Startskuddet har gått for Ungdata i nord

Hele 35 kommuner i Troms og Finnmark fylke er nå i gang med gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. – Dette virker som en veldig bra undersøkelse, hvor vi får vite mer om hvordan vi unge har det også utenfor skolen. Vi gleder oss til å komme i gang!

Tre elevrådsrepresentanter på mellomtrinnet i Senja kommune.
GLEDER SEG: Vilje Monsen (12), Andreas Myrvang (13) og Live A. M. Lajord (10) er i elevrådet ved Finnsnes barneskole, og gleder seg til å delta i Ungdata junior i Senja kommune. (Foto: Miriam Rydningen)

Det sier lederne av elevrådet ved Finnsnes barneskole, Vilje Monsen, Andreas Myrvang og Live A. M. Lajord. Disse elevene ved mellomtrinnet i Senja kommune er blant mer enn 23 000 barn og unge i Troms og Finnmark som gjennomfører Ungdata-undersøkelsen nå i ukene fram til påske.

Deltar for fjerde gang

Undersøkelsen tilbys gratis til kommuner og fylkeskommuner hvert tredje år, og for de fleste av Troms- og Finnmarks-kommunene er det i år fjerde gangen de deltar. Det betyr at kommunene vil kunne se tidstrenden for en rekke indikatorer som måles. For eksempel kan de studere utviklingen av grad av ensomhet, psykiske plager og alkoholbruk helt tilbake til 2013 og 2014, da disse kommunene i Nord-Norge deltok i Ungdata for første gang.

– Vi gjennomfører undersøkelsen for fjerde gang, men første gang etter at vi ble nye Senja kommune. Vi bruker Ungdata aktivt i kommunen og ser fram til å få nye resultater igjen. Blant annet er vi spente på å se hva resultatene sier om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og om fysisk aktivitet. Etter korona-tiden har vi satt i verk flere tiltak som kan påvirke disse resultatene, blant annet fritidskasseordningen og aktivitetshuset. I tillegg må vi blant annet se nærmere på alkoholforbruket og holdningene rundt dette. Det forteller Kim Rist, folkehelserådgiver i Senja kommune.

Kim Rist, folkehelsekoordinator i Senja kommune.
TILTAK: Kim Rist, folkehelserådgiver i Senja kommune, mener Ungdata-resultatene bidrar til at kommunen kan sette inn mer treffsikre tiltak. (Foto: Trude Aalmen)

Geografiske forskjeller

Han legger til at de geografiske forholdene i Senja kommune har stor betydning for mulighetene for sosial deltakelse. Ungdata-undersøkelsen er i år derfor satt opp med inndeling av skolene slik at en i større grad kan se på forskjeller mellom unge som bor i distriktene og de som bor i mer sentrale strøk.  

Vi vet at kollektivtilbudet, har betydning for ungdommenes bruk av ulike fritidstilbud som finnes. Gjennom Ungdata-resultatene har vi muligheten til å sette inn mer treffsikre tiltak, som også er et mål i folkehelsearbeidet, sier Rist.

De andre kompetansesentrene i Nord-Norge, RKBU og RVTS, jobber sammen med KORUS nord med å bistå kommunene i oppfølgingen av Ungdata-undersøkelsen. Dette både med å tolke og forstå utfordringsbildet som kommer fram gjennom resultatene, og med å foreslå ulike tiltak som kommunene kan møte utfordringene med. Basert på dette samarbeidet vil kompetansesentrene i nord arrangere flere fagdager for kommunene, med presentasjon av de nye Ungdata-resultatene, og også se på det lokale utfordringsbildet i kommunene.

Fire fagsamlinger om Ungdata

Disse fagsamlingene arrangeres i 2024 på fire steder, to i Troms og to i Finnmark fylke, og de går over to dager. Den første samlingen arrangeres i Senja kommune 12. og 13. juni.

Vi i KORUS vil her presentere helt ferske resultater fra Ungdata på fylkesnivå og kommunenivå. RKBU og RVTS vil bidra med ulike faginnlegg, og kommunen vil fortelle om sitt arbeid for barn og unge, både om lokale utfordringer og om ulike tilbud for ungdomsgruppa, sier Bente Evensen, seniorrådgiver ved KORUS nord.

Målgruppen for Ungdata-samlingene er alle fagansatte og ledere som arbeider med barn og unges oppvekstforhold. Dette er fagansatte i oppvekst i kommunene, i NAV og også i spesialisthelsetjenesten (BUP), ungdomsråd og FAU. Tematikken på samlingene blir til i samarbeid med vertskommune for samlingen, samt fylkeskommunen og kompetansemiljøene.

Fokus på levekår blant samer

En av samlingene som skal være i høst, er lagt til Karasjok. Her vil både det samiske kompetansesenteret SANKS og UiT ha innlegg. Også her vil vi trekke fram generelle utfordringer og ressursfaktorer blant ungdom i kommunene i Finnmark, men samtidig ha et ekstra fokus på samiske levekår og folkehelse, sier Evensen.

Trude og Bente fra KORUS nord
FAGSAMLINGER: Bente Evenesen (t.h) og Trude Aalmen ved KORUS nord ser også fram til å få ferske Ungdata-resultater fra Troms og Finnmark. Disse skal presenteres på til sammen fire fagsamlinger, der den første er lagt til Finnsnes i Senja kommune, den 12. og 13. juni. (Foto: Johanne Punsvik)

Mer info om disse fagdagene vil legges ut på kurssiden til KORUS nord.

Rekordstor deltakelse i nord
  • Totalt er det 13 kommuner i Finnmark og 18 i Troms fylke som deltar i Ungdata i 2024, med elever fra både mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.
  • Mer enn 23 tusen elever på de tre skolenivåene er invitert til å delta i Ungdata-undersøkelsen i Troms og Finnmark i år.
  • Det er nå Ungdata-gjennomføring på hele 274 skoler i nord, både på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.

Spørsmål om samisk språk og identitet
  • I Ungdata-undersøkelsen i fylkene Troms, Finnmark og Trøndelag, blir alle elevene på videregående skole i år spurt om samisk språk og identitet. Også tidligere har de unge på videregående nivå blitt spurt om samisk språk, men etter initiativ fra forsker Siv Kvernmo ved Universitet i Tromsø, er denne spørsmålsmodulen nå utvidet til også å gjelde samisk identitet.
  • Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) var også en pådriver for dette, og seniorrådgiver Ole Trygve Stigen forklarer hvorfor dette er viktig: - Vi mangler mye systematisk kunnskap om hvordan samisk ungdom har det. Ungdata i Troms og Finnmark er en unik mulighet for å styrke kunnskapsgrunnlaget om samisk ungdom og rusbruk, psykisk helse, skolehverdagen, fritiden og mye mer, som grunnlag for offentlig planlegging, sier Stigen.

        

Publisert: 7. mar. 2024 Av: Trude Aalmen