«Ungdommer er ikke bare kriminelle»

Politiet melder om økt voldsbruk og kriminalitet blant mindreårige i Norge. Ungdomsrådene og ungdomspanelet fra Møre og Romsdal engasjerer seg for å bidra til et bedre oppvekstmiljø, blant annet ved å bruke Ungdata-undersøkelsen som utgangspunkt.

AV: Kristin Skjærseth Hildre, KORUS midt

Engasjert ungdom

Fredag femte februar var 50 barn og ungdommer fra barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler fra Nordre Sunnmøre samlet ved United Future lab (Framtidslaben) i Ålesund. Dette er første gang Møre og Romsdal fylkeskommune koordinerer en regional samling for ungdomsrådene på Sula, Giske, Haram, Ålesund, Fjord, Sykkylven og Stranda. 

I nyhetsbildet beskrives ungdom ofte med negative fortegn og det vises nylig til bekymring for økning i ungdomskriminalitet. Derfor ønsket vi å snakke med lederne for ungdomsrådene og ungdomspanelet for å høre hva de er opptatt av og hvordan vi kan bidra til å nyansere dette bildet. Her er deres samlede tilbakemelding:

– Hva tenker dere om at ungdom blir omtalt med negativt fortegn i media for tiden? Det skrives en del om ungdomsvold, kriminalitet og at de voksne bekymrer seg, hva synes dere om det? 

«Ungdommer er ikke bare kriminelle, vi er også engasjerte. Vi bryr oss om lokalmiljøet vårt og vi ønsker å påvirke for å bidra til at andre skal få det bedre. Når vi får resultatene fra Ungdata-undersøkelsene vil vi jobbe for å påvirke sånn at de som trenger det får riktig hjelp til riktig tid.»

Etterspør nasjonale arenaer for medvirkning

– Hva er viktig for at dere skal oppleve reell medvirkningsmulighet i prosesser som angår ungdom?

«Vi mangler en nasjonal plan og en nasjonal plattform for ungdomsmedvirkning hvor alle ungdomsrådene og ungdomspanelene kan enes om felles mål og strategier. Vi må sikre ungdommens sikkerhetsnettverk med en nasjonal plattform for ungdomsmedvirkning på tvers av fylkesgrensene, et nasjonalt ungdomsråd.»

«For at ungdommers stemme skal bli hørt og tatt på alvor, og for at flere ungdommer skal engasjere seg, må vi snakke litt mer om hvordan vi blir tatt imot. Det er utrolig viktig at beslutningstakerne ikke ser ned på ungdommen, men lytter aktivt til det vi har å si.»

«Vi opplever at sikkerhetsnettverket for ungdommer ikke fungerer optimalt, og vi må se på hvor skoen trykker hos de som utvikler avhengighet og hva vi kan gjøre med det. Vi opplever en økende bekymring for rusmiddelbruk i fylket vårt. Vi er opptatt av hvordan bruk av rusmidler påvirker psykisk helse, og mener at det fort kan bli en ond sirkel. Vi mener at det er viktig at kommunene utvikler tilbud og tiltak som ser og forstår at psykisk helse og rus kan henge sammen og være faktorer som påvirker hverandre. Vi ønsker flere og bedre tilbud til ungdommer.»

– Hvordan kan Ungdata være et nyttig verktøy for dere?

«Det er viktig at de som trenger det skal få hjelp og veiledning. Det er bra at Ungdata blant annet kartlegger hvor mange som bruker rusmidler, og resultatene kan hjelpe oss til å se hvilke temaer og tiltak som er viktige å prioritere. Det kan føre til at vi kan søke midler om å få utvikle bedre tjenester til barn og unge der vi bor.»

«Det er viktig at det er frivillig å delta på Ungdata. Samtidig vil vi informere om at vi som ungdomsråd og ungdomspanel ønsker å gjøre en best mulig jobb for å påvirke sånn at barn og unge får det bedre i sitt lokalmiljø. Derfor er det viktig at flest mulig svarer på Ungdata-undersøkelsen sånn at vi får fram flest mulig av barna og ungdommenes stemmer.»

Tilstedeværende og trygge voksne på skolene

– Hva opplever dere at ungdommer i fylket vårt har behov for nå?

«Vi vil at helsesykepleier skal være oftere tilgjengelig på skolene. Per i dag varierer det fra skole til skole og kommune til kommune hvor mange dager per uke helsesykepleier er til stede, og dette er et kjempeviktig tilbud for ungdommer. Vi ønsker at helsesykepleierne får ressurser til å være oftere til stede for oss.»

«I tillegg ønsker vi oss psykososiale rådgivere i skolen som kan mer om psykisk helse. Det kan bli tøft for helsesykepleiere å stå i alt, når de skal kunne mye om både fysisk og psykisk helse. Informasjon om hva som er forskjellen på de ulike veiledningstjenestene i skolen er særlig viktig for å senke terskelen for å snakke med en voksen om hva man trenger hjelp til.»

«Det er vanskelig å finne en trygg person å snakke med. Kunne man hatt en person som jobber på tvers av skoletrinnene? Man blir sendt videre hele tiden - vi trenger relasjoner vi blir trygge på over tid. Tenk om det kunne vært nesten som fastlegeordningen, at man kan gå til samme person over tid.»

POSITIVE TIL UNGDATA: Ungdomsrådene diskuterer hvordan de kan bruke Ungdata-resultatene og hva som skal til for å mobilisere flest mulig barn og ungdommer til å delta i gjennomføringen av spørreundersøkelsen. (Foto: Kristin Skjærseth Hildre, KORUS midt)

Vil senke terskelen for at gutter kan oppsøke hjelp

«Det er fortsatt tabu å slite psykisk, og selvmordstallene er høyest hos gutter. Vi tror at det å ha lavterskeltilbud er nøkkelen. I tillegg til nettsteder som ung.no, så kan man for eksempel legge til rette for at man kan gå forbi helsesykepleier eller rådgivers kontor og legge fra seg en lapp om noe man lurer på eller vil snakke om, så kan det bli tatt opp i klassene generelt.»

«Det er viktig å legge til rette for at det er lett å snakke med de voksne om psykisk helse. Gjør det diskré – ikke pek oss ut i klasserommet når du vil snakke med oss. Anonymitet gir trygghet, det er et viktig hensyn å ta. Ellers blir terskelen for høy. Vi ønsker at det rekrutteres flere mannlige psykososiale rådgivere, det er tryggere å få snakke med en helsesykepleier eller rådgiver av samme kjønn.»

Rask hjelp og trygge møteplasser

«Det er viktig å tenke lavterskel og rask hjelp, ikke vent til vi er 'syke nok', det er ikke lurt å utsette. Mange gir opp på veien, man trenger ikke hjelp om ett år eller to år. Det er viktig med raskest mulig hjelp, ikke vent til det er for seint. Det tar lang tid før man spør om hjelp, så det har gått langt når man først går dit.»

«Det er viktig å ha en trygg møteplass. Tilbudet for rask psykisk helsehjelp i Ålesund er bra – vi tror det hadde vært lurt å tilby større og flere slike tilbud. For at ungdommer skal få et godt tilbud uavhengig av hvor i fylket de bor, er det viktig å få til mer og bedre samarbeid på tvers av kommunegrensene, sånn at en ungdom på Sula for eksempel kan få rask psykisk helsehjelp i Ålesund. Tenk om slike tilbud kunne vært løftet til fylkesnivå for å få til at man kan benytte seg av helsehjelp på tvers av kommunegrensene – det hadde vært fantastisk.»