Oppsøkende tjenester + FACT ung = sant

Hva er forskjellen på oppsøkende arbeid og FACT ung, og kan de leve sammen? Vi har gjort ryddejobben og har stor tro på et godt samliv.

Trenger en kommune både en oppsøkende tjeneste og et FACT ung-team? Er oppsøkende tjenester og FACT ung-team to konkurrerende tjenester, eller komplementerer de hverandre?

Vi mener at oppsøkende tjenester + FACT ung = sant, og skal her forklare hvorfor.

I Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet løftes oppsøkende arbeid opp som et viktig satsingsområde. Det kan være lett å gå seg vill i begreper, nyanser, likheter og forskjeller på ulike former for oppsøkende arbeid. Både FACT ung og oppsøkende tjenester kan beskrives som fleksible, tilgjengelige, oppsøkende og pågående i sin tilnærming, men de ulike tjenestetilbudene legger ikke nødvendigvis det samme i disse begrepene.

En ryddejobb er derfor etter vår mening på sin plass, og vi vil her se nærmere på de ulike innsatsene, diskutere begrepsbruk og ikke minst vise hvordan det to tilbudene kan leve sammen.

Dette er en oppsøkende tjeneste

En oppsøkende tjeneste oppsøker offentlige arenaer, der de sannsynligvis treffer på ungdom i sin målgruppe. De har ikke et navn på blokka, og vet ikke hvem de kommer til å treffe på.

Det er målrettet arbeid, men det er ikke nødvendigvis målrettet med tanke på å oppsøke definerte enkeltindivider. I tillegg til kontaktetablering er det å observere og kartlegge ungdomsmiljøer, formidle denne kunnskapen videre, samt det å tilby oppfølging til enkeltungdom ofte en del av mandatet til den oppsøkende tjenesten.

Bjørn Anderssons (2010) definisjon på oppsøkende arbeid trekkes ofte frem når man skal beskrive hva oppsøkende arbeid er:

«Oppsøkende arbeid er en kontaktskapende og ressursformidlende sosial aktivitet som rettes mot grupper som ofte er vanskelig å nå med andre midler, og som har behov for støtte som gjøres tilgjengelig, i miljøer og sammenhenger som oppsøkerne ikke organiserer eller kontrollerer.»

(Andersson, 2010, s. 68, vår oversettelse)

Oppsøkende arbeid

• er en forebyggende metode som brukes for å nå målgruppen
• er å være der barn og unge er - når de er der
• skal basere seg på frivillig kontakt, fleksibilitet og tilstedeværelse over tid
• foregår i ungdomsmiljøer og gir innsikt som kan deles med samarbeidspartnere og beslutningstakere
• skal tilpasses lokale forhold og målgruppens behov
• består av observasjon, kartlegging av ungdomsmiljøer, kontaktetablering, relasjonsbygging og oppfølgingsarbeid
• skal være ressursfokusert og på barn og unges premisser
• bør utføres av kvalifiserte ansatte som gjenspeiler målgruppens mangfold
• fungerer som brobygger mellom målgruppen og det øvrige hjelpeapparatet

(KORUS, 2025)

Les mer om oppsøkende arbeid

En oppsøkende tjeneste kalles gjerne utekontakt, uteseksjon, ungdomskontakt, oppsøkende ungdomsteam eller lignende, og har i sitt mandat som regel en kombinasjon av universell, selektiv og indikativ forebyggende tilnærming. Det vil si at målgruppen spenner seg fra «alle» ungdommer i en aldersgruppe, til de som har utviklet problematikk innen de nevnte risikofaktorene.

I disse tjenestene vil det være ulike innfallsvinkler i arbeidet ut ifra hvilket forebyggende nivå man jobber på. Eksempelvis kan en oppsøkende tjeneste på universelt nivå jobbe med å tilby samtalegrupper for et helt klassetrinn på en skole, eller bidra inn i samarbeid med ungdomsklubben om ulike sommeraktiviteter.

På selektivt nivå kan det være målrettet oppsøkende arbeid mot risikoutsatte ungdomsmiljøer. Individuelt oppfølgingsarbeid er et eksempel på hvordan en oppsøkende tjeneste kan jobbe på indikativt nivå.

«Et hovedmål for den oppsøkende virksomheten er å bringe det øvrige hjelpeapparatets tilbud nærmere til barn og unge som ellers ikke drar nytte av det» (NOU 1980: 37, s.7). Dette er en rolle oppsøkende tjenester har hatt i flere tiår, og i dag brukes gjerne begrepet brobygger for å beskrive rollen oppsøkende tjenester inntar i denne sammenhengen.

Det har vært ulik praksis når det gjelder hvilket lovverk oppsøkende tjenester jobber inn under. Etter gjennomgang av Forebyggings- og behandlingsreformen, og etter juridisk vurdering fra kommuneadvokatene i Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen og Stavanger, anbefaler KORUS at oppsøkende tjenester jobber etter helse- og omsorgstjenesteloven for å sikre dokumentasjon og journalføring.

I folkehelseloven står det at «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. [...] Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.» (Folkehelseloven, 2011, §5). En slik forankring påvirker hvordan arbeidet utføres, hvilket mandat man har og hvordan arbeidet dokumenteres.

Dette er FACT ung

FACT ung er et hjelpetilbud som tilbyr behandling, og ungdommene vurderes å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten gjennom henvisning. Det er ikke diagnosekriterier for inntak, men målgruppen er ungdom som trenger hjelp utover hva det ordinære hjelpesystemet ofte kan gi.

Her er det snakk om ungdom med psykiske helse- og/eller rusutfordringer, som har behov for langvarig, tilpasset og sammensatt innsats fra flere tjenester på tvers av tjenestenivå. I dette arbeidet vil ofte FACT ung-teamet ha et overordnet koordineringsansvar.

FACT ung er et tverrfaglig samhandlingsteam som skal jobbe og fungere som et team i oppfølgingen av den enkelte ungdom. Teamet vil også i stor grad jobbe opp imot ungdommens nettverk, som foresatte og familie.

De åtte grunnprinsippene i FACT-modellen

• Recovery og brukermedvirkning
• Tverrfaglig team-tilnærming
• Fleksibilitet
• Aktiv oppsøkende virksomhet
• Deltakelse i lokalmiljøet
• Familie- og nettverksarbeid
• Kunnskapsbaserte metoder
• Integrert behandling – helhet og sammenheng

(NAPHA, 2025)

Les mer på napha.no

Den fleksible tilnærmingen i FACT ung-team kan illustreres ved hvor hyppig kontakt man har med ungdommen. FACT ung har daglige møter der saker gjennomgås systematisk. I krevende perioder for den unge kan FACT ung-teamet ha mange ukentlige ansikt-til-ansikt-kontakter, eller forsøk på kontakt, med ungdommen selv eller personer i sosialt og profesjonelt nettverk.

I slike perioder vil hele teamet involveres og bistå inn i oppfølgingen. Hele teamet gjennomgår daglig status på den enkelte ungdom i slike intensive perioder.

Eksempler på intensive perioder, når ungdommen har behov for mye hjelp, kan være

• inntak av nye ungdommer i teamet
• krise eller ekstra sårbare perioder
• ekstra støtte ved en positiv utvikling hos ungdommen, som for eksempel gjenopptatt skolegang

Et FACT ung-team skal bestå av ansatte fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste, og teamet skal etter modellen være tverrfaglig sammensatt med sosial- og helsefaglig personell, psykiater, psykolog, samt inneha roller som for eksempel brukerspesialist, russpesialist og recoveryspesialist.

Utgangspunktet når man etablerer et FACT ung-team er dermed tverrfaglig samarbeid innad i teamet. Nettverksarbeid med inkludering og samarbeid med lokalmiljøet skal også vektlegges. Et FACT ung-team vil jobbe etter helse- og omsorgstjenesteloven, i tillegg til spesialisthelsetjenesteloven, da teamet har forankring i både kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Likheter og ulikheter

Målgruppe

I ryddejobben med å beskrive likheter og ulikheter mellom oppsøkende tjenester og FACT ung-team starter vi med målgruppe.

Målgruppen for en oppsøkende tjeneste: Barn og unge mellom 10-25 år, med særlig fokus på de som det ordinære hjelpeapparatet ikke når, og som kan være i risiko for frafall, sosial eksklusjon kriminalitet, samt rus- og psykiske helseproblemer (KORUS 2025)

Målgruppen for et FACT ung-team: Alder 12-25 år. Ungdom som trenger langvarig og sammensatt innsats fra flere tjenester og nivåer. Ungdom med funksjonssvikt innenfor områder som: psykisk helse, skole, nettverk, arbeid, familie, rus, kriminalitet, seksualitet, avhengighet med mer (NAPHA, 2025).

