Ungdommens Ungdata-tips

I Gjesdal kommune er Tarjei Foldøy Oftedal (15) og Marta Larsen Garvik (17) to av ungdommene som har vært med på kommunens arbeid med ungdomsundersøkelsen. Tarjei går på ungdomsskolen, mens Marta går på videregående. I tillegg sitter begge i kommunens ungdomsråd.

De opplever at de i stor grad er involvert i kommunens Ungdata-arbeid, og gjennom ungdomsrådet er de med på både planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med undersøkelsen.

Hvordan sikre eierskap?

Ungdata er en undersøkelse om hvordan ungdommene våre har det, og da er det jo naturlig at de er med på å påvirke. Det er kanskje også naturlig at de har en form for eierskap til undersøkelsen, men hvordan skal man få til det?

– Jeg tror det er viktig at vi snakker sammen om undersøkelsen før den gjennomføres. Hvordan skal vi svare, er det noen spørsmål som kan være vanskelige å tolke, hvorfor bør vi være med på å svare på undersøkelsen? Vi går jo gjennom dette i elevrådet før gjennomføringen av undersøkelsen, og der kunne vi kanskje snakket om hvordan vi skal snakke om det i klassen, sier Marta.

– Det hadde vært fint om det hadde vært en engasjert elev som sa noe om viktigheten av undersøkelsen. Ikke en oppramsing av regler eller noe sånt, men helt konkret om hvorfor ungdom bør engasjere seg og svare på undersøkelsen, legger hun til.

En uheldig effekt

I avtalene med skolene står det at ingen elever får forlate klasserommet før tiden er ute, men likevel har Marta opplevd at nettopp det skjer. Det kan ha en uheldig effekt, mener hun.

– Mange vil gå når de er ferdige med undersøkelsen, og det er litt kjedelig for den som sitter igjen. Jeg bruker ofte lang tid på sånne ting, og det å sitte igjen inne, mens jeg ser at de andre er ute, det gjør at jeg mister fokus. Jeg tror kanskje det er viktigere enn mange av lærerne tror, sier hun.

Ungdom bør benytte seg av muligheten

Ungdommene mener også det er viktig at lærerne sier noe om hva dataen og svarene fra elevene faktisk blir brukt til i etterkant.

– Det trenger ikke være veldig spesifikt, men det er alltid fint med eksempler og å koble det til noe vi kjenner. Vi bryr oss ikke om politiske saker og vedtak, men vi bryr oss om skolen vår og det som angår oss, sier hun.

– Og ikke minst handler det om måten det blir sagt på, legger hun til.

Tarjei er enig.

– Etter undersøkelsen tror jeg to ting er viktig: At vi kommer med tilbakemeldinger om hvordan det har gått og at vi får tilbakemeldinger på hvordan det har gått. Hvis jeg som elev ikke hadde fått noen tilbakemeldinger hadde jeg nok mistet motivasjonen og følt at jeg ikke ble lyttet til, sier han.

Han mener Ungdata er veldig viktig, og at ungdommene bør benytte seg av muligheten.

– Ungdata er en veldig god mulighet til å fortelle hvordan ting er og hvordan du har det. Derfor er det så viktig at vi ungdommene bruker den sjansen. Og det er det veldig viktig at det informeres godt om i forkant, sier Tarjei.