Ingen spør om Johannes drikker

Eldre drikker stadig mer, samtidig minsker sjansen for at noen spør dem om drikkevaner kraftig med alderen. Vi må ufarliggjøre alkohol som tema og bli flinkere til å ta praten på legekontoret, i hjemmetjenesten og på privaten, mener lege og forsker Torgeir Gilje Lid.

De siste tiårene har forbruket av alkohol økt kraftig i eldrebefolkningen. Vi lever lenger, har bedre råd, reiser mer og koser oss mer.

– Mange av dagens eldre er veldig friske og aktive. De har godt med penger, reiser på lange ferier, lever det gode liv og tar gjerne med seg vaner fra ferien med tilbake til Norge. Det kommer rett og slett flere anledninger, samtidig som man ikke har de samme forpliktelsene som før, sier Lid.

Som forskningsleder i regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), førsteamanuensis II ved Helsevitenskaplig fakultet på Universitetet i Bergen og forfatter av flere forskningsartikler med alkoholvaner og helse som tema, vet han hva han snakker om.

Vil ikke det gode liv til livs

Men det er ikke gleden og det gode liv Lid vil til livs. For det er, som han selv sier, «mange positive grunner til at eldre drikker». Han mener likevel det er på høy tid å diskutere effekten av å ha noe godt i glasset. Hvordan påvirker det den enkelte? Hvilke sykdommer og plager kan kobles opp mot alkoholbruk? Hvor mye alkohol er mye?

– Det er vel knapt noen annen gruppe som er så innbyrdes forskjellige som de som havner i gruppen eldre. Det vi med sikkerhet vet er at vi endres over tid, at vår toleransegrense endres med alderen og at de som er friske og raske tåler alkoholen bedre enn de som er syke, sier Lid.

I mange tilfeller tenker hverken fastlegen, hjemmetjenesten, pårørende eller pasienten selv at alkoholforbruket gir grunn til bekymring, og det blir derfor heller ikke løftet opp som tema.

– Det er ikke så lett å oppdage og er ikke nødvendigvis de tegnene vi er vant til å se etter når vi ser på rusmiddelbruk. Eldre drikker mindre, men oftere. Da handler ikke alkoholskadene om akutte ting, men heller kroniske effekter. Det kan være problemer som gjerne ligner på dem vi er vant til å se som alderstegn. Effekten er treg og det er større blindsone, forklarer Lid.

Skamfullt og stigmatiserende

Mens noen eldre lever det gode liv, er det også en gruppe som bruker alkoholen som trøst. Som fyller inn for noe som mangler. Som ikke har tur-retur-billett til varmere strøk liggende klar i kjøkkenskuffen eller på en app på telefonen.

– Noen eldre drikker kanskje for å redusere ensomhet. De har mistet nettverket sitt og har varierende grad av mestring og tristhet. Når du så blander dette med bruk av smertelindrende, sovemedisiner eller andre medisiner de har fått utskrevet av legen, kan alkoholen få en annen virkning. Inntaket kan bli mer skadelig og få flere negative konsekvenser. Samtidig kan det også bli mer skamfullt og stigmatiserende å ta opp. Det kan oppleves som at vi tar fra folk det siste positive de har, sier Lid.

Vi må snakke, ikke kartlegge

Han tror ikke løsningen er å kartlegge alle man snakker med, noe han mener har vist seg å være lite effektiv.

– Vi har i 40 år forsøkt å få leger og andre til å kartlegge alkoholbruk, det fungerer ikke. Da krasjer gjerne samtalen. I de fleste tilfeller er det mer fornuftig å snakke ut fra pasientens konkrete helseproblem. Da blir alkohol en naturlig del å diskutere, sier han.

Derfor bør fagfolk spørre

Lid mener den aller viktigste oppgaven til en ansatt i helsevesenet er å gjøre noe for å bedre livskvaliteten til andre mennesker. Da kan den lille praten om alkoholvaner være et viktig bidrag, nettopp fordi mange ikke engang har tenkt tanken om at alkoholen kan påvirke plagene de sliter med.

Det er også viktig at fastlegen, hjemmetjenesten og andre som møter pasientene snakker sammen og har rutiner for dette, spesielt siden de møter pasienten på veldig ulike arenaer.

– Å tro at en bekymringsmelding fra hjemmetjenesten til legen løser problemet er ofte ønsketenkning. Det er ingen automatikk i at legen da kommer på hjemmebesøk, ser det samme du har sett og forstår behovet til pasienten. Jo mer konkret en henvendelse som dette er jo bedre. Man må formidle hva man har sett og hva man er bekymret for, sier Lid.

Les mer om e-læring eldre og rus her

Les mer om Alkoholkonferansen 2024 her

Les mer om Torgeir Gilje Lid her