I målgruppebeskrivelsene ser vi at det som er likt er alder, samt at det er de samme risikofaktorene som står i fokus. Det som er ulikt, er hvilket omfang av hjelpebehov ungdommene har, samt et ulikt behov for koordinering av hjelpen som mottas.

Forebygging og behandling

En ulikhet mellom oppsøkende tjenester og FACT ung er at de to tjenestetilbudene har ulike målsettinger med arbeidet de utfører overfor sin målgruppe.

Der de oppsøkende tjenestene som oftest har et forebyggingsperspektiv, jobber FACT ung stort sett med behandling.

Kompetansen i en oppsøkende tjeneste er som regel knyttet til hvordan man kan forebygge risikofaktorer knyttet til psykisk helse, kriminalitet og rus, mens FACT ung vil inneha en mer spesialisert kompetanse knyttet til hvordan man kan behandle mer alvorlige, langvarige og sammensatte problemstillinger hos enkeltindivider.

Det er mange tjenester som bruker elementer av oppsøkende metodikk i sitt arbeid, men formålet med bruken er ulik. Oppsøkende tjenester har oppsøkende arbeid som sin hovedmetodikk, og formålet er å komme i kontakt med ungdom tidlig i en problemutvikling.

De oppsøkende tjenestene jobber forebyggende, men arbeidet er også tidlig innsats der tjenesten tilbyr tett oppfølging med mål om en endring, enten i samarbeid med andre hjelpetjenester som et supplement, eller i påvente av at ungdommene skal få annen hjelp.

For et FACT ung-team er formålet med å bruke oppsøkende metodikk å jobbe med en fleksibel tilnærming rettet mot enkeltungdom i et behandlingsforløp. Videre ser vi at utførelsen av oppfølgingsarbeid rettet mot enkeltungdom kan ha mange likhetstrekk i de to tjenestetilbudene, selv om formålet med hjelpen som gis er ulik.

En fleksibel tilnærming

En fleksibel tilnærming i møte med målgruppen er en åpenbar likhet mellom de to tjenestetilbudene. De ansatte møter ungdommene på ulike arenaer, og kontakten er på ungdommenes premisser.

Målet er å komme i posisjon til å hjelpe, samt å gi et bedre grunnlag for endringsarbeid i oppfølgingen. Denne arenafleksibiliteten trekkes frem som en av de viktigste styrkene ved både oppsøkende tjenester og FACT ung-team.

De fleste hjelpetilbudene som retter seg mot ungdom i nevnte målgruppe er kontorbaserte. Til tross for at man også kan ha samtaler på kontoret med de som jobber arenafleksibelt, skal det da være basert på ungdommenes ønsker og behov. Medvirkning i utformingen av eget hjelpetilbud er nedtegnet som en rettighet i Barnekonvensjonen (1999, § 12), samt i de nye nasjonale rådene for bruker- og pårørendemedvirkning, og dette ligger i mandatet til begge tjenestetilbudene.

Den fleksible tilnærmingen er noe som trekkes frem av ungdommene selv. Forandringsfabrikken har laget en film «Råd til dere i Utekontakten og Uteseksjonen», og en veileder «Hjelp der vi er – råd til lavterskeltilbud i kommuner» . Ungdommene trekker frem relasjon og trygghet som en avgjørende faktor for å åpne seg og å be om hjelp, samt at det å ha tilgang på tilgjengelige lavterskeltilbud er avgjørende (Forandringsfabrikken). Da ungdommene i en evaluering ble bedt om å si hva de synes er det viktigste med FACT ung, var det svært mange svar som gikk på fleksibilitet, og at ungdommene selv bestemmer hva de ønsker hjelp med og når de har et behov (Vestre Viken, 2025).

Tilgjengelighet

Tilgjengelighet er et annet viktig prinsipp vi finner i de to ulike tjenestene. I de fleste oppsøkende tjenester jobber de ansatte i turnus, og i de fleste FACT ung-team har de ansatte en fleksibel arbeidstidsordning.

