Recovery kan også være en biff

En liten endring, en liten seier eller en god biff. Recovery handler om de små valgene vi tar for oss selv – selv når ingen andre ser dem.

Recovery er et ord vi snakker mye om i dag. Men jeg tror egentlig at alle jobber med det, uten å tenke over det. Vi gjør ofte ordet stort, vanskelig og spesielt, selv om det kanskje ikke trenger å være det.

Jeg tror bare vi må minne oss selv på at vi faktisk driver med recovery i hverdagen. Det er heller ikke noe som kan måles fra dag til dag. Vi kan lett tenke at alle andre får det til, mens vi selv ikke gjør nok eller ikke kommer langt nok.

Men hvis vi stopper opp og tenker oss om, oppdager vi at vi faktisk gjør mye uten å legge merke til det. Små valg, små endringer og små seire er også en del av recovery. Kanskje handler recovery nettopp om det – å fortsette å gå fremover, selv når vi ikke ser utviklingen selv. 

I lang tid fikk jeg bare høre hva som var galt med meg, og hva jeg måtte forbedre for å få et normalt liv. Ingen veiledet meg i hvordan jeg skulle gjøre det, hva som kunne være annerledes, eller hvordan jeg faktisk kunne endre livet mitt. Jeg fikk bare høre hva jeg ikke fikk til.

Jeg satt igjen med mange følelser av ikke å høre til, ikke vite hvor jeg hørte hjemme eller hvem jeg var. Det føltes som om alt ved meg var feil hele tiden.

Jeg var en gang på et tiltak der jeg fikk spørsmålet: «Hvordan feirer du at du har klart en uke?» Jeg var helt overbevist om at jeg ikke fortjente noe og ikke var verdt noe, så jeg svarte: «Jeg har ikke penger.»

Behandleren spurte: «Når var du sist på restaurant?» Jeg svarte at jeg ikke kunne huske det. Så spurte han: «Liker du biff?» Da lyste jeg opp og svarte ja.

Vi ble enige om at vi på neste avtale, som var på kveldstid, skulle dra til et steakhouse. Da dagen kom, var jeg veldig bekymret for hva det ville koste. Jeg hadde spart penger i tre uker.

Vi satte oss ned, og behandleren sa: «Velg akkurat det du har lyst på. Jeg betaler.» Først skammet jeg meg. Men gjennom hele måltidet gjentok behandleren de samme ordene:

«Dette fortjener du.»

Det ble et mantra for meg. Selv om jeg ikke spiser biff hver helg, men kanskje kjøper brus, popcorn eller ostepop hver fredag, så gjør jeg det fordi jeg fortjener det.

Den lille gesten gjorde at jeg følte meg som noen. At jeg var verdt noe. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg skulle ikke lenger være den som alltid sørget for at alle andre hadde det bra, mens jeg glemte meg selv. Jeg skulle også få lov til å ha det bra.

I dag prøver jeg å minne meg selv på at recovery kanskje ikke handler om de store øyeblikkene, men om alle de små valgene vi tar for oss selv – selv når ingen andre ser dem. Det handler om å våge å tro at vi også er verdt noe, og at vi fortjener gode opplevelser og et godt liv.

Så mitt budskap til slutt er enkelt:

 «Jeg skal ha det bra. Jeg fortjener det.»

Og kanskje er det noe vi alle trenger å si litt oftere til oss selv – og hjelpe andre med å se.

- Brukerspesialist FACT