Rekordstor deltagelse i Ungdata junior

Ungdata-tallene viser fornøyde elever på mellomtrinnet, men likevel går mobbetallene feil vei. Skolesjefen i Sandnes tar utfordringen og ønsker å snu trenden.

Hele 92 prosent av barna på 5., 6. og 7. trinn svarte på årets Ungdata junior-undersøkelse i Sandnes kommune. Dette tilsvarer 2966 barn, og skolesjefen i Sandnes mener det høye tallet viser at de unge ønsker å bli lyttet til.

– Sandnes kommune er barnas by, og vi er veldig gode på å involvere barn og unge. Vi får dem med oss ved å involvere dem, sier Hege Egaas Røen, skolesjef i Sandnes kommune.

– Jeg tror barn og unge opplever å bli hørt i Sandnes. 92 prosent har svart på undersøkelsen, noe som betyr at de ønsker at vi tar stemmen deres på alvor og at vi lytter til dem, legger hun til.

Mobbing og utestenging

Av de nesten 3000 elevene som har svart på undersøkelsen sier 94 prosent at livet er bra, og 92 prosent svarer at de har minst én fortrolig venn. De aller fleste føler seg trygge, de er med på fritidsaktiviteter og de forteller at de er fornøyde med egen helse.

Dette er tall skolesjefen er veldig fornøyd med, men det er noen tall hun skulle ønske så litt annerledes ut.

I Ungdata junior blir barna bedt om å tenke på de siste månedene og angi hvor mange ganger de har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritida. Det store flertallet rapporterer at dette aldri eller nesten aldri skjer dem, men en betydelig andel forteller at de er utsatt for denne type krenkelser nokså hyppig.

Et stort innsatsområde

I Sandnes forteller 49 prosent at dette aldri skjer, 32 prosent sier det nesten aldri skjer, mens åtte prosent sier det skjer én gang i måneden. 11 prosent sier de har blitt stengt ute, plaget eller truet av andre barn omtrent hver 14. dag eller oftere. Tallene er litt høyere blant jentene, og høyest på 5. trinn, står det i NOVAs Ungdata junior-rapport for Sandnes.

– Da jeg gikk gjennom Ungdata-tallene for mellomtrinnet i Sandnes la jeg merke til at det var veldig mye positivt. 9 av 10 trives i livet, de trives på skolen og de har det bra. Men så er det mobbeproblematikken. Den er vi veldig opptatt av, og det er noe vi allerede følger tett i Sandnes. Vi gjør våre egne analyser (Klassetrivselsundersøkelse) som alle skolene jobber med, i tillegg til Ungdata og Elevundersøkelsen. Vi ser at mobbetallene heldigvis går ned på Elevundersøkelsen dette året. Ved neste Ungdata-gjennomgang håper vi at mobbingen har gått ned her også, for det er et stort innsatsområde i Sandnes, sier Røen.

– Vi har 31 dyktige rektorer som brenner for det de jobber med. Jeg kjenner meg veldig heldig, fordi vi jobber sammen som et lag. På overordnet nivå i kommunen er det stort fokus på barn og unge, og hele linja samarbeider. Jeg har stor tro på at trenden snur og blir enda bedre, sier hun.

Skoletrenden må snus

Når det kommer til skolen opplever det store flertallet at læreren deres bryr seg om dem, og majoriteten av barna føler at de passer inn blant de andre elevene i klassen. Dette er viktige elementer for opplevelsen av trivsel og tilhørighet til skolen. Selv om det store flertallet av barna trives godt på skolen, er det en del barn som gir uttrykk for at de ikke er så fornøyd med skolen de går på.

Dette kan skyldes mange forhold, alt fra kvaliteten på bygningene, til det sosiale samspillet mellom lærere og elever. Nokså mange barn opplever at de kjeder seg i skoletimene, står det i NOVAs Ungdata junior-rapport for Sandnes.

– Samlet sett har vi det bra i Sandnes, men vi ser at skoletrenden må snus, både med mobbing og trivsel. Vi gjør en del grep i den norske skolen for å gjøre undervisningen mer praktisk, motiverende og variert, for vi ser at vi må henge med i samfunnsutviklingen, sier Røen.

– Jeg tror det er viktig å legge til rette for mer praktisk læring, for eksempel ved at du er i bevegelse i mattetimene og utendørs i naturfagstimene. Jeg tror vi har mye å tjene på å ikke bare tenke «tradisjonell skole». Vi må selvfølgelig ha det også, men alt er en balansegang, legger hun til.

Må jobbe med psykisk helse

En annen ting skolesjefen bekymrer seg for er barnas psykiske helse – og da spesielt jentenes.

– Det er store forskjeller på hvordan jentene ser på seg selv og opplever sin psykiske helse, kontra guttene. Det er et kjempestort arbeid som skolen ikke kan fikse alene, for det handler like mye om det som skjer utenfor skolen og på sosiale medier, sier Røen.

