Gjesdal har funnet nøkkelen til forankring. Her er deres tips til andre kommuner

– Jeg opplever at Ungdata er godt forankret og at vi forankrer stadig bedre, både ved at det diskuteres og nevnes i ulike sammenhenger og ved at stadig flere personer blir involvert. Noe av det viktigste vi gjør når Ungdata-resultatene er klare er at Sven fra KORUS kommer og presenterer dette i et stormøte hvor veldig mange er med. I tillegg blir det også presentert i kommunestyret som en egen sak, og de siste gangene har vi latt ungdommen presentere resultatene med egne ord for politikerne. Det tror jeg er en sentral måte å forankre det på, sier Frode Fjeldsbø.

Han er ordfører i Gjesdal kommune, og sammen med SLT-koordinator Monica J. Bjerkreim og kommunalsjef for oppvekst Jone Haarr, er de tre viktige nøkkelpersoner i Ungdata-arbeidet i kommunen. I Gjesdal har de klart å forankre arbeidet med Ungdata godt i alle ledd – fra ungdommer til lærere, politikere og foreldre.

– Vi er veldig opptatt av dette, og mye handler om at vi har en god planleggingsfase. Vi er nøye og gode på å koble på og informere de som skal informeres, enten det er den enkelte skole, rektor eller lærer. Vi er opptatt av at undersøkelsen og arbeidet rundt skal tas seriøst, og fordi det finnes en god plan i forkant blir ikke gjennomføringen venstrehåndsarbeid, sier Haarr.

– Når undersøkelsen er gjennomført og resultatene foreligger er vi nøye på å involvere ungdommen og politikere, som Frode sa. En annen ting er at vi bruker Ungdata-resultatene som et kunnskapsgrunnlag videre i de styrende kommuneplanene og lar det farge tiltakene vi gjør i budsjettsammenheng. Under folkemøter, foreldremøter og interne utviklingsprosjekter blir også tallene dratt inn. Jeg synes vi er veldig gode på akkurat det, og jeg synes bevisstheten rundt dette er ganske stor, legger han til.

Ungdommens blikk på Ungdata-tallene

Ungdata-undersøkelsen har blitt gjennomført siden 2010, og siden den gang har over én million ungdommer deltatt i undersøkelsen. Gjesdal har vært med fra start og SLT-koordinator Monica J. Bjerkreim har koordinert arbeidet fra første stund.

På spørsmål om Ungdata er godt forankret utenfor kommuneledelsen forklarer hun at det står i kommunens SLT-handlingsplan at alle avdelingene i kommunen skal få kjennskap til resultatene når de er klare. Der står det også at kommunen skal gjennomføre undersøkelsen hvert tredje år og at resultatene skal brukes i det forebyggende arbeidet.

– Når vi får resultatene inviterer vi alle elevrådene til workshop hvor vi presenterer tallene og gir dem noen diskusjonsspørsmål. Da får vi mer enn bare tallene – da får vi ungdommens blikk på tallene. Så blir det igjen presentert i kommunestyret, sier Bjerkreim.

– I tillegg blir også Ungdata-tallene presentert i alle klassene. Da er det læreren som presenterer, og det gjøres ved at vi på forhånd lager en fellespresentasjon som lærerne bruker, som inneholder noen av hovedfunnene og spørsmål vi ønsker at de diskuterer i klassene. I og med at det er lærerne som har ansvar for å presentere, så «tvinger» det dem til å være forberedt og vite hva det handler om, legger hun til.

Siden oppstarten har det stadig blitt testet ut nye ting for å finne en god form på arbeidet, og Bjerkreim forteller at de forsøker å utvikle seg litt for hver gang.

– Det viktigste de siste årene har vært hvordan vi kan involvere ungdommene mer. Det er jo deres stemme i selve undersøkelsen, men vi har sett på hvordan vi kan involvere dem godt før undersøkelsen, hvordan de kan være med på å framsnakke den sånn at ungdom faktisk svarer og ser verdien av den og hvordan de kan være med på å formidle resultatene, sier SLT-koordinatoren.

Tallene kan få de voksne til å forstå

To av ungdommene som har vært mye involvert i Ungdata er Tarjei Foldøy Oftedal (15) og Marta Larsen Garvik (17), som begge sitter i ungdomsrådet i Gjesdal. De mener det er veldig viktig at ungdommene er med på å påvirke, og forteller at det er flere grunner til hvorfor de er engasjert.

– Jeg er med fordi det er viktig at ungdommen, som skal ta over verden etter deres generasjon, begynner å gjøre en forskjell nå. Det dere gjør kan være avgjørende for vår framtid, derfor er det greit at vi er med på å påvirke. Jeg synes også det er viktig for å få et større overblikk over hvordan det er å være ungdom i Gjesdal, sier Tarjei.

– Statistikken er viktig, og derfor vil vi at flest mulig skal være med å svare på undersøkelsen. Da resultatene etter den forrige undersøkelsen kom så vi på det i elevrådet, og da så vi at 88 prosent sa at de har en venn på skolen. Ut ifra det vet vi at 12 prosent ikke har noen å være med, og da begynner en jo å tenke. Vi som går på skolen vet jo hvordan det er, men tallene kan gjøre det lettere for de voksne å se og forstå det, sier Marta, som tidligere også har vært med i elevrådet.

Av ungdom – for ungdom

En av måtene ungdommen har vært involvert i Ungdata på har vært ved å lage en «promofilm» for å skape oppmerksomhet rundt undersøkelsen blant medelevene.

