"Ingenting om oss uten oss!" Hvorfor Recovery er viktig.

Recovery handler om styrke å brukernes deltakelse i samarbeidet med hjelpere om egen situasjon.

To personer snakker sammen med ryggen til .
RECOVERY LØFTER ET RUSPROBLEM VEKK FRA Å VÆRE EN EGENSKAP VED EN PERSON: Å la samarbeidet preges av å jobbe i en deltaker-posisjon skaper likeverdige subjekter. Foto: Priscilla du Preez, Unsplash

Publisert: 02 mai 2025

Skrevet av: Anna-Sabina Soggiu

Kjært barn har mange navn. Det er mange ulike satsinger og tilnærminger som blir kalt Recovery, men det er ikke alltid så lett å forstå hva det egentlig handler om.

Recovery-begrepet har fått et godt rotfeste i rus- og psykisk helsefeltet i Norge, men benyttes som betegnelse for vidt forskjellige tradisjoner, behandlingsideologier og praksiser (Karlsson & Borg, 2017). Praksisene kan ha lite med hverandre å gjøre, uten at det klargjøres hva Recovery faktisk innebærer og hvordan det preger tjenesten. Dette kan føre til at hele begrepet uthules.

Relasjonelle, sosiale og personlig prosesser

I en streng biomedisinsk forståelse av Recovery kan dette betegnes som reduksjon av symptomer. Det er da en "ekspert" i form av en fagperson som bestemmer om det som foregår er Recovery.

I den tradisjonen jeg sjøl er opplært i og knytter meg til, forstås Recovery som relasjonelle, sosiale og personlige prosesser, der den den gjelder selv eier definisjonsmakten over egne Recovery-prosesser. Både om Recovery skjer og hva prosessene skal innebære.

Recovery kan forstås som relasjonelle, sosiale og personlige prosesser, der den den gjelder selv eier definisjonsmakten over egne Recovery-prosesser. Både om Recovery skjer og hva prosessene skal innebære.

Anna-Sabina Soggiu, KORUS Oslo

Recovery som et motsvar til et biomedisinsk psykiatrisk hegemoni

I USA vokste Recovery-bevegelsen fram som aktivisme rettet mot biomedisinske psykiatriske forståelser (Karlsson & Borg, 2022; Soggiu, 2024). En slik forståelse av Recovery-prosesser som jeg knytter meg til har røtter tilbake til opprør mot undertrykkelse av personer med psykisk helse- og rusutfordringer i amerikanske brukermiljøer på 1960- og 1970-tallet (Karlsson & Borg, 2017).

Over år har det vært et økt fokus på utvikling av praksiser for samarbeid og styrking av brukerinvolvering for personer med psykiske helseutfordringer og rusproblemer (Ekeland, 2011, 2021).

Gjennom dette har Recovery utviklet seg som begrep og kunnskapsfelt, der målsettingene har vært å redusere institusjonalisering, tilby lokalbaserte tjenester i tilknytning til folks hverdag, omgivelser og liv. I tillegg å styrke brukernes deltakelse i samarbeid om hjelp (Soggiu, 2024). Sånn sett kan Recovery ses som et erfaringsbasert kunnskapsfelt, en filosofi, en bevegelse, en visjon (Karlsson & Borg, 2017).

Erfaringsbasert kunnskap

Selv har jeg vært opptatt av den erfaringsbaserte kunnskapen hos både brukere og fagpersoner i samarbeid om Recovery-prosesser og da latt meg inspirere av Skjervheims beskrivelser av den treleddete relasjonen (Skjervheim, 1996; Soggiu, 2024). Der skiller Skjervheim mellom å ha en deltaker- eller tilskuerposisjon i relasjoner.

I Oslostandard for rusfaglig arbeid beskrives dette på følgende måte som et grunnlag for det rusfaglige arbeidet i kommune:

"Relasjonsarbeid er grunnlaget for et individuelt tilrettelagt rusfaglig arbeid. Samarbeidet mellom medarbeidere og personer med rusproblemer bør baseres på det Skjervheim (1996) omtaler som en «deltaker»-posisjon». Dette er en tre-leddet relasjon, mellom «den andre», meg og saken. Der saken for eksempel kan være «rusproblemet» og utfordringene som følger av det, og som begge parter skal bidra til å løse sammen, med bakgrunn i ulik kunnskap, erfaring og kompetanse.

Slik kan personens rusproblemer løftes vekk fra å være egenskaper som definerer personen. Å la samarbeidet preges av å jobbe i en deltaker-posisjon betyr å skape en kultur i tjenestene hvor samarbeidet skjer mellom likeverdige subjekter. Dette kan bidra til både å frigjøre og tydeliggjøre personers egeninnsats, og skape rom for medarbeidere til å utøve faglig skjønn".

Med utgangspunkt i Skjervheim kan fagpersoner som samarbeider om Recovery-prosesser velge å innta en deltakerposisjon i samarbeidet der en er bevisst personlige ferdigheter, deltar og lar seg engasjere av brukerens utfordringer. De kan møtes som subjekter i dialoger der de bidrar med å løse utfordringene sammen, heller enn en tilskuerposisjon der en er ekspert mens den andre blir objekt for ekspertens kunnskaper.

Nettverk for Recovery i Oslo

NAPHA tok i 2024 kontakt med KORUS Oslo og Helseetaten med et ønske om å starte opp et nettverk for ansatte og brukere i tjenester som arbeider med Recovery i Oslo. Sammen fasiliterer vi nettverk for tjenester som enten jobber med eller ønsker å jobbe mer Recovery-basert. I nettverket lærer vi sammen av inviterte forelesere og utveksler erfaringer med arbeid i ulike tjenester. Nettverket planlegger for høsten 2025 å arrangere en fagdag for ansatte i rus- og psykiske helsetjenester i Oslo. Så følg med på hjemmesidene våre om du er interessert i å delta på fagdagen.

Litteratur og relevante lenker

Ekeland, T.J. (2011). Ny kunnskap – ny praksis: Et nytt psykisk helsevern. Nasjonaltsenter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Ekeland, T.J. (2021). Psykisk helsevern – en kunnskapsplattform. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Karlsson, B. & Borg, M. (2017). Recovery – Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Gyldendal

Karlsson, B. & Borg. M. (2022). Menneskerettigheter, Recovery og Open Dialog – kan Relasjonell Recovery være en revolusjonær tilnærming i psykisk helse- og rusfeltet? Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development, 1(1), 21-34. https://doi.org/10.18261/njwel.1.1.3Akademisk.

Nettkurs fra NAPHA: Recovery og recoverystøtte

Omsorgsbiblioteket: Ny kunnskap- ny praksis. Et nytt psykisk helsevern

Oslostandard for rusfaglig arbeid i Oslo kommune https://korus.no/oslostandard-for-rusfaglig-arbeid

P2100262 - Psykisk helsevern – En kunnskapsplattform.indd

Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Aschehoug.

Soggiu, A-S. (2024). “Venner er kanskje litt overdrevent?”: Samarbeid om Recovery-prosesser og kunnskapsutvikling i psykisk helsearbeid med ungdom. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Sørøst-Norge. PhD_183_Soggiu_online.pdf