Vi må tørre å snakke om alkohol og legemidler

Av: June Rondestvedt, KORUS nord

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatterens egne.

Alkohol inngår i forskjellige sosiale settinger og for mange eldre er bruk av alkohol en del av det gode liv. Noe som de opplever som positivt og som de unner seg i hverdagen eller i helgene. For andre blir alkoholen en trøst i en tung og ensom hverdag. Det er ulike årsaker til at eldre drikker, og alkoholen har sine positive og negative sider, også for eldre.

Økning i risikofylt forbruk

Undersøkelser viser at det har skjedd en økning i risikofylt alkoholbruk blant eldre de siste 20 årene (1). Risikofylt eller skadelig bruk av alkohol blir ofte kalt et skjult og ignorert problem. Dette fordi det stadig er en utfordring at eldre underrapporterer sitt alkoholinntak og at helsepersonell i mindre grad mistenker risikofylt eller skadelig alkoholbruk hos eldre enn hos yngre (2).

Samtidig vet vi at eldre i dag bruker mer legemidler sammenlignet med tidligere generasjoner (3). Noen kombinerer alkohol og vanedannende legemidler. Det kan være svært skadelig og i verste fall medføre overdoser med dødelig utfall.

Hjelp til å forstå sammenhenger

Det er viktig å rette oppmerksomheten mot hvordan vi kan oppdage og hjelpe eldre i risiko på et tidlig tidspunkt, og gjerne før risikofylt eller skadelig bruk oppstår.

Et viktig tiltak er å snakke med eldre selv. Hensikten er ikke nødvendigvis å avdekke risikabel eller skadelig bruk, men også å hjelpe den eldre å forstå sammenhengen mellom aldring, sykdom og sårbarhet for negative helsekonsekvenser som følge av alkohol- og legemiddelbruk.

Eldre tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Hvis de ikke vet dette, er deres muligheter til å endre atferd og redusere eget inntak begrenset.

Vi er forskjellige

Eldre mennesker er like forskjellige som alle andre. Hvordan helsepersonell tilnærmer seg bør tilpasses hvem de snakker til og hva som er målet med samtalen. Noen ganger er målet å informere og dele kunnskap. Andre ganger er målet å kartlegge rusbruk eller å motivere til å gjøre endringer.

Et godt utgangspunkt er allikevel alltid å stille spørsmålet: Hva er viktig for deg?

Spørsmålet er et godt utgangspunkt enten det dreier seg om:

• Hva er viktig for deg å vite noe om?
• Hva er viktig for deg i møtet med meg?
• Hvilke aktiviteter er viktig for deg?
• Hva er viktig for deg i hverdagen og i livet ditt?
• Hva er viktig for deg i den videre oppfølging?

Det er brukers ønsker og målsettinger som bør være førende for den oppfølgingen som tilbys. Manglende kunnskap begrenser eldre menneskers muligheter til å søke hjelp og til å medvirke i oppfølgingen.

Vanskelig å snakke om

Erfaringer fra praksisfeltet viser at en betydelig andel av helse -og omsorgspersonell synes det er vanskelig å snakke og spørre eldre om alkoholvaner og legemiddelbruk. De synlige problemene følges opp, uten at risikofylt eller skadelig alkoholbruk nødvendigvis oppdages (4).

Det er ikke uvanlig at personell i helse- og omsorgstjenesten sitter med en opplevelse av at de ikke har tilstrekkelig rutiner og/ eller kunnskap når det kommer til aldring, alkohol og legemidler (5). Dette er bekymringsfullt og bør tas på alvor om helsepersonell skal komme tidlig i posisjon til å påvirke, hjelpe og forebygge risikofylt eller skadelig alkoholbruk.

Behov for økt kunnskap

Det er liten tvil om at kunnskap er en fremmende faktor i arbeidet med å forebygge risikofylt og skadelig alkoholbruk blant eldre. Det er derfor fornuftig å rette oppmerksomheten mot hvordan man kan øke kunnskapen om aldring, alkohol og legemidler både i den generelle befolkning og i den eldre befolkning.

Helsepersonell som møter eldre i sin arbeidshverdag er i posisjon til å dele viktig kunnskap om tematikken. Dette forutsetter at de har den kunnskapen som skal formidles og den kunnskapen som er nødvendig for å snakke med eldre og for å avdekke å følge opp dem som har en risikofylt eller skadelig bruk. Kompetansehevende tiltak i tjenestene er derfor viktig.

Må være tilgjengelig for alle

Like viktig er det å tilpasse de kompetansehevende tiltakene til det enkelte helsepersonells og tjenestes behov. Det er ikke slik at alle nødvendigvis skal ha nøyaktig den samme kunnskapen, i de samme mengdene eller har de samme forutsetninger fra tidligere. Kunnskapen om aldring, alkohol og legemidler varierer blant helsepersonell og tjenester. Dette må tas hensyn til.

Vi må også ta inn over oss at tilgangen til ressurser, i form av tjenester og tilgang til kunnskap varierer etter hvor man bor. Vel så viktig som å utvikle kompetansehevende tiltak knyttet til aldring, alkohol og legemidler, er det å sørge for at de tiltak som igangsettes tilpasses og gjøres tilgjengelig for alle kommuner. Også de ute i distriktene, der vi vet at aldringen er sterk og tilgangen til ressurser er begrenset.

Dette innlegget er basert på en kronikk som først ble publisert på Forebygging.no