Har manøvrert stødig i rusfeltet i 30 år

– Rusfeltet er følelser, fag og politikk. At KORUS har eksistert i 30 år, betyr at vi har mestret en delvis krevende manøvrering godt.

Det sier Trude Vestli, leder for KORUS øst - et av landets syv kompetansesentre for rusfeltet. I år fyller de alle 30 år.

– Vi har gradvis bygget opp en solid kompetanse over tre tiår, og det har skjedd i en tidsperiode der rusfeltet har vært i en rivende utvikling, slår Trude Vestli fast.

Hun viser til at rusfeltet har gått fra moral og straff til mer helse, rettigheter og kunnskapsbasert behandling. Noen sentrale punkter i utviklingen er:

• Legemiddelassistert behandling (LAR): Personer med opioidavhengighet (for eksempel heroin) får medisinsk behandling, oppfølging og rehabilitering. LAR er blitt et landsdekkende tilbud med nasjonale retningslinjer, og der pasientens egne mål og livskvalitet har betydning.
• Styrkede pasientrettigheter: Personer med rus- og avhengighetsproblemer regnes i dag i mye større grad som ordinære pasienter i helsetjenesten. Det gir rett til nødvendig helsehjelp og medvirkning. Tidligere opplevede mennesker med rusproblemer å bli møtt som lovbrytere eller «klienter» uten klare rettigheter.
• Avhengighetsdiagnosen: Rusproblemer er definert som en tilstand i diagnosesystemer, og ikke bare som dårlig moral eller svak vilje. Samfunnet og tjenestene anerkjenner i større grad avhengighet som en kronisk lidelse som kan og bør behandles.

Regional suksessformel

I 1995 ble de regionale kompetansesentrene etablert av det daværende Rusmiddeldirektoratet, og siden den gang har ansvarsområdene til KORUSene vokst betydelig.

– Helse- og omsorgsdepartementet ser at vi løser oppgavene våre bra, og dermed har også oppdragsmengden økt til dagens portefølje, sier Vestli.

Hun trekker frem den regionale tilknytningen som en hovedårsak til kompetansesentrenes suksess. Enhetslederen mener nærheten til og kunnskapen om kommunene har vært betydningsfull.

– Det at vi har ansvar for hver vår region har helt klart mange fordeler. Det er jo i kommunene at folk bor, og det er kommunene som gir tjenester til de som har utfordringer i livene sine, sier Vestli.

– Inndelingen i regioner bidrar til bedre kunnskap om de kommunene vi har ansvar for. Undersøkelser viser at de kjenner oss godt og tjenestene vi tilbyr, fortsetter hun.

Undersøkelsen hun viser til er kartlegginger som ble bestilt av Helsedirektoratet frem til 2023, utført av Sintef - et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter.

– Her i region øst har vi 79 kommuner, og undersøkelsene viser at vi er godt kjent og leverer, forteller Vestli.

GODT KJENT: – Inndelingen i regioner bidrar til bedre kunnskap om de kommunene vi har ansvar for. Undersøkelser viser at de kjenner oss godt og tjenestene vi tilbyr, sier Trude Vestli, leder i KORUS øst. (Foto: Kai Nygaard)

En omfattende målgruppe

Ved opprettelsen av KORUS for 30 år siden var både oppgavene og antall ansatte betydelig mindre enn i dag. I øst startet det med fire ansatte, som har vokst til dagens 26. Til sammen jobber nå mer enn 150 ansatte i de syv KORUSene med utfordringer knyttet til rus, tidlig innsats, folkehelse og forebygging.

– Også målgruppen vår har naturlig nok blitt stadig mer omfattende. I dag er spennvidden helt fra det ufødte barnet til graven. Den dekker så og si alle landets innbyggere, sier Øystein Bjørke Olsen, nestleder i KORUS øst.

Historien

Ved oppstarten i 1995 hadde senteret tre hovedoppgaver:

• Etter- og videreutdanning innenfor rusmiddelproblemer
• Forskning og utviklingsarbeid innenfor psykiatri og «rusmiddelmisbruk»
• Forskning og utviklingsarbeid innenfor behandlingsevaluering og rusmiddelproblematikk generelt

Punktlisten er fra en trykksak fra fylkeslegen i Hedmark, utgitt i 1997, og som Olsen har tatt vare på.

