Den farligste rusen står i barskapet

DEBATT: Er det lettere å snakke om unges kokainbruk enn om egen fyll, spør Tommy Sjåfjell i KORUS Sør. Han mener det er på tide å diskutere vårt forhold til alkohol.

Tommy ved en murvegg. Han ser tankefull ut.
STILLER IKKE SPØRSMÅL: Vi tematiserer ikke alkoholens skadepotesial selv om det er det mest skadelige rusmiddelet vi har på befolkningsnivå, skriver Tommy Sjåfjell i KORUS Sør. (Foto: Bjørn Sodeland)

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatterens egne.

På en konferanse jeg var på var det en av de som deltok som sa: «Det er lettere å snakke om unges rusbruk, enn om alkohol med arbeidstagere. Det blir mer privat». Men det er ikke unges rusbruk som er den største utfordringen verken for arbeidslivet, helsevesenet eller i samfunnet. Den store utfordringen er foreldrene og besteforeldrenes rusbruk.

Kan grunnen til at dette ikke omtales mer være at den «rødvinsmarinerte» generasjonen som bestemmer agendaen synes det er mye mer behagelig å snakke om unges rusbruk enn egen fyll?

Unge ruser seg mindre enn foreldrene

Selv om avisoppslag og den offentlige debatten innimellom kan gi inntrykk av at «alle» unge bruker kokain og røyker cannabis, er det feil. I underkant av fem prosent, altså en av 20 brukte kokain i fjor, og selv om 25 prosent har forsøkt cannabis i løpet av livet, har kun fem prosent brukt cannabis det siste året (Narkotikabruk i Norge - FHI).

Folkehelseinstituttet pekte i fjor på at unge mellom 16 og 24 drakk 29 ganger siste år. Samtidig hadde eldre mellom 65 og 69 hele 62 drikkeepisoder samme året. Selv om eldre drikker mindre hver gang, er det totale alkoholforbruket blant eldre bekymringsfullt (Alkoholbruk i den voksne befolkningen - FHI).

Sett i lys av det må vi konkludere med at unge har en sunnere tilnærming til helseskadelige legale rusmidler enn foreldre og besteforeldregenerasjonen har i dag, og hadde i sin egen ungdom.

Få stiller spørsmål ved at vi selger sprit i treliterskartonger.

Tommy Sjåfjell

Alkohol er det farligste rusmiddelet

Ofte får jeg et inntrykk av at alkoholbruk blant unge og eldre er uproblematisk, samtidig som cannabis og kokainbruk ikke kan omtales nok. Vi tematiserer ikke alkoholens skadepotesial selv om det er det mest skadelige rusmiddelet vi har på befolkningsnivå. Få stiller spørsmål ved at vi selger sprit i treliterskartonger, eller at avisene fremhever ulike viners fortreffelighet hver fredag.

I 2019 sa Helsedirektoratet at vi de neste ti årene, forventer 11.000 dødsfall i Norge knyttet til alkohol. Det betyr at hver dag dør tre personer av alkohol. Det finnes heller ikke noe annet rusmiddel som påfører bruker, omgivelser og nærstående mer skader gjennom, blind vold, voldtekt, bildrap, drap, selvmord og familietragedier. Den farligste rusen er den foreldre og besteforeldregenerasjonen har i barskapet.

«Den våte generasjonen»

Det har aldri før, eller etter, vært en generasjon som har hatt et så liberalt forhold til rus som vi som er født mellom 1945 og 1980. Finske alkoholforskere kaller oss «den våte generasjonen». For mange drikker for mye og for ofte. Vår alkoholbruk utgjør fremover en folkehelse- og en tjenesteutfordring. Befolkningsframskrivinger viser at i 2031 vil vi ha i overkant av 80.000 eldre med en helseskadelig alkoholbruk. Mange av disse går også på medikamenter.

Dessverre er det få medisiner som anbefales tatt med portvin.

Tommy Sjåfjell

91 prosent av eldre over 65 år går på minst ett legemiddel, og 67 prosent av eldre over 65 går på fem eller flere legemidler (Helse hos eldre - FHI). Ofte er det kombinasjoner av smertestillende, angstdempende, sovemedisiner eller andre medisiner.

Dessverre er det få medisiner som anbefales tatt med portvin. Kombinasjonen av alkohol og medikamenter kan føre til fallskader eller andre helseutfordringer. Imidlertid er det slik at helsepersonell og leger sjelden snakker om alkoholbruk med pasientene og mange har derfor ofte lite kunnskap om sammenhengene mellom medikamentbruk, alkohol og somatisk helse. Kun én av ti vet at alkohol øker risikoen for brystkreft.

Vi må gi kunnskap og påpeke sammenhenger

Stortinget vedtok i 2021 at kommunene skulle opprette rådgivende enheter. Disse skal gi brukere av illegale rusmidler informasjon, råd og veiledning om risiko og helsefare ved bruk av rusmidler.

Imidlertid er det grunn til å stille spørsmål ved om det er her behovet er størst. Ville det ikke vært like fornuftig å ha rådgivende enheter på sykehus og i tilknytting til hjemmetjenester? Der er det mange pasienter som trenger informasjon om sammenheng mellom helse og alkoholbruk.

Vi vet at mellom 20 og 30 prosent av sykehusinnleggelsene skyldes alkohol. Det betyr at det til enhver tid kan ligge så mange som 3000 pasienter med slike skader på sykehus. Kanskje vet ikke gamle «Olga» at kombinasjon rødvin, Imovane, Sobril og aldring gjør henne ustø når hun våkner på natten. Snillisme overfor Olga og portvinen hennes medfører fall, lårhalsbrudd og lidelse for Olga og hennes pårørende. Det fører også til store kostnader for helsevesenet.

En kunnskapsbasert rusdebatt

Det er lettere å snakke om rusforebygging blant barn og unge enn egen alkoholbruk. Det blir for nært og personlig. Hva synes egentlig unge om at voksne med et liberalt forhold til alkohol skal forebygge deres rusbruk?

Jeg synes det er problematisk at en «rødvinsmarinert» generasjon legger premissene for rusdebatt. Vi trenger politikere som stiller spørsmål ved at vinmonopolet selger sprit i trelitersdunker. Vi må tematisere at en alt for stor del av kapasiteten i helsevesenet brukes til å reparere alkoholskader. Ungdoms ukritiske bruk av illegale rusmidler er førstesidestoff mens få snakker om at det egentlig var rødvinen som drepte Olga på 67, eller 18 åringen som kjørte seg i hjel.

Innimellom tenker jeg at å skape en kunnskapsbasert rusdebatt der vi snakker sant om rusmidler er som å ro fra Bømlo til England i motvind med strikkepinner, et rimelig håpløst prosjekt.

Kontakt

Publisert: 27. apr. 2023 Av: Tommy Sjåfjell