Kultursensitive tjenester

Handler det om kulturforskjeller, språk, eller bare usikkerhet? Det skal ofte ikke mye til for å gjøre tjenesteopplevelsen bedre for personer med minoritetsbakgrunn. Vi fikk hjelp til å forbedre Tidlig inn-satsingen vår.

Vi i KORUS underviser helsepersonell i Tidlig inn, et program der tema som psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner skal tas opp med småbarnsforeldre, gravide og deres partnere.

Der minoritetene er i majoritet

I noen bydeler i Oslo har majoriteten av innbyggerne en annen etnisk bakgrunn. Vi vet at personer med minoritetsbakgrunn bruker helsevesenet i mindre grad, og at gravide med minoritetsbakgrunn kommer senere inn i systemet enn majoritetsbefolkningen. Vi ønsket derfor å se hvordan vi bedre kan sikre at alle innbyggerne mottar tjenester som er kultursensitive.

Ifølge Naushad Qureshi handler kultursensitivitet om å kommunisere hensiktsmessig i en gitt situasjon med mennesker med en annen referanseramme enn en selv. Det å vise forståelse for andres verdier og ulikhet – og å ivareta disse, er å utøve kultursensitivitet.

Kulturelle brobyggere

Vi tok kontakt med Kirkens bymisjon, Primærmedisinsk verksted (PMV), og spurte om de kunne hjelpe oss.

PMV er et flerkulturelt senter for helse, dialog og utvikling på Grønland i Oslo. Der er de opptatte av å bygge bro mellom ulike kulturer, se ressursene i den enkelte og å bidra til fysisk og psykososial helse. De veileder også i ulike typer saker i kontakt med det norske helse- og velferdssystemet.

På PