Hvordan jobber man når kontoret er overalt?

Oppsøkende arbeid handler om å nå ungdom som står i fare for å falle utenfor. Det krever mer enn gode intensjoner.

Hvordan jobber man når kontoret er overalt?

Faglig tyngde, lokal kunnskap, relasjonsbygging og evne til tålmodig og kontinuerlig tilstedeværelse er avgjørende for å få oppsøkende virksomhet til å fungere.

Vi har snakket med utekontakter, oppsøkere, politiet og ungdommen selv om hvordan vi best mulig når ut til dem som trenger vår hjelp.

Arbeid på gata

Flere utekontakter trekker frem feltarbeidet som det viktigste de gjør. Det er her de i kommer i kontakt med ungdommene, og det er her de får informasjon og kjennskap til de ulike utfordringene som ungdommene står i.

–  Det handler om å være systematisk og kontinuerlig til stede der ungdom oppholder seg – enten det er på skolen, fritidsklubber, i nabolaget, på kjøpesentre eller i mer uformelle møteplasser, sier utekontakten på Stovner.

– Vi skaper relasjoner fra ung alder, og det gir oss en solid posisjon når hendelser oppstår – eller det hender til og med at vi forhindrer at de oppstår.

Synlighet i lokalmiljøet

Ved å være ute i miljøene blir utekontaktene synlige også for andre i lokalmiljøet. Det hender utekontaktene får informasjon om ting de bør ta tak i. Dette åpner for tidlig innsats, trygghet og deeskalering i krevende situasjoner. Slik kan uønskede hendelser forebygges.

Oppsøkende tjenester bidrar ikke bare til å hjelpe enkeltungdommer – de styrker også lokalsamfunn som helhet, og bygger broer mellom grupper for slik å redusere konfliktnivå.

Gjennom tilstedeværelse, relasjoner og samarbeid med nærmiljøaktører som skole, foreldre, politi, frivillighet og tjenesteapparat, skapes trygghet og felles ansvarsfølelse. Slik styrkes tilliten til system og voksne i nærmiljøet. På den måten kan oppsøkende arbeid bli en del av det sosiale limet i et lokalsamfunn.

På Grorud synes de yngre barna at det var skummelt å være på skolen på kvelden. Utekontakten forteller om samarbeidet med foreldreutvalget:

– FAU meldte om at barneskoleelever er bekymret for å bruke skolegården på kveldstid på grunn av en økende ansamling av eldre ungdommer som muligens ruser seg. De lurte derfor på om vi kunne være synlige i området, samt ta en prat med ungdommene, noe vi gjorde.

Skolen som arena

Flere utekontakter i Oslo jobber også på skoler. Slik blir de kjent med mange ungdommer, noe de også drar nytte av når de møter ungdommen på gaten.

Ved å være på skolen kan de fange opp ungdom som er i risikosonen tidlig, og koble dem til videre støtte og oppfølging dersom de har behov for det.

I noen tilfeller velger utekontaktene å tilby aktivitet i grupper. Bydel Frogner forteller at det er slik ungdom kan styrke sine sosiale ferdigheter, bygge nettverk og få støtte.

 – Vi tilpasser gruppene til ungdommenes behov og interesser, og legger til rette for samtaler om viktige temaer som identitet, relasjoner og framtidsvalg. Slike gruppeaktiviteter bidrar til å styrke ungdommenes ressurser og selvtillit. Samtidig gir de en naturlig mulighet til å fange opp bekymringer og behov for videre individuell oppfølging.

DIGITALT OPPSØKENDE: Utekontakten er der ungdom er, også på digitale flater. Foto: Daria Nepriakhina via Unsplash

Vi er der ungdom er - også på sosiale medier.

I en digital hverdag, der ungdom oppholder seg på sosiale medier, samles i Discord-kanaler og spillmiljøer, må også tilstedeværelsen flytte seg.

Gjennom digitale gamingklubber og digitale felleskap bygger oppsøkende tjenester nye broer til ungdom som faller mellom stoler. For ungdom med sosial angst, skolefravær eller andre faktorer som hindrer sosial deltakelse, kan dette være en av de få tilgjengelige inngangene til fellesskap og hjelp.

Oppsøkende arbeid på digitale flater krever både digital kompetanse og etisk bevissthet. Som i fysisk feltarbeid må de voksne være vare for grensene mellom privat og profesjonell tilstedeværelse – og sikre trygghet, frivillighet og respekt i kontaktflaten.

Oppfølgingsarbeid over tid

Oppfølging over tid kan være avgjørende i unges liv. Relasjonen mellom utekontakten og den unge er avgjørende for endring. Mange får ikke støtte fra andre tjenester fordi de ikke passer inn i kravene – men de har likevel behov for hjelp.

Her representerer utekontakten en unik og fleksibel instans: De kan møte ungdommen på vei hjem fra butikken, i parken, på sosiale medier eller i en samtale under en bordtenniskamp på fritidsklubben. Relasjonen går foran skjemaet, og samtalen oppstår som en del av en aktivitet og i ungdommens tempo.

