FACT – en liten innføring

Hva er egentlig FACT, hvem er målgruppen og hvordan kan tilbudet bidra til å gi mennesker et bedre liv?

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) er et oppsøkende tverrfaglig tilbud rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Målet er å bidra til økt livskvalitet og bedre sosial fungering ved å tilpasse behandlingen til den enkeltes behov.

– FACT retter seg spesielt mot de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester på ulike tjenestenivå. Gjennom FACT skal man nå ut til de man ikke har lykkes med å gi et godt nok tilbud til i det ordinære tjenesteapparatet, forklarer Thomas Haug, psykologspesialist i KORUS Bergen og del av Nasjonalt implementeringsteam for FACT.

FACT er en videreutvikling av ACT (Assertive Community Treatment), et tilbud som er rettet mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som psykose, og har behov for kontinuerlig intensiv oppfølging over tid.

– Man så at en bredere målgruppe kunne ha nytte av dette tilbudet og utvidet modellen. Da kom F-en for Flexibility til. I dette ligger det at man kan justere hvor intensiv oppfølgingen er i takt med brukerens behov. De som følges opp gjennom FACT har gjerne behov for tett oppfølging i noen perioder, mens de kan klare seg med mindre oppfølging i andre, sier Haug.

Tanken er at rundt 20 prosent av brukerne til enhver tid skal ha intensiv oppfølging og 80 prosent skal ha oppfølging på et lavere nivå. Så kan dette endres fleksibelt basert på behovene som brukerne til enhver tid har.

Les mer om ACT, FACT og FACT Ung på våre temasider

Les mer om modellen på napha.no

Møter brukerne der de er

Målgruppen til FACT er mennesker som har omfattende vansker og behov som krever tett og tilpasset oppfølging fra fagpersoner med ulik kompetanse og bakgrunn, både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunen.

Å skape et helhetlig, sammenhengende og integrert behandlingstilbud som ivaretar disse ulike behovene kan være utfordrende. Løsningen, utviklet i FACT-modellen, er å samle fagpersonene i egne tverrfaglige team som følger pasientene tett og hele tiden tilpasser behandlingen etter den enkeltes behov. De sørger også for at de i så stor grad det er mulig får alle nødvendige tjenester fra dette teamet.

Her finner du blant annet brukerspesialister, psykiatere, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og ergoterapeuter. FACT-teamet møter brukerne der de selv ønsker eller føler seg komfortable, enten det er hjemme, på tur i skogen, på treningssenteret eller på café.

– Oppsøkende virksomhet ligger i kjernen av modellen, og her er målet at minst 80 prosent av konsultasjonene skal foregå utenfor kontoret, sier Haug.

Lær mer om rollene i et FACT-team her

Bidrar til bedre liv

Et sentralt element i FACT er at det er recoverybasert. Brukerens mål, ønsker og tanker står i sentrum. Teamet skal hjelpe den enkelte med å få bedre relasjoner, og jobbe for økt funksjon og økt deltakelse i lokalsamfunnet.

– Målet er et bedre liv og bedre mestring. Man er ikke bare opptatt av symptomer, men hvordan hver og en kan få et godt liv til tross for de plagene og vanskene de har, sier Haug.

Og metoden fungerer. Det viser blant annet en evaluering fra 2020.

– I evalueringen rapporteres det om økt livskvalitet, bedre praktisk og sosial fungering blant brukere. De deltar i flere meningsfulle aktiviteter. Både brukere og pårørende er fornøyde med tilbudet og samarbeidspartnere opplever at teamene fungerer godt som brobyggere inn i tjenestesystemet, sier Haug.

Blant brukerne som fikk hjelp av FACT-team, viser undersøkelsen at antall oppholdsdøgn knyttet til innleggelser på sykehus ble redusert med en tredjedel. Antall innleggelser på tvang ble redusert med 42 prosent.

Tavlemøtet er teamenes treffpunkt

– Noe av det aller viktigste i FACT er at man jobber i team, helst med ansatte fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten som sitter sammen og jobber på samme sted. De er ett felles lag og ikke ulike tilbud og tjenester som sitter hver for seg og konsentrerer seg om sitt, sier Haug.

For å sikre at alle får den oppfølgingen de har behov for, har alle FACT-team faste møter, såkalte tavlemøter. De foregår stort sett daglig. Der går de som jobber i teamet gjennom situasjonen til de brukerne som til enhver tid har behov for intensiv behandling. Her diskuteres, vurderes og planlegges tiltakene teamet sammen skal gi basert på brukernes behov her og nå.

Etablering oppfølging og støtte

Når du starter et FACT-team kan du søke om tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Da skal man i første omgang helst gjennom en forprosjektfase som går ut på å utforske om det er mulighet for å etablere et team. Så kan man søke om tilskuddsmidler i fire år for å etablere teamet før man går over i egen drift med fullfinansiering fra eierne.

Fordi FACT er en viktig helsepolitisk satsing, får teamene som opprettes mye støtte i etablerings- og implementeringsfasen. Her har nasjonale implementeringsteam ansvar for oppgaver som opplæring av nye team, utviklingsarbeid knyttet til ACT og FACT, brukermedvirkning på overordnet strategisk nivå, oppfølging av forprosjektene og koordinering av den regionale innsatsen.

I tillegg er det egne koordinatorer og ressursgrupper i hver enkelt region, som blant annet bidrar i drifting av nettverk for FACT-team, oppfølging av teamledere, modelltrofasthetsmålinger og annen kontakt og dialog med teamene. Her har KORUS, De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) og statsforvalterne en viktig rolle.