Hva skjer på rusfeltet i Europa?

Representanter fra syv europeiske byer var nylig samlet for å dele erfaringer fra sitt arbeid på rusfeltet. Her er noen av læringspunktene fra møtet i Wien.

Læring og erfaringsutveksling

Det er mange likheter, men også ulike tilnærminger til rus- og forebyggingsspørsmål i Europa. I løpet av samlingen, arrangert av Eurocities arbeidsgruppe for rus, og ledet av Anniken Sand fra KORUS Oslo, var representantene blant annet innom lavterskeltjenester, rusmiddeltesting, evidensbasert rusforebygging (EUPC) og regulering av rusmidler. Målet var utveksling av erfaringer og å kunne lære av hvordan andre byer har rigget sine tilbud.

Testing av rusmidler

Checkit! har tilbudt testing siden 1997. Testingen av rusmidlene er bare en liten del av tilbudet deres. De rådgir også brukere om hvilken effekt og risiko de ulike rusmidlene har, og tilbyr psykososial oppfølging til personer som ønsker dette. Målet deres er å redusere helserisiko gjennom informasjon og rådgivning om innholdet i rusmidlene.

RUSTESTING: I Wien kan du teste rusmidler anonymt.

Testingen gir dem også en mulighet til å følge med på hvilke rusmidler som er på markedet og hva de inneholder. I tillegg til sine faste testlokaler har de samarbeid med utvalgte apotek der du kan levere prøver av rusmidlene. De tilbyr også testing i samarbeid med klubber, og har en testbuss de bruker på festivaler. Her kan du lese mer om Checkit!

NÅR IKKE ALLE: Checkit når dem som ruser seg på byen og festivaler, men ikke hjemmebrukere, "psykonauter" eller høyrisikobrukere, noe som bekymrer Bettina Hölblinger.

Wiens russtrategi

Wien baserer sine tiltak på European Drug Prevention Quality Standards (EDPQS), og har en fast mal for opprettelse og evaluering av tiltak:

TYDELIGE RETNINGSLINJER: European Drug Prevention Quality Standards (EDPQS) danner grunnlaget når nye intervensjoner skal iverksettes i Wien.

Wien har delt sine tilbud inn i ulike avdelinger:

• forebygging
• rådgivning og behandling
• arbeid og samfunnsintegrering
• sosialt arbeid i det offentlige rom
• senter for alkoholspørsmål
• utvikling og innovasjon

TYDELIG STRATEGI: Wien har tydelige mål for sin ruspolitikk.

Hva skjer i byene?

Oslo la frem sin rapport om “Dealing on the Street Markets – trends and availability in Oslo”, mens Amsterdam presenterte sine planer om å lage lokale piloter for regulering av rusmidler. De har hatt en konferanse om temaet og viste en film fra konferansen. Her finner du Amsterdams politiske manifest.

LÆRTE OG DELTE: Kristian Neegaard fra Uteseksjonen i Oslo presenterte deres rapport om gatemarkedet i Oslo.

Stockholm har innført forbudssoner for enkeltindivider i deler av byen i inntil seks måneder som et virkemiddel mot gjengkriminalitet. En analyse av bakgrunnen til ofre for skyteepisoder viste at disse for det meste var kjent av sosialtjenester, og at de fleste hadde en lang historie med vold og mishandling i hjemmet. Til tross for dette hadde de et underforbruk av sosiale tjenester.

Gøteborg melder at det i Sverige jobbes med begrensninger på salg av lystgass, og at det jobbes med et forbud mot bruk av nikotin og tobakk i skolen. Generelt er det stort fokus på gjengkriminalitet og skyteepisoder i Sverige, til en viss grad på bekostning av annet forebyggende arbeid.

Tampere har utfordringer med en stor økning i vaping og bruk av tobakksfri snus (hvit snus) på skolene, der noen unge har begynt med å deale dette til mindreårige.

Rotterdam er bekymret for mindreårige som blir brukt til å transportere rusmidler og slik rekruttert til videre kriminalitet. Samtidig har de et ønske om at man i mindre grad bidrar til å normalisere rusmiddelbruk ved heller å fokusere på det overveldende flertallet som ikke bruker.

Glasgow er i ferd med å åpne sitt første brukerrom, og venter på tillatelse til et pilotprosjekt for rustesting i tilknytning til brukerrommet. Dette er interessant fordi de fleste rustestingstiltak i liten grad blir brukt av injiserende brukere.

Tema byene tok opp

Deler av møtet handlet om hvilke utfordringer de ulike byene ser på rusfeltet, der følgende punkter kom opp:

• Åpne russcener og håndtering av uro
• Hvordan forebygge at mindreårige brukes til transport av rusmidler 
• FentanyI og Nitazen 
• Kokain og crack 
• Evidensbasert forebygging, skoleforebygging 
• Miljøbasert forebygging (feks hvordan lyssetting påvirker salg)
• Skadereduksjon
• Bolig og hjemløshet
• Nye substanser
• Evidensbasert behandling for ROP-pasienter
• Opioidkrise, overdoseforebygging og substitusjonsbehandling
• Underliggende faktorer som påvirker rusmiddelbruk
• Hvordan kommunisere basert på evidensbasert forebygging
• Lokalsamfunnsarbeid - hvordan endre holdninger og stigma
• Rustesting - hvordan håndtere nye/endrede grupper (hjemmebrukere, syntetiske cannabinoider, bruk for å øke prestasjon, høyrisikobruk og psykonauter) 
• Lystgass - risiko, erfaringer, hvordan håndtere
• Barn som pårørende
• Likemannsarbeid
• Hvordan jobbe med minoriteter
• Gambling og gaming
• Sosial aktivisering for personer med rus-/mentale lidelser