium i forskningen blir altså alle funnene viktige og nyskapende.

– Men må jeg trekke frem et enkeltfunn, vil jeg si at det viktigste funnet er at mattering er sentralt for bedringsprosesser i alderdommen. Dette funnet understreker viktigheten av å jobbe systematisk med opplevelser av mattering i behandling av eldre med rusmiddelproblematikk.

– Var det noen overraskende funn?

– Et forhold som overrasket meg, var at noen eldre deltakere beskrev et behov for å bidra med noe av verdi for andre. Som understreket, eldre med rusmiddelproblematikk har en dobbel utfordring til det å delta i fellesskap. Derfor hadde jeg ikke forventet at vi skulle finne noe på dimensjonen «å bidra med noe av verdi for andre».

– Det viste seg også at deltakerne som snakket om dette, deltok i frivillige og religiøse fellesskap. Flere av disse beskrev at med bedring utviklet det seg et behov for å bidra til fellesskapet og til samfunnet for øvrig. Dette behovet er et lite utnyttet potensiale som kan gi vinn-vinn-situasjoner for eldre, deres pårørende, frivillige fellesskap og samfunnet.

Praktiske implikasjoner

– Hva bør helsetjenestene ta med seg fra forskningen?

– Mine medforfattere og jeg har beskrevet flere forslag til praktiske implikasjoner. Av særlig relevans for helsetjenestene, er forslaget om at man kan jobbe aktivt med å fremme mattering i relasjoner gjennom nettverksmøter og involvering av pårørende i behandling. Da er det særlig viktig å støtte eldre pasienter i å kommunisere tydelig til familie og venner hva de trenger fra dem, og spørre familie og venner hva de kan bidra med.

– Mattering ser ut til å utvikle seg gjennom hjelp, respekt, og ved å tilfredsstille hverandres sosiale behov. Det er altså slik at man kan fremme mattering både for pasient og pårørende samtidig.

– Videre så er det viktig å huske på at det er en kompleks grenselinje mellom opplevelser av mattering og ikke-mattering i disse relasjonene. Det er derfor viktig å støtte de involverte i å finne en god balanse som så kan resultere i mattering.

– Når det kommer til tjenesterelaterte opplevelser av mattering, ser det ut til at det å føle seg velkommen, forstått, og sett av helsepersonell er særlig viktig for eldre sine opplevelser av mattering. Dette blir særlig viktig å fokusere på hos pasienter i sårbare overganger, som ved tap av venner og ektefelle, og reduksjon av helse og mobilitet.

– Kanskje kan man nå ut til flere eldre om man fremmer mattering gjennom oppsøkende tjenester som FACT (Flexible Assertive Community Treatment). Men, før vi kan utvikle gode programmer og tiltak for å fremme mattering, trenger vi mer kunnskap om mattering som fenomen, typer av fellesskap det oppstår i, og hvordan det fremmer helse.