«Vi vet ikke hva folk tar, og det gjør ikke de heller!»

Digitale markeder, dødelige rusmidler og ungdom på kokain: Årets narkotikarapport fra EUDA viser et marked som har blitt større, farligere og mer uforutsigbart. Nå advares det mot å vente på neste rusepidemi.

– Vi må slutte å diskutere og begynne å handle. Vi vet ikke hva folk tar, og det gjør ikke de heller, sier Alexis Goosdeel, direktør i European Union Drugs Agency (EUDA), under lanseringen av European Drug Report 2025.

Rapporten og lanseringsseminaret arrangert av Helsedirektoratet peker på et narkotikamarked som har blitt større, mer komplekst og langt farligere. Brukerne vet ofte ikke hva de får i seg, stoffer selges under falske navn, blandes med syntetiske opioider eller ser ut som vanlige piller. Med mer vold, nye brukermønstre og en stadig mer digitalisert distribusjon, utfordres både politi, helsevesen og lovverk.

Kokainens nye ansikt

Kokainbruken øker i Europa. Nesten 2,7 millioner unge voksne (15-34 år) rapporterte å ha brukt kokain det siste året. I enkelte land er stoffet så lett tilgjengelig at ungdom ned i 13-årsalderen har prøvd det, ifølge European School Project on Alcohol and Other Drugs-undersøkelsen (ESPAD).

Samtidig vokser markedet og den medfølgende voldsbruken. Økt konkurranse mellom kriminelle nettverk driver frem korrupsjon, trusler og gjengrelatert vold, særlig i tilknytning til havner og storbyområder.

Det digitaliserte narkotikamarkedet har gjort kokain lettere tilgjengelig enn noensinne. Stoff kan bestilles med noen tastetrykk og leveres rett hjem, ofte via krypterte meldinger og betaling i kryptovaluta.

– Kokainmiljøet vokser. Alle vil ha en bit av kaka. Før måtte du kjenne noen for å få tak i stoff. Nå trenger du bare å kjenne igjen riktig emoji, sier Alexis Goosdeel, direktør for EUs rusmiddelbyrå.

Brukergruppen er også i endring. Det er ikke lenger bare «typiske» brukere: Den nye brukeren er yngre, digitalt kompetent og bruker kokain eller ketamin som en form for selvmedisinering.

Goosdeel forteller at vi har substitusjonsbehandling for opioidavhengighet, men ikke for kokain.

Porten til Europa – og til kokainmarkedet

Stadig større mengder kokain fraktes nå til Europa i containere og kommersiell sjøtransport. I 2023 beslagla tyske myndigheter 43 tonn kokain, og i 2024 gjorde spansk politi sitt største enkeltbeslag noen gang av 13 tonn kokain skjult i bananer fra Ecuador.

Kriminelle nettverk infiltrerer havner, utnytter kommersiell logistikk og bruker både korrupsjon og trusler for å få stoffet frem. Store europeiske havner som Hamburg, Antwerpen og Rotterdam er kjente knutepunkter, men nye havner tas stadig i bruk for å spre risiko og unngå oppdagelse.

EU svarer med felles tiltak som bedre skanning av containere, styrket grensekontroll og økt samarbeid mellom politi og tollvesen. Den europeiske havnealliansen er en del av strategien for å gjøre logistikknutepunktene mer robuste mot smugling.

Hva med Norge?

Som en del av Schengen og med kystnære byer med stor transportaktivitet, er også vi eksponert for trusler knyttet til havnesmugling. Flere beslag og etterforskninger de siste årene har vist at Norge ikke er et blindpunkt for organiserte smuglernettverk.

NYE SMUGLINGSRUTER FOR KOKAIN: Kartet viser hvordan kokain i økende grad fraktes via nye europeiske havner. (Skjermdump: Europe Observatory for the Global Initiative Against Transnational Organised Crime)

Tips: Med Microsoft Edge nettleser kan du kan aktivere forstørrelse ved å bevege pekeren over et bilde og trykke CTRL to ganger.

