– De er ikke bare lærere, men også en støtteperson i livet ditt

På Strand videregående skole svarer 94 prosent av elevene i første klasse at de føler læreren bryr seg om dem. Hva er hemmeligheten?

– Jeg har åpnet meg mer opp for læreren enn jeg har for familie og venner, sier Simone Selmer-Anderssen (20).

Hun er én av fem elever fra Strand videregående skole som har møtt opp for å gi oss mer innsikt i Ungdata-tallene fra 2022.

Årets Ungdata-undersøkelse viser at skolen skiller seg ut på flere måter. Elevene på første trinn melder om høy grad av trivsel (92 prosent), under gjennomsnittet mange svarer at de kjeder seg (67 prosent) og hele 94 prosent svarer at de føler at læreren bryr seg om dem.

Men hvorfor er det sånn? Og hva er det skolen og lærerne gjør for å ha så mange fornøyde elever?

– Lærerne er flinke til å legge til rette for oss, og de merker forskjell på om du har en dårlig dag eller bare vil ut av timen. Jeg har gått på skole i Sandnes tidligere, og det var noe helt annet. Der er det bare sånn at du kommer, får undervisning og går igjen. Her føler jeg lærerne fokuserer på oss, sier Selmer-Anderssen.

«VIKTIG Å SE PÅ LOKALE TALL» Les hva fagrådgiver Sven Gustafsson i KORUS Stavanger sier om Ungdata-tallene her

En støtteperson i livet

De fem elevene, som foruten Selmer-Anderssen er Ørjan Kolstø (17), Tiril Oftedal (17), Ellinor Krane (16) og Andreas Eikenes Mestad (17), beskriver lærerne som støttende og noen de kan stole på.

– Du merker at de er interessert i oss. De vil bli kjent med oss, med familiene våre, hvor vi kommer fra og hvem vi er. Ikke bare oss på skolen, sier Krane.

Elevene trekker også fram at lærerne har det fint sammen. De smiler, ler og det er tydelig at de trives.

– Men det at lærerne bryr seg så mye om dere og er så forståelsesfulle. Går det på bekostning av læringen?

– Jeg vil heller si det er betryggende. Det gjør at du tør å spørre om hjelp hvis det er noe, sier Oftedal.

– Og etter hvert kjenner de oss så godt at de kan legge opp en god undervisning som passer oss. De er ikke bare faglærere, men også en støtteperson i livet, sier Krane.

Ingen grunn til bekymring

Selv om Strand-elevene virker fornøyde med det meste, viser tallene at 67 prosent kjeder seg på skolen. Det mener ungdommene er helt naturlig.

– Det er mye kjedelig stoff. Sånn er det bare. Skole er skole, svarer de kjapt.

Elevene mener det går an å både ha det kjekt og kjede seg samtidig.

– Vi går ikke på skole fordi det er så sykt gøy, det er jo for å få muligheter, sier Krane.

– Det handler ikke om trivsel. Jeg kommer på skolen og har det kjempefint, men jeg har det jo ikke gøy i hver eneste time, legger Oftedal til.

Mobilen spiller inn

Ungdommene er derfor klare på at det ikke er noen grunn til bekymring.

– Jeg tror det handler litt om valg av linje også. Jeg lærer om ting jeg synes er gøy, og da vil man jo lære mer. Men jeg vet at mange av vennene mine som går studiespesialisering angrer på at de valgte det. Så det kan hende det handler om at man har tatt feil valg, sier Kolstø, som studerer naturbruk.

Krane tror dessuten det er et annet moment som gjør at skolehverdagen kan oppfattes som litt kjedelig.

– Jeg tror også folk kjeder seg litt ekstra fordi vi har mobiler. Vi er så vant til å bli underholdt hele tiden og at vi kan gjøre alt mulig på mobilen. Der har du tilgang på alt som er gøy, men i timen opplever vi ikke det samme, sier hun.

FØLGER VISJONEN: Strand videregående skole har brukt lang tid på å utarbeide visjonen «Det beste i den enkelte», og skolens ansatte følger den så godt de kan. Fra venstre: Avdelingsleder Solfrid Norland, avdelingsleder Øyvind Svensen, norsklærer Hans Marius Våga og yrkesfaglærer Elisabeth Dyrdal.

Lever opp til visjonen

Lærerne har også et par teorier og gir rektor Erik Danielsen mye av æren for å ha satt det relasjonelle på dagsorden. Skolen har jobbet systematisk med lærer-elev-relasjoner de siste 12 årene, og følger visjonen «Det beste i den enkelte» så godt de kan.

– Vi skal gå den ekstra mila, vi skal se elevene og vi skal ha et positivt elevsyn. Det er noe vi hele tiden har i bakhodet, sier norsklærer Hans Marius Våga.

– Jeg tror mange er fornøyde fordi vi strekker oss langt, men jeg tror også det er en gjennomsyret kultur i dette bygget der alle vil hverandre vel. «Det beste i den enkelte» ligger så i ryggmargen på alle, og hvis vi merker at noen ikke er «der» tar vi dem med én gang, sier avdelingsleder Øyvind Svensen.