I undersøkelsen blir barna spurt om de er enige i at de liker seg selv slik de er. Her svarer rundt 90 prosent at de er enig, og tallet holder seg stabilt gjennom hele barneskolen. For jentene faller derimot tallene fra 83 prosent på 5. trinn til 68 prosent på 7. trinn.

– Hvordan skal vi greie å bygge filter i hodet på ungene våre, spesielt jentene våre, slik at de ser at de er gode nok? Vi må hjelpe dem ved å gi dem gode verdier, og der er skolen viktig. Og jo tidligere vi starter, jo bedre, sier skolesjefen.  

Et helhetlig perspektiv

Dette er første gang Sandnes er med på Ungdata junior, og de nye tallene viser at totalt 2966 barn fra 5. til 7. trinn har svart på undersøkelsen i kommunen. Skolesjefen sier at litt av grunnen til at de valgte å bli med på undersøkelsen er fordi de ønsker et enda mer helhetlig perspektiv.

– Grunnen til at vi er med nå er fordi vi ønsker å identifisere utfordringene på et tidligere stadium, og på den måten jobbe enda mer forebyggende med barn og unge. De siste årene har vi blitt mer bevisst på hvor viktig det er med analyser og kunnskapsbasert arbeid når vi setter inn tiltak, sier Røen.  

Skolesjefen forteller at det jobbes mye med Ungdata-tallene i kommunen – på flere ulike nivå.

– Vi bruker mye tid på analyse – både av Ungdata, elevundersøkelsen og nasjonale prøver – for å jobbe kunnskapsbasert, identifisere utfordringer, finne ut hva vi må gjøre mer av og hva vi er gode på. Og dét er noe av det viktigste, hva vi er gode på, for det er det vi må videreføre. Vi er gode på veldig mye, så må vi identifisere hva vi kan bli bedre på, og der må det settes inn tiltak, sier hun.

Skolesjefen understreker at det er viktig at det ikke blir «hopp og sprett» når det settes inn tiltak, men at det blir en helhetlig satsing.

– Et trygt og godt læringsmiljø er et av sandnesskolens store innsatsområder, og det er viktig å se de lange linjene og det helhetlige bildet, sier Røen.  

Kommunens høyeste svarprosent

Therese Melbo Torgersen er rektor på Iglemyr barneskole i Sandnes, og kan skilte med den høyeste svarprosenten per skole i hele kommunen. På hennes skole svarte nemlig 99 prosent av elevene på årets Ungdata junior-undersøkelse.

Rektoren tror den høye svarprosenten blant annet skyldes godt forarbeid. Hun forteller at skolens Ungdatakoordinator har deltatt på forberedende samling og har rapportert om god logistikk, mye informasjon og generelt gode rammer for gjennomføring.

Men det er også en annen ting hun tror kan ha spilt inn, nemlig at elevene som var syke på gjennomføringsdagen fikk en ny mulighet til å besvare undersøkelsen.

– På selve undersøkelsesdagen sjekket Ungdatakoordinatoren hvem som hadde fått gjennomført og hvem som var syke. Hun spurte NOVA om de som var syke kunne få gjennomføre når de kom tilbake, og det fikk de. Så jeg tror det er noe av nøkkelen til den høye svarprosenten, at vi prøvde en gang til da de kom tilbake til skolen, sier Torgersen.

– Så har vi brukt ekstra tid på å følge opp de særskilt sårbare elevene. Det er mye å lese og mange spørsmål, men der var det også gode rammer og retningslinjer for hvordan vi kunne hjelpe dem, legger hun til.

Therese Melbo Torgersen er rektor ved Iglemyr skole i Sandnes. Hennes skole hadde den høyeste svarprosenten i hele kommunen – her svarte nemlig 99 prosent av elevene på Ungdata junior-undersøkelsen. Foto: Tone Helene Oskarsen

Involverer elevene

Rektoren sier det ikke er overraskende at elevene stort sett har det fint i Sandnes.

– Det er flott at mengden har det bra, og det meste som kom fram i undersøkelsen er positivt. Så er det noen ting vi må ta tak i. På vår skole har vi hatt litt høye mobbetall, men det er noe vi allerede jobber med og har fokus på, sier Torgersen.

– Det er jo første gang Sandnes er med på Ungdata junior. Hvordan skal funnene brukes på din skole?

– Vi kommer nok til å gjøre det samme som vi gjør med Elevundersøkelsen, nemlig å involvere elevene som har deltatt. Vi vil høre hva slags tanker har de om tallene, hva vi kan gjøre for å beholde det som er bra og endre det som ikke er like bra, sier hun.

– Ellers kommer vi til å analysere resultatene, og der er det viktig å ikke synse og ikke si noe som dataene ikke viser. Lærerne skal også reflektere rundt resultatene og tenke over hva som er bra, hvorfor det er bra og hva vi kan gjøre for å få det bedre. Men det er veldig viktig å ha elevene med i dette arbeidet, legger Torgersen til.