Alkoholbruk - Fra livskvalitet til lidelse

DEBATT: Gjennom gode målrettede tiltak har helsemyndighetene klart å redusere antall røykere kraftig. Nå trenger vi den samme innsatsen når det gjelder alkohol, skriver Tommy Sjåfjell fra KORUS sør.

Av: Tommy Sjåfjell, KORUS sør

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatterens egne.

I år får vi en ny forebyggings- og behandlingsreform. Vi får også nye kostholdsråd. Da vil helsemyndighetene kanskje fastslå at alkohol er helseskadelig.

Det vil garantert bli diskusjon rundt dette. Mange vil med rette kunne hevde at helse er mer enn fravær av sykdom, og at det ligger mye livskvalitet og glede i å kose seg med alkohol. Imidlertid er det mange konsekvenser av alkoholbruk som sjelden omtales i vinspalter og i medias tester av juleøl og akevitt.

Håpet mitt er at kostholdsrådene og reformen vil føre til at vi snakker mer om konsekvensene knyttet til alkoholbruk. Belastningen alkoholen utgjør for helsetjenester, og befolkningens fysiske og psykiske helse bør i større grad omtales.

Tap av friske leveår

I nasjonal alkoholstrategi (2021 -2025) ble regjeringens mål om ti prosent reduksjon i skadelig alkoholbruk i perioden 2010 til 2025 tydeliggjort. Allerede i forordet sies det: «selv et lavt alkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade".

Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår. Så mye som fire prosent av alle dødsfall i verden er alkoholrelaterte. I Norge har mellom fem og åtte prosent av befolkningen et forbruk av alkohol som enten er skadelig eller en avhengighetslidelse.

I antall utgjør dette mellom 175.000 og 350.000 personer. Alkoholbruk defineres i dag av norske helsemyndigheter som et folkehelseproblem og Folkehelseinstituttet sier: «Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen, og er i tillegg årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv».

Alkohol er giftig og påvirker alle kroppens organer. Over 200 sykdommer er relatert til et for høyt alkoholforbruk. Bruk kan blant annet føre til helseplager i hjerne, hjerte, lever, mage og tarm, depresjon og angst, infeksjoner og kreft. Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange sykehusinnleggelser som skyldes alkoholbruk, men det anslås til å være 20 til 30 prosent.

Skader bruker, pårørende og tredjepart

Vi vet at økt alkoholbruk i befolkningen fører til sosiale problem, helseskader, mer vold og flere drap. Det fører også til flere dødsfall ved trafikkulykker, drukning, brann eller andre ulykker.

Hvert år fødes mange hundre barn med alkoholrelaterte skader (FAS/FASD). Vi antar at 100.000 barn har en oppvekst negativt preget av voksnes alkoholbruk, og antall pårørende kan være opp mot en million. For å redusere skadene på bruker, pårørende og tredjepart må totalforbruket i befolkningen ned.

En rapport gjennomført av Oslo Economics i 2022 på oppdrag av Actis, Blå Kors og Av-og-til anslår de totale kostnadene av alkoholbruk i befolkningen til opp mot 100 milliarder i året. Bare sykefravær og nedsatt produktivitet anslås til 13 milliarder og utgiftene til helse og omsorgstjenestene beløper seg til 7 milliarder. Det er altså store summer å spare ved å redusere forbruket av alkohol i befolkningen.

Vår felles helsetjeneste er under press

I sykehustalen 2023 snakket helseministeren om «vår felles helsetjeneste». Noe av det hun vektla da var at vi står overfor tunge prioriteringer fremover. Hun sa blant annet at: «Jeg vil be helseregionene om å se på hva de kan gjøre mindre av». Dette ble begrunnet med blant annet høy inflasjon, økte kostnader, samt urolige tider med krig.

Det samme budskapet ble gjentatt av Helsepersonellkommisjonen, som også pekte på gapet mellom forventninger til fremtidens helse- og omsorgstjenester, og tjenestenes mulighet til å møte disse forventningene.

Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil sannsynligvis øke mye i årene fremover. En av årsakene til dette er en stor økning i antall eldre. I 2040 vil hver fjerde nordmann være over 67 år.

Skadelig forbruk blant eldre

Mange eldre har manglende kunnskap om risiko forbundet med alkohol. (Fredwall & Antonsen, 2023). Nedsatt metabolisme samt reduksjon i kroppsvæske og kroppsmasse gjør at alkoholen virker annerledes på kroppen i alderdommen.

Aldring, alkoholbruk og bruk av legemidler påvirker allerede oppståtte helseutfordringer og øker risiko for ulykker og fallskader. Behovsframskrivinger sier at om andelen eldre med problematisk drikkeatferd holder seg stabil, vil antallet øke til om lag 83.000 i 2031.

Like før jul kom tallene som viser forbruk av alkohol i befolkningen. Der ser vi at eldre drikker hyppigere enn yngre, men mindre mengde hver gang. Ser man imidlertid på forbruk fra folk er 25 år til 79 år, er nedgang i mengde alkohol som drikkes i de ulike aldersgruppene svært liten.

Dette er problematisk både på grunn av selve aldringen og fordi mange eldre står på ulike medisiner. Vi vet at ni av ti eldre over 65 år går på minst ett legemiddel, og syv av ti i samme aldersgruppe står på fem eller flere legemidler (FHI, 2023).

Utfordringen er at få medisiner bør kombineres med alkohol. Kombinasjonen medikamenter, aldring, og alkoholbruk er uheldig og kan blant annet føre til fallskader.

MANGLER LOGIKK: Jeg har i mange år ønsket meg merking av alkohol på samme måte som røyk. Det er ulogisk at vi informerer om helsefare for foster ved røyking under graviditet, samtidig som vi unnlater å nevne at det fødes mange hundre barn hvert år med alkoholrelaterte skader, skriver Tommy Sjåfjell.

Det er lov å gjøre dårlige helsevalg

Jeg har vært røyker i mange år, og har altfor høy BMI. Det er lov å gjøre dårlige helsevalg. Vi må anerkjenne at for noen er røyk og vin elementer som bidrar til økt livskvalitet og glede. Det jeg er opptatt av er at vi alle har kunnskap nok til å gjøre informerte valg.

Jeg har i mange år ønsket meg merking av alkohol på samme måte som røyk. Det er ulogisk at vi informerer om helsefare for foster ved røyking under graviditet, samtidig som vi unnlater å nevne at det fødes mange hundre barn hvert år med alkoholrelaterte skader.

Det har de siste 35 årene blitt gjort omfattende tiltak for å redusere antall røykere. Helseskader som følge av røyk er gått kraftig ned. Selv om de fleste i Norge vet at røyking er farlig merkes pakkene ennå med advarsler. I dag er det få som oppfatter tiltakene som ble gjort for å få til reduksjon i røykskadene som moraliserende.

Veien videre

Vi har snart flere rullatorer enn barnevogner i Norge. Min bekymring er at rullatorene «bemannes» av eldre med fulle handleposer fra apotek og vinmonopol på jakt etter lykkepromille.

Gjennom gode målrettede tiltak har helsemyndighetene klart å redusere antall røykere kraftig. Nå trenger vi den samme innsatsen når det gjelder alkohol.

Vi må gjøre harde prioriteringer framover, og må iverksette effektive tiltak for å redusere antall alkoholrelaterte skader og alkoholrelaterte innleggelser.

Det betyr at helsemyndighetene må tørre å si at all alkoholbruk er helseskadelig. Vi må forholde oss til tilgjengelig kunnskap og jobbe for en betydelig reduksjon i forbruk. Vi trenger også målrettede tiltak spesielt rettet mot den eldre delen av befolkningen.

Vi står i dag står overfor en fremtidig kapasitetskrise i helsetjenestene. Da er ikke dagens alkoholbruk bærekraftig!