Solfrid Norland er relativt ny avdelingsleder på Strand, og hun forteller at hun alltid har hørt mye bra om skolen. Da hun startet for et drøyt år siden opplevde hun at alt de sa om Strand faktisk stemte.

– Lærerne lever virkelig opp til visjonen. Det første jeg tenkte var «sånn som dette holder man jo bare på med på barneskolen»; å følge elevene den ekstra mila, pakke de litt inn når de trenger det og stå i døra og ønske dem god morgen, sier Solfrid.

Kulturelle bjellesauer

Likevel undrer også lærerne seg over hvorfor akkurat de har fått det til, for alle skoler er jo opptatt av at elevene skal ha det bra? Å få fram det beste i elevene og å ha en god kultur er jo noe alle holder på med?

– Jeg tror kanskje det er litt utypisk å ha det fokuset på en videregående skole. Den gamle lektorkulturen hvor du kommer inn, har timene dine og lukker døra når du går lever nok videre en del steder. Det er nok elementer av det på andre videregående skoler, men det elementet har ikke vi lenger, sier Våga.

– Og igjen: Jeg tror det er en ledelsesgreie. De har vært så tydelige i så mange år, legger han til.

I tillegg til «presset» fra ledelsen har skolen et eget folkehelse- og livsmestringsteam bestående av avdelingsledere, helsesykepleier, rådgivere, lærere og miljøarbeidere. Gruppen har laget et eget årshjul, og teamets rolle er å gi verktøy, tips og råd til hvordan lærerne kan holde fokus på relasjonsbygging og psykisk helse gjennom hele skoleåret.

– Hva skjer den dagen rektor pensjonerer seg? Forsvinner alt dette eller vil det leve videre uten ham?

– Det som er gjort er jo ting som er lett å finne igjen i forskningen, og dialog som verktøy er jo egentlig helt elementært. Erik har ikke funnet opp kruttet på nytt, men han har gått inn i det med hud og hår, trodd på det og stått i det over tid. Men kultur blir også skapt av mennesker lenger nede, og sånn sett kan det hende at Strand endte opp med noen kulturelle bjellesauer i lærerstanden som igjen smitter over på elevene, sier Våga.

Holdning er avgjørende

Rektor Erik Danielsen forteller at skolen brukte to år på å jobbe med hva deres visjon skulle være og at alle avdelingene var involvert i utformingen av elevsyn og bruk av pedagogikk.

– Det er det som er ledestjerna mi som rektor, det vi ble enige om den gangen. Samtidig er dette noe som er i stadig endring, og hver 14. dag har vi et møte som er dedikert til visjonen, verdiene og hvor vi diskuterer hva slags holdninger som er forventet av kollegiet vårt. Som rektor har jeg hovedansvaret for å føre det videre, men det er ledergruppen som er den viktigste kulturbæreren. Der jobber vi knallhardt med hvordan vi skal formidle og leve ut det vi forventer av alle, sier han.

Det er 14 år siden grunnlaget for Strands forandring ble lagt, og som rektoren nevner er dette noe som er i stadig utvikling. Lærergruppen bruker mye tid på å diskutere egne resultater, hvorfor de får de resultatene de får, egne verdier, elevsyn og hva de står for som organisasjon og som ansatte.

– Vi systematiserer det gjennom jevnlige elevsamtaler og gjennom vårt program for folkehelse og livsmestring. Der har vi et system for hvordan vi skal samtale med elevene, og det går vi gjennom på fellesmøtene, hvor teamene diskuterer hvordan vi skal gjøre det i praksis.

Tror visjonen videreføres

Over et tiår senere vises arbeidet godt igjen, både i form av hvordan elevene svarer på Ungdata-undersøkelsen og hvordan lærere og rektor snakker om skolen.

– Hva tenker du når du ser Ungdata-tallene som viser at 94 prosent av elevene føler at læreren bryr seg om dem?

– Jeg synes det er fantastisk kjekt. Vi spør jo oss selv hvorfor tallene er sånn, og vi prøver å finne ut av hva som er viktig å holde på med og hva vi kan gjøre mer av. Uten at vi har et helt klart svar på det tenker vi at jobben vi gjør med å ha fokus på å ha det kjekt og god trivsel mellom kollegaer smitter over på elevene, sier rektoren.

– Jeg tror også en av grunnene til at elevene svarer det er fordi de opplever at lærerne er reelt interessert i dem. Å jobbe på en videregående skole krever at du er glad i elever, hvis ikke fungerer det ikke, legger han til.

I likhet med lærerne tror også Danielsen at visjonen, elevsynet og Strands måte å jobbe på kommer til å bli videreført selv etter hans tid.

– Jeg er helt sikker på at det blir værende, med mindre det kommer en ny rektor med et helt annet syn. Jeg er overbevist om at dette har blitt en del av kulturen her. Det er kjekt at rektoren er en sterk kulturbærer, men jeg har vanskelig for å se at dette skal ramle sammen uten meg, sier han.