Noen ungdom har behov for individuell og tilpasset oppfølging over tid:

– Jeg traff utekontakten når dem oppsøkte meg, og det var på en dårlig periode av livet mitt. Det beste med dem var at de aldri ga opp på meg, til tross for at jeg var så vanskelig og vrang. De individuelle oppfølgingssamtalene var et lyspunkt for meg i en mørklagt hverdag. Jeg så frem til hver eneste oppfølgning. Og på de dagene jeg nesten ikke ville ut av senga, tvang jeg meg selv fordi jeg visste at en samtale med dem vil endre dagen min. Jeg fikk hjelp med mine spiseforstyrrelser (som dem oppdaget og hjalp meg med), skolegang, jobb, privatliv, you name it. Utekontakten for meg har vært en livredder på så mange plasser, sier en ungdom vi har snakket med.

Brobyggere i ungdommenes liv

Utekontaktene har en sentral rolle som brobyggere mellom unge og hjelpeapparatet. Tillit må bygges før tiltak kan settes inn.

– Vi kjenner ungdommene og miljøene, og kan noen ganger fungere som tolk og formidler, forteller utekontakten i Bydel Stovner.

Noen ganger handler det om å forklare systemet for ungdommen. Andre ganger handler det om å oversette ungdommens behov til hjelpeapparatets språk. Utekontaktenes inngående kunnskap om systemet, lokalmiljøet, miljøene og ungdommenes livssituasjon, bidrar til at de kan møte ungdommene på deres egne premisser og finne frem til riktig hjelp ut ifra ungdommenes behov.

Konfliktdempendene arbeid

Tilstedeværelse på store arrangementer på tvers av bydelsgrensene er også en viktig del av arbeidet for utekontaktene i Oslo.

– Det at ungdommene ser voksne de har en relasjon til kan nedskalere en eventuell konflikt. Ungdommene sier ofte at de synes det er fint å se voksne fra sin egen bydel på arrangementer andre steder enn lokalt, forteller en av våre utekontakter.

I 2023 ble Norway cup-turneringen preget av store voldshendelser og flere negative oppslag i mediene. I 2024 var det annerledes. Hva bidro til dette? De oppsøkende tjenestene bidro med både forebyggende arbeid i forkant og kontinuerlig relasjonelt arbeid på selve arrangementet.

TILSTEDE DER DET TRENGS: Trygg fotballfest på Norway cup i fjor. Foto: Utekontakten i bydel Nordstrand, Oslo kommune

Samarbeid med SaLTo-sekretariatet, bevilgning av midler til kveldsvakter fra byrådsavdeling for sosiale tjenester, tilstedeværelsen av 30 utekontakter fra hele byen, i tett samspill med politi og frivillige gjorde dette mulig.

–  Da vi så at utekontaktene arrangerte fotballkamp med de ungdommene vi er mest bekymret for kl. 21.30, tenkte vi: nå er alt under kontroll, sier Rikke Eunoch-Nielsen Flaate, fung. avsnittsleder, avsnitt 1, Seksjon for Nærpoliti.

Utekontaktenes kjennskap til ungdomsmiljøene, tilgang til relasjoner og evne til å skape ro i situasjoner, ble avgjørende for å sikre en trygg turnering for tusenvis av ungdommer. Norway Cup 2024 fremstår som et godt eksempel på hvordan koordinert innsats og tillit mellom aktører gir merkbare resultater.

Gode samarbeidspartnere

Utekontaktene er gode på å samarbeide tverrfaglig, og dette er nødvendig for å kunne være til hjelp for ungdom når de står utenfor andre deler av hjelpeapparater. For noen er utekontakten en døråpner, for andre en medvandrer.

En SaLTo-koordinator fremhever den unike kombinasjonen av faglig kompetanse, respektfull tilnærming og nærhet til ungdommenes hverdag som gjør at utekontaktene kan bygge tillitsfulle relasjoner som fungerer som bro mellom ungdommen og de ulike tjenestene.

SaLTo-koordinator i Bydel Alna, Nahom Haila Jonas, påpeker viktigheten av nettopp dette:

– De får med seg det som skjer, og den kunnskapen bruker vi når vi skal finne ut hvilke tiltak som er riktige. Det hjelper oss å gjøre en bedre jobb.

Politiet trekker frem utekontaktene som viktige samarbeidspartnere:

– De er tett på innbyggerne i bydelene og arbeider med mange av de samme personene som politiet gjør. Dette setter utekontaktene i posisjon til å kunne hjelpe personer før det er behov for politiets inngripen. Utekontakten har en verdifull innsikt i de ulike miljøene i bydelene våre.

– Min erfaring som politibetjent tilsier at mange personer vi møter faller mellom ulike hjelpetiltak. For meg er utekontakten en helt enestående ressurs som forsøker å hjelpe disse personene i en tidlig fase. Dette er viktig for de innbyggerne som er avhengige av hjelp, verdifullt for hele Oslo by og det sparer politiet for mange oppdrag. En velfungerende utekontakt er svært viktig for både innbyggere og oss ved nærpolitiet, sier Åsmund Hoff Hordvik fra nærpolitiet ved Enhet sentrum.

Tore Møller fra barneverntjenesten i Gamle Oslo beskriver utekontaktene som en viktig leverandør av kunnskap og informasjon om ungdommenes liv:

– Utekontakten vet hva som foregår «der ute» og hvor «skoen trykker» og i tillegg sitter de på informasjon som er helt essensiell når det gjelder å utforme tjenestene våre og å nå ut med rett hjelp.

– Dette gjør at samarbeidet ikke bare handler om å løse konkrete problemer, men også om å skape varige endringer og tilhørighet for ungdom som ellers kan falle utenfor.