Ni gode grunner til å gjennomføre Ungdata junior

Ungdata junior er et verktøy som gir god oversikt over hvordan barn mellom 10 og 12 år synes det er å vokse opp i din kommune. Her finner du flere gode grunner til å delta.

De fleste kommuner har mye erfaring med å gjennomføre Ungdata-undersøkelsen i ungdomsskolen. Å samtidig inkludere mellomtrinnet krever mer tid og ressursbruk. Vi mener resultatene er verdt det.

1. Barnas stemme!

Barnekonvensjonen fremhever barnets rett til å bli hørt i saker som angår dem. I Ungdata junior får barna selv fortelle om hvordan de har det og hvilke behov de har. Spørreskjema er kortere og enklere enn i ungdomsskolen, men mange spørsmål kan likevel sammenlignes. Dette kan gi innsikt i hvordan sider ved barns liv endrer seg med alder. Etter undersøkelsen er det de voksnes ansvar å ta resultatene på alvor.

2. Folkehelseloven

Kommunene skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. De skal bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Ungdata junior gir god oversikt på så å si alle områder ved barns liv. Undersøkelsen blir dermed svært verdifull i folkehelsearbeidet.

3. Gode styringsdata

Ungdata junior er en gullgruve for administrativ og politisk ledelse. Alle som er i posisjon til å påvirke barns oppvekst bør slå ring rundt undersøkelsen og bidra aktivt inn i forståelsen av resultatene. Det vil bidra til at kloke beslutninger tas når prioriteringer må gjøres til det beste for barna.

4. Foreldrerollen

Ungdata junior gir god informasjon, som er strålende å bruke i dialog med foreldre. Det kan handle om samarbeid mellom skole og hjem, fritiden til barna, eller andre områder. Dyktige fagfolk har her en mulighet til å bruke resultatene som et grunnlag for generelle samtaler om viktige sider av barns liv.

5. Tverrfaglig samarbeid

Resultatene fra Ungdata junior er nyttige for mange etater i en kommune. Derfor kan undersøkelsen bidra til spennende, og ikke minst viktig, fagutveksling og samarbeid. På ulike tverrfaglige arenaer, kan det bankes i bordet med klare tall som beskriver både bevaringsområder og forbedringsområder. Dialogen kan åpne for spennende utvekslinger og refleksjoner, og kanskje helt nye synspunkter og tilnærminger.

6. Tjenesteutvikling

Ungdata junior bidrar med informasjon som er nyttig for å tilpasse og dimensjonere tjenester og tiltak etter barnas behov. Resultatene kan bekrefte, avkrefte, eller nyansere bekymringer fagpersonell, foreldre eller befolkningen forøvrig kan ha.

7. Tilskuddsmidler

Ungdata junior, med sin systematiske oversikt, gir et godt grunnlag for å søke om tilskuddsmidler til prosjekter og tiltak som gagner barn og unge.

8. Endringer med alder og i tid

Med resultater fra barneskole, ungdomsskole, og i mange tilfeller videregående skole, får kommunene (og andre) viktig kunnskap om overganger mellom skoler, utvikling med alder, og endringer over tid. Det kan bidra til å styrke samarbeid mellom skolenivåene og sikre gode overganger. I tillegg gir det mulighet til å følge opp behov eller utfordringer på systemnivå.

9. Lokale og sammenlignbare tall

Mange kommuner vil benytte seg av Ungdata junior. Dette gir god oversikt på tvers av kommuner og fylker. Det kan brukes for regionale og interkommunale satsninger, men er også viktig styringsinformasjon for myndighetene. Alle som gjennomfører Ungdata junior vil, i likhet med de andre undersøkelsene, kunne sammenligne seg med andre relevante kommuner. Det er et potensiale her for læring mellom kommuner, for interkommunalt samarbeid, og for samkjørte satsninger.

KORUS oppfordrer alle kommuner til å gjennomføre Ungdata junior

Så lenge det er et tilstrekkelig elevtall, oppfordrer KORUS alle som deltar i Ungdata, til å samtidig gjennomføre Ungdata junior. Om ikke annet, anbefaler vi å gjennomføre minst én gang for å vurdere nytteverdi og evaluere prosessen.

KORUS tror det på sikt vil bli like selvsagt og forventet å gjennomføre undersøkelsen på mellomtrinnet, som det er for ungdomsskoler og videregående skoler å gjennomføre undersøkelsen i dag. Vi mener undersøkelsene vil få mer og mer verdi over tid, både for kommunen, fylket og nasjonalt. Undersøkelsen krever god forankring, godt samarbeid med skolene, og gode planer for oppfølging. Vår erfaring er at de fleste kommuner løser dette godt og har stor nytte av resultatene.