– Språkbruken og hvordan folk med ruslidelser blir omtalt har heldigvis endret seg betydelig, kommenterer han.

– Mennesker er ikke rusmiddelmisbrukere, men har et rusmiddelproblem. Begreper som rusmisbruker, alkoholiker og narkoman er byttet ut med mindre stigmatiserende begreper, som personer eller pasienter med rusmiddelproblemer eller en rusmiddelavhengighet, utdyper Olsen.

I starten var innsatsene rettet mot sykehus og behandlingsinstitusjoner. Etter hvert ble fokuset i større grad kommunene. Navnet den gangen var «Kompetansesenter i rusmiddelproblematikk for Hedmark og Oppland». I dag heter det «Kompetansesenter for rusfeltet i region øst», med forkortelsen KORUS øst.

Endringer

Noen av de positive endringene gjennom de 30 årene har vært innenfor stigmatisering - både av brukere av rusmidler og spillavhengige.

– Holdningsendringene har heldigvis vært betydelige. Bare det at myndighetene ble enige om at smittevernloven også skulle gjelde for rusbrukere, innebar en stor forbedring, sier Olsen.

Trude Vestli husker godt tiden da ansatte ved apotekene ikke ville selge sprøyter dersom de hadde mistanke om rusbruk.

– I dag er de heldigvis helt motsatt. Vi jobber for at sprøyter og annet brukerutstyr skal være gratis tilgjengelig i alle kommuner. Folk som bruker illegale rusmidler skal ha enkelt tilgang til rent og trygt utstyr, slår hun fast.

Avhengighet av gaming og pengespill har vært en del av porteføljen siden 2001, med et tyngdepunkt i KORUS øst. Olsen bemerker at synet på spill har endret seg betydelig siden da.

– Her i øst har vi vært pionerer med et systematisk arbeid innenfor penge- og spillproblematikk gjennom 25 år. På den tiden var det banebrytende bare det at vi så skadepotensialet og et behov for å inkludere gaming og pengespill i porteføljen vår, forteller Olsen.

Språket endres

– På lik linje med betegnelsene på mennesker med rusmiddelproblemer, har også hvordan samfunnet betegner en spilleavhengig person endret seg, forklarer han.

Et eksempel er endringen fra «spillegal» til «personer med en spilleavhengighet».

– Spillavhengighet er anerkjent som en egen avhengighetsform i internasjonale diagnosesystemer som ICD-11. Dette har vært en viktig endring for å fjerne seg fra en tanke om at pengespillavhengighet dreier seg om lettsindighet, ansvarsløshet og idioti, sier Olsen.

PIONERER: – Her i øst har vi vært pionerer med et systematisk arbeid innenfor penge- og spillproblematikk gjennom 25 år, sier Øystein Bjørke Olsen, nestleder i KORUS øst. (Foto: Kai Nygaard)

Fremtiden

Hva tenker Vestli og Olsen om fremtiden? De nevner spontant to områder: Evidensbasert rusforebyggende arbeid (håndboken European Prevention Curriculum, EUPC), og Ungdata - levekårsundersøkelsen blant ungdom.

– Satsingen innenfor EUPC blir helt sentral fremover, og det er spennende. EUPC hjelper oss til å bli enda mer sikre på at at det vi gjør innenfor rusfeltet faktisk virker etter hensikten. Fremtiden vil gi oss mer kunnskap om hva som kan bidra positivt, spesielt til forebygging av utvikling av ruslidelser, sier Vestli.

Ungdata har over flere år gitt kommunene et kunnskapsgrunnlag for forebyggende arbeid, og kan kobles til EUPC.

– Ungdata har eksistert i 15 år og er noe vi var med på å etablere og utvikle, fra en forsiktig start til å bli kanskje den viktigste barne- og ungdomsundersøkelsen i Norge, sier Olsen.

Neste steg er nettopp svarene som kommer fra arbeidet med EUPC.

– Kommunene får mye god innsikt takket være Ungdata. Nå trenger vi enda mer kunnskap om hvordan de kan kan skape bedre nærmiljøer for ungdom og få ned bekymringsfulle tall. Ungdata har vært en stor suksess, og har samtidig har skapt en ny etterspørsel, sier han.