Falske piller, ekte fare

Over 30 nye psykoaktive stoffer ble oppdaget i Europa i 2023. Blant disse finner vi de ekstremt potente nitazene-opioidene. Dette er stoffer som kan være mange ganger sterkere enn fentanyl, men med ukjent toksisitet og der vi mangler informasjon om virkning.

Produkter som inneholder nitazener selges ofte som benzodiazepiner, heroin eller andre kjente stoffer. I Irland førte dette til flere forgiftninger og overdoser i fengsler i 2024.

– Utfordringen er at tablettene ser «ekte» ut og skaper en falsk følelse av trygghet hos brukeren, forteller Goosdeel fra rapporten.

Stoffene smugles gjerne i posten eller via «drug couriers» som er personer som frakter narkotika skjult på kroppen eller i bagasje over landegrenser. Mange av overdoseofrene vet ikke engang at de har fått i seg nitazener.

Nitazener er så sterke at det er vanskelig å dosere riktig, og de kan være dødelige selv i små mengder. EUDA advarer om at slike stoffer er en vedvarende trussel, og peker på behovet for tettere overvåking, tidlig varsling og internasjonalt samarbeid.

– De etterligner rusen i hjernen, men kan være langt farligere. Vi må støtte land som har valgt å regulere visse stoffer, slik at vi kan overvåke bruken bedre, sier Goosdeel.

Fra plante til syntetisk rus

Forbudspolitikken utfordres av utviklingen innen syntetiske og semi-syntetiske cannabinoider. Mange av disse stoffene lages fra naturlig CBD, men viderebehandles til langt mer potente varianter, og selges som vapes, oljer eller godteri.

Forbud mot THC og CBD har presset folk mot det svarte markedet. Potensen i nye produkter er ofte ukjent og kan gi alvorlige bivirkninger, som psykotiske episoder, står det i rapporten.

Flere land har rapportert akutte forgiftningstilfeller, spesielt blant unge, knyttet til slike produkter. EUDA peker derfor på behovet for bedre regulering og overvåkning, og viser til at enkelte land, som Canada og Tyskland, har innført modeller for lovlig og kontrollert tilgang til cannabisprodukter for å motvirke det illegale markedet.

Et fragmentert marked og et fragmentert svar

Når både bruksmønstre og marked er oppsplittet, må ikke svaret bli like fragmentert. Tvert imot etterlyser EUDA et mer samlet, kunnskapsbasert og langsiktig grep.

Digitaliseringen av narkotikamarkedet og økt produksjon i Europa har skapt et marked som beveger seg raskere enn lovverket. EUDA ber medlemslandene om å komme i forkant, ikke løpe etter.

– Politikere har en tendens til å reagere på dagens problemer. Vi må forberede oss på morgendagens, sier direktør Alexis Goosdeel.

Rapporten understreker behovet for målrettede tiltak og investeringer i kunnskap og forebygging. Blant anbefalingene:

• Systematisk overvåking av narkotikadødsfall og helseskader
• Økt tilgang til nalokson og andre skadeforebyggende tiltak
• Behandlingstilbud for kokainavhengighet
• Mer forskning på psykedelika, bruk blant ungdom og rusavhengighet
• Bedre regulering av cannabisprodukter med ukjent styrke og sammensetning
• Internasjonalt samarbeid, også med land som har valgt å regulere eller legalisere visse stoffer

EUDA etterlyser mer enhetlige og kunnskapsbaserte løsninger for å møte utviklingen.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, vil vi ikke kunne tilgis om fem år, advarer Goosdeel.

Han etterlyser mer kunnskap, mer forskning og mindre symbolpolitikk. For én ting er klart: Kriminaliteten venter ikke på oss. Den utvikler seg raskt, grenseoverskridende og uten bremser.

– Det haster å finne løsninger som virker. For kunnskap. For fellesskapet. For fremtiden, avslutter Goosdeel.