Det er et mål at ungdommene i målgruppa skal ha et behovstilpasset dagtilbud som skole eller arbeid, og det innebærer at oppfølgingsarbeidet ikke bør forhindre at ungdommen deltar på det. Det å legge til rette for at man kan treffe ungdommene på ettermiddags- eller kveldstid er derfor viktig.

Det er ikke alle oppsøkende tjenester eller FACT ung-team som har dette tilrettelagt organisatorisk, men de som får det til trekker det frem som et av suksesskriteriene ved tjenesten.

Frivillig kontakt – pågående tilnærming

Det er frivillig for ungdommene å ha kontakt med de ansatte i en oppsøkende tjeneste og i et FACT ung-team. Dette er en tydelig fellesnevner for oppfølgingsarbeidet som utføres.

Det er ikke alle ungdommer som møter et hjelpetilbud med åpne armer. Noen kan være skeptiske fordi de har dårlige erfaringer i møte med andre voksne som har forsøkt å komme i posisjon til å hjelpe, noen vil kanskje ikke endre atferd og ser ikke selv at de har et hjelpebehov, og noen er kanskje avventende inntil den voksne har vist at hen er til å stole på. Direkte avvisning, eller utfordringer rundt å oppnå kontakt, er en del av arbeidshverdagen.

Assertive, som A-en i FACT står for, betyr at noen er pågående eller fremoverlent, og ikke gir seg. Henningsen og Gotaas (2008) skriver i sin rapport om oppsøkende ungdomsarbeid at det «…kjennetegnes av feltarbeidernes årvåkenhet og iøynefallende tilstedeværelse på offentlige arenaer, og av deres taktfulle men samtidig pågående holdning til ungdom i målgruppen deres» (Henningsen og Gotaas, 2008, s. 64).

Denne beskrivelsen av arbeidsmetode passer både til oppsøkende tjenester og FACT ung, da de ansatte ofte inntar en hjelperrolle der de «legger seg i selen» for ungdommene de har oppfølging med. Det å jobbe med et frivillig hjelpetilbud på ungdommenes arena og det å ha en pågående tilnærming er to sider av samme sak.

Arbeidet til de som jobber i disse tjenestene kan være preget av nitidig alliansebygging med ungdommen, for å komme i posisjon til å hjelpe, og ofte må en pågående tilnærming til for å oppnå dette.

Å jobbe etter en modell

FACT ung har en etablert behandlingsmodell med tydelige beskrivelser og mulighet for fidelityvurdering av modelltrofasthet. Det at det legges til rette for å søke midler til forprosjekt, at det er en del av modellen at de ansatte skal motta opplæring, og at det skal gjennomføres jevnlige fidelityvurderinger, er del av grunnen til at det har blitt opprettet så mange FACT ung-team de siste årene.

Her finner vi en ulikhet, og det oppsøkende fagfeltet kan hente mye inspirasjon fra denne strukturen. KORUS jobber gjennom sin nasjonale og regionale satsing på oppsøkende arbeid med å få på plass kvalitetskriterier for oppsøkende tjenester.

Målet er at fagfeltet skal oppleves mer samlet enn det har gjort de siste årene, at tjenestene skal jobbe mer kunnskapsbasert, samt å tilby et ungdomsvennlig og likeverdig tilbud til ungdom i målgruppen – uavhengig av hvor i landet de bor. Kvalitetskriterier som gjelder for hele landet, kan bidra til at vi når disse målene, og her kan feltet ha mye å lære fra FACT-modellen.

Det er ikke alle kommuner i Norge som har en oppsøkende tjeneste og et FACT ung-team, men der begge finnes vil et tettere samarbeid kunne være betydningsfullt, og det kan være en fordel å etablere avtaler og eventuelle flytskjema, som beskriver samarbeidet.

Mange av kommunene i landet vårt er små, omtrent halvparten har under 5000 innbyggere (SSB, 2025). I og med at begge tjenestene vil ha behov for en viss størrelse i populasjon, kan derfor interkommunale samarbeidsavtaler være en løsning for å etablere og opprettholde tjenestetilbudet i de mindre kommunene.

Det å opprette oppsøkende tjenester og FACT ung-team som dekker større regioner kan også være en modell å strekke seg etter for å kunne tilby ungdommer fra små kommuner det samme hjelpetilbudet.