– Jeg tror det er bedre når en ungdom forklarer hva undersøkelsen går ut på og hvorfor det er viktig at vi svarer på den, enn at en voksen gjør det. Ofte kan det være lettere å forstå hvis det kommer fra en annen ungdom, og ungdommer merker jo når andre ungdommer er engasjerte, sier Marta.

– Hadde jeg sett den filmen og hørt ungdommene snakke hadde jeg nok tatt det mer til meg enn om det hadde kommet fra en voksen, ja. Jeg synes det er en veldig god måte å gjøre det på – at ungdommer på min alder snakker til meg, sier Tarjei.

Interessert i resultatene

Tarjei og Marta er usikre på om medelevene deres klarer å skille alle de ulike undersøkelsene fra hverandre, spesielt siden de gjennomføres så sjeldent. Likevel tror de at alle forstår viktigheten av det når de går gjennom det i klassen, og at mange synes resultatene er spennende.

– Jeg tror mange synes det er interessant å vite hvordan folk har svart og hvordan det er å være ungdom her, sier Tarjei.

– Ja, jeg tror resultatene er interessant for de fleste. Ikke minst tror jeg mange er opptatt av forskjellen på gutter og jenter. Og jeg tror det gjør inntrykk når de hører at 12 prosent sier de ikke har en venn på skolen. Jeg tror det går inn på folk, sier Marta.

– Men jeg tror ikke noen går rundt og tenker på Ungdata sånn ellers. Det er jo bare hvert tredje år, så det vises jo ikke så ofte på skolen. De aller fleste har nok hørt om Ungdata, men når det er så sjeldent trenger man å høre om det på nytt, legger hun til.

– Tror dere medelevene deres gjennomfører undersøkelsen fordi de må eller fordi de synes det er viktig?

– Jeg håper de forteller hvordan det faktisk er å være ungdom i Gjesdal når de har en så god mulighet som dette. Så jeg håper de gjør det skikkelig, sier Tarjei.

Drar i samme retning

Ordfører Frode Fjeldsbø mener mye av det som har blitt snakket om er «litt typisk Gjesdal». Han sier det er et stort utviklingsfokus i Gjesdal-skolen, og med det mener han at de hele tiden er ute etter å lære, at de ikke er redd for å bli sett utenfra og testet og at de ønsker å analysere det de holder på med for å forstå det bedre. Han mener det kan være noe av suksessfaktoren til kommunen.

– Hvis vi tre, eller andre sentrale personer, hadde sluttet i morgen, så ville nok ikke dette arbeidet falt fra hverandre, men det er ikke sikkert en ville hatt like godt tak på det med en gang som vi har nå. Det er noen personer som har vært ekstra viktige i Ungdata-arbeidet, blant annet Monica. Hun har vært en pådriver, og jeg ser det på kroppsspråket hennes hvis hun ikke synes vi er nok opptatt av dette, sier ordføreren og ler.

– Det kan hende min innstilling til dette også har betydd noe, og jeg har likt å være en del av det enorme engasjementet. Vi har funnet hverandre på tvers av ulike roller og ansvar, men hatt samme innstilling. På den måten har en pushet dette fra flere hold. Både skole, kommuneledelse, rektorer og lærere – alle drar i samme retning. Vi snakker om de samme tingene på samme måte og er nokså omforent om mål og hvor vi vil, legger han til.

Bjerkreim er enig i at det handler om å dra lasset sammen, og hun mener det funker i Gjesdal fordi de har bestemt seg for noe sammen – som en kommune.

– Dette er blitt forankret både i kommuneledelsen og i politisk ledelse. Det handler om oss som et lag, og at vi sammen har funnet ut at «sånn vil vi gjøre det» og så gjør vi det sånn, sier hun.

– Vi har brukt en hel del tid på Ungdata-arbeidet, men det er fordi vi har bestemt oss for at det er viktig, og fordi det er viktig må vi gjøre det riktig. Vi kunne godt tenkt oss andre resultater, men vi ønsker oss ikke en uærlig prosess for å få bedre resultater, legger ordføreren til.

Må lytte til ungdommens stemme

Gjesdal kommune har lagt mye arbeid inn i planleggingen av Ungdata. Men en ting er å lage planer, noe helt annet er engasjement. Hvordan får man med seg folk og gjør at de har lyst til å være med på et arbeid som dette?

– Jeg tror det er viktig at vi som nøkkelpersoner snakker om Ungdata med entusiasme og glød og at vi løfter det fram når vi har muligheten, sier Fjeldsbø.

– Ja, det sender ut et positivt signal. Vi kunne jo sett for oss en ordfører som ikke ville gitt dette noe tid på et kommunestyremøte. Det du setter søkelys på, det er det som skjer, sier Haarr og henvender seg til ordføreren.

– Og man kunne jo sett for seg en politikk der en ikke helt forsto verdien av dette og at det dermed forsvant med badevannet. Derfor er den politiske forankringen helt avgjørende, svarer han.

– Ungdata er jo en liten gavepakke til oss. Vi satser på barn og unge og drivkraften er at det skal være godt å vokse opp i Gjesdal. Men hvordan kan vi vite om det stemmer? Det er jo der Ungdata kommer inn, som en måte å ta litt tempen på, sier Bjerkreim.

– Dette er ungdommens stemme til oss, og skal vi jobbe for gode oppvekstforhold må vi høre på hva ungdommen har å si, legger hun til.