Rekordhøy deltakelse i Ungdata-undersøkelsen

– På Ungdatasenteret blir det en hektisk periode framover. Vi skal sammenfatte og presentere resultatene fra hver eneste kommune som deltar, og regner med å produsere opp mot 700 rapporter fram til sommeren, sier Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I Ungdata-undersøkelsen svarer barn og unge på spørsmål om skole, fritid, venner og familie. Hva tenker de om fremtiden? Hvordan trives de i lokalmiljøet der de bor? Blir de utsatt for mobbing? Føler de seg ensomme? Er de fornøyde med foreldrene sine? Sover de bra om natta? Har de en aktiv fritid?

I slutten av januar ble de første undersøkelsene gjennomført, og fram mot påske kommer svarene til å fortsette å rulle inn. Mens Bakken og de ansatte på Ungdatasenteret ved NOVA har ansvaret for selve undersøkelsen og den nasjonale Ungdatabasen, er et stort apparat i gang over hele landet for å sørge for den praktiske gjennomføringen.

– Ansatte i skoler, kommuner, fylkeskommuner og KORUS i hele landet gjør nå en stor innsats for at vi skal få vite hvordan barn og unge har det. Det er helt avgjørende for at vi skal få resultatene på plass og at gode tiltak iverksettes der det er nødvendig, forteller Bakken.

Pandemien har skylden

Men hvorfor er egentlig så mange med i år? Er det rekrutteringsarbeidet som har vært så fantastisk? Er det etternølerne som endelig har forstått verdien av dataene som blir hentet inn?

Det korte svaret er nei. Ifølge Bakken er det nemlig koronapandemien som har ført til behov for endring.

– Skrur vi tiden tilbake, har Ungdata-undersøkelsen blitt gjennomført hvert tredje år, med et uttak på rundt en tredjedel av kommunene på en gang. Men 12. til 13. mars i 2020 skjedde det noe. Da var det planlagt en stor innsamling av data, og selv om noen få rakk å gjennomføre undersøkelsen, ble det helt stopp da pandemien traff landet med full kraft og alle skolene stengte ned, forklarer Bakken.

Det førte til at de fleste av de som skulle ha gjennomført i 2020, måtte gjennomføre i 2021 i stedet. Nå, tre år etter, får vi derfor en opphopning av kommuner som er klare for ny undersøkelse.

Flere barn deltar

En annen ting som har bidratt til økningen er at stadig flere kommuner velger å delta på Ungdata junior, som første gang ble gjennomført i 2017. Her er det barn på 5. - 7. trinn som deltar, og Bakken mener det er tydelig at flere kommuner ser verdien av dette.

– Dette er vi veldig glade for. Aldersgruppen 10–12 år har vi lenge hatt mindre kunnskap om. Noen kommuner er nå med på Ungdata junior for andre gang, noe som betyr at de nå får de første resultatene med endringer over tid, sier Bakken.

Nyttig for kommunene

At mange denne gangen er med, har i praksis ikke noe å si for resultatene på nasjonalt nivå. Det som betyr noe, er ifølge Bakken at flere kommuner får sine lokale resultater samtidig og at det sannsynligvis kommer til å få en reell betydning for barn og unges liv.

– Dette er statistikk som er veldig nyttig for den enkelte kommune. Noen har vært med helt siden 2010, og når resultatene kommer kan de få et overblikk og se hvordan livet til de unge har endret seg over tid. Sammen med annen relevant kunnskap, kan tallene også være et utgangspunkt for å sette i verk ulike tiltak, sier Bakken.

Han mener nettopp den muligheten er det aller viktigste med undersøkelsen.

– Det som er viktig med Ungdata-undersøkelsen er at den gir de unge mulighet til å si fra hvordan de har det og hvordan deres hverdagsliv ser ut, uten at de må svare for det i etterkant, sier Bakken.