To tjenester som utfyller hverandre

Oppsøkende tjenester og FACT ung har mange ulikheter, men også mange likheter. Gjennom godt samarbeid kan tjenestene dra veksler på hverandre, spille hverandre gode og tilby ungdommene i målgruppa et mer treffsikkert og godt hjelpetilbud.

Oppsøkende tjenester og FACT ung-team er altså ikke to konkurrerende tjenester, men kan på flere måter komplementere hverandre. Kommunene og bydelene trenger begge i sin tiltaksvifte, og på mindre steder kan dette foregå ved regionalt eller interkommunalt samarbeid.

Noen ungdommer kan være i begge tjenestenes målgruppe samtidig, eller bevege seg fra den ene til den andre målgruppen ut ifra et endret hjelpebehov.

Målgruppen til de to tjenestetilbudene vil dermed også overlappe hverandre, da hjelpebehov ofte er sammensatte og vil endres med tid.

Oppsøkende tjenester har ofte en bred målgruppe, og kan bidra til å fange opp og videreformidle enkeltindivider i utsatte miljøer som vil være i behov av et mer langvarig og spesialisert behandlingstilbud gitt av et samhandlingsteam, som FACT ung.

Videre så vil den oppsøkende tjenesten kunne være en god samarbeidspartner både under behandlingsforløpet i FACT ung, men også når det kommer til den avsluttende fasen av et behandlingstilbud, for å sikre at ungdommen er ivaretatt av kommunale tjenester ved utskrivelse. Dette kan være en sårbar fase for den aktuelle ungdommen, der den oppsøkende tjenesten kan spille en viktig rolle.

I kontakten med sårbare ungdomsmiljøer og individer har begge tjenestene en rolle som brobygger. Det å fremsnakke ulike hjelpetilbud, og å bidra til at ungdom i målgruppa mottar treffsikker hjelp, er en rolle begge tjenestetilbudene bør innta.

FACT ung skal i noen tilfeller kunne jobbe nettverksbasert tilknyttet henviste saker, men flere FACT ung-team melder at nettverksarbeid tidvis kan være krevende å få til. Oppsøkende tjenester har gjerne god oversikt over aktuelle hjelpetilbud og aktiviteter for ungdommene i lokalmiljøet, og de kan bidra med spisset og lokalbasert kunnskap om hva som rører seg i ungdomsmiljøene.

Ja takk, begge deler

Oppsøkende tjenester og FACT ung-team jobber etter mange av de samme prinsippene, og bruker mye av den samme metodikken i sitt arbeid. Vi har sett at det å jobbe med alliansebygging basert på at dette er frivillige hjelpetilbud på ungdommenes arena, i tillegg til det å stå i avvisning, er en viktig del av den fleksible tilnærmingen. I lys av denne realiteten vil det å være taktfull, pågående, utholdende og å ikke gi seg så lett, være en forutsetning for å lykkes. Her kan man se for seg en mulighet for et tettere samarbeid når det gjelder opplæring og veiledning av ansatte, som kan ha mye å hente på å møtes for å drøfte faglige problemstillinger.

Vårt mål med denne artikkelen har vært å vise til nytteverdien av å ha både en oppsøkende tjeneste og et FACT ung-team i mange kommuners verktøykasser. Først da kan vi nå det viktigste målet – at ungdommene der ute har tilgang på et hjelpetilbud som er tilpasset deres behov.

Flere av oss som har skrevet denne artikkelen har jobbet i eller tett på oppsøkende tjenester og FACT ung-team. Er det noe vi vet så er det at vi gjennom kontaktetablering og relasjonsbygging kan senke terskelen for å tilby rett hjelp til rett tid. Kanskje er det nettopp det som skal til i denne sammenhengen også – mellom tjenestene? Når vi vet at vi jobber mot det samme overordnede målet, det å forebygge utenforskap blant barn og unge, da har vi et godt utgangspunkt for å spille hverandre gode.

Dersom disse to litt like og litt ulike hjelpetilbudene skal kunne utfylle hverandre, så bør tjenestene og de som jobber der kjenne godt til hverandre og ha gode samarbeidsrelasjoner på plass. Så det er god grunn til å sette to streker under svaret i tittelen. Når vi snakker om et bedre samarbeid for å skape et bedre hjelpeapparat for ungdommene - så er oppsøkende tjenester + FACT ung = sant!