Et reisebrev om cannabis

Legalisering, kvalitetstesting og foreninger for dyrking og distribusjon er blant tiltakene som er innført for å regulere cannabismarkedet i deler av Europa. Vi var i Warszawa for å høre mer om hvordan det virker.

I år var Warszawa vertskap for den europeiske skadereduksjonskonferansen, en stor konferanse over tre dager. Min kollega Jacob Hystad og jeg deltok blant annet på en sesjon med ulike europeiske eksperter og forskere på cannabisfeltet.

Sesjonen tok for seg:

• ulike former for regulering av cannabis
• forskning på bruk av cannabis under regulerte former
• hvordan skadereduksjonsstrategier kan integreres i cannabisregulering
• barrierer for progressiv politikkutvikling

Regulering av cannabis på Malta

Det første landet som har legalisert og regulert cannabis i lovverket, er Malta, ikke Nederland, som mange tror. I Nederland er cannabis fortsatt formelt sett ulovlig, selv om kjøp fra lisensierte "coffee shops" er tillatt.

På Malta ble det i 2021 vedtatt en reform som har legalisert bruk av cannabis, hjemmedyrking og etablering av foreninger for dyrking og distribusjon. Dr. Joey Reno Vella er en av de juridiske arktitektene bak den maltesiske modellen for cannabisregulering, og forklarte at:

– Maltas tilnærming legger vekt på skadereduksjon gjennom ikke-kommersielle foreninger som tilbyr kvalitetstestet cannabis. Cannabisen kontrolleres blant annet for innhold av tungmetaller og muggsporer samt at styrkegrad monitoreres.

Cannabis, solgt i form av tørkete blomster, kan ikke være sterkere enn 18 prosent THC (virkestoffet som gir ruseffekt) for aldersgruppen 18 - 21 år. Det er strengt forbudt å reklamere for cannabis. Cannabisklubber der medlemmene dyrker cannabis til eget bruk kan heller ikke markedsføres, og de kan ikke kjøpe av eller selge cannabis til personer som ikke er medlemmer.

– Etter lang debatt har vi valgt å ikke legge et tak for THC innhold for voksne for å redusere et illegalt marked. Man kan maksimum kjøpe 50 gram tørkete marihuana i måneden. Reformen inkluderer strenge restriksjoner for å minimere insentiver til overforbruk og reklame, sa Dr. Vella.

Kontroversielt i Tyskland

– Dette har vært svært kontroversielt og skapt mye debatt, sa Dr. Michels, som jobber på the Institute of Addiction Research ved University of Applied Sciences i Frankfurt. Han har også tidligere jobbet som Drug Commissioner i Helsedepartementet.

– Det har tatt tid å komme til enighet, men nå er det tillatt å ha 25 gram cannabis på seg i Tyskland. Hjemme kan man dyrke egne planter og til sammen oppbevare opp mot 50 gram dersom man er over 21 år. Er man under, er grensen 30 gram. Cannabis kan benyttes hjemme eller i "Cannabis Social Clubs". Etterhvert er planen at man skal kunne kjøpe cannabis i butikker som har lisens, men denne løsningen diskuteres fortsatt.

Dr. Michels presenterte den nylig innførte tyske loven som tillater hjemmeproduksjon av cannabis og etablering av sosiale cannabisforeninger, det vil si medlemsforeninger som gjør at det er tillatt å bruke cannabis.

Han påpekte utfordringer knyttet til implementeringen, inkludert motstand fra medisinske fagmiljøer og praktiske utfordringer for politi og kommuner.

Det har vært mye debatt om lovendringen, og ved det kommende nyvalget går noen partier til valg på en reversering av loven.

BREDT PANEL: Malta, Sveits, Frankrike, Tyskland, Nederland var alle representert i panelet ledet av Anniken Sand ved KORUS Oslo. På vegne av byrådet i Oslo leder KORUS Oslo et europeisk bynettverk på rusfeltet og ble derfor spurt om å lede denne sesjonen.

Hvordan påvirker regulert tilgang til cannabis brukeratferd og folkehelse?

Et spørsmål som ble stilt, var hvordan skadereduksjon kan integreres i disse regulatoriske endringene. Panelet diskuterte de bredere implikasjonene regulering har i europeiske politikk, som i økende grad er forankret i prinsipper for skadereduksjon.

Dr. Thomas Martinelli jobber med rusmonitorering og politikkutvikling ved Trimbos-instituttet i Nederland:

– Hvorfor er ikke skadereduksjonsstrategier en større del av cannabisregulering, og hvordan kan vi synliggjøre åpning for skadereduksjon innenfor de politiske reguleringsinitiativene?

Dr. Martinelli brukte eksempler fra globale og europeiske casestudier, med særlig fokus på Sveits og Tyskland, for nettopp å vise hvordan skadereduksjon kan integreres i reguleringsprosesser.

LÆRERIKT: Anniken Sand og Jacob Hystad, KORUS Oslo, fikk et innblikk i hva som foregår på rusfeltet i Europa.

Cannabis som alternativ eller supplement til andre psykoaktive stoffer

Noe forskning viser at cannabis kan fungere som et substitutt for andre stoffer, og kan ha et mulig potensial som et verktøy for skadereduksjon.

Martin Bastien fra Frankrike har skrevet en doktorgrad om hvordan cannabis brukes som et verktøy for å kontrollere eller erstatte bruk av andre rusmidler. Ved hjelp av spørreundersøkelser og dybdeintervjuer har han sett på hvordan brukere ser på cannabis i kombinasjon med andre rusmidler.

Resultatene viste at mange bruker cannabis for å redusere eller slutte med bruk av alkohol, opiater og andre psykoaktive stoffer.

Cannabis brukes mot abstinens, og brukes også som alternativ eller som et tillegg til andre stoffer. Forskeren fremhevet behovet for bedre rusopplæring og tilpasning av skadereduksjonstiltak.

Hva skjer med bruken når cannabis blir tilgjengelig?

I Geneve pågår en longitudinell studie med 700 deltakere på hvordan regulert cannabisbruk påvirker forbruksmønstre over tid. De fleste brukte cannabis fire ganger eller mer ukentlig. Alle deltakerne ble scoret etter CUDIT-R før oppstarten av prosjektet, og over halvparten viste en problematisk cannabisbruk.

Maëlle Bisson forklarte at foreløpige resultater viser at regulert tilgang til cannabis ikke har ført til økt problembruk i løpet av de første seks månedene av et tre-årig prosjekt. Prosentandelen av deltakere med en problematisk cannabisbruk økte ikke til tross for at de fikk en enklere tilgang til cannabis av god kvalitet.

Prosjektet har derimot avdekket sosioøkonomiske forskjeller i forbruksvaner:

– Deltakerne i de høyeste sosioøkonomiske gruppene scoret i lavere grad at de hadde en problematisk bruk av cannabis.

Disse erfaringene, forskningen og prøveprosjektene er viktige på et felt der det eksisterer mange sterke meninger og i en virkelighet der både bruk av rusmidler og de illegale markedene har store konsekvenser for samfunnet, avsluttet Bisson.

Her kan du se en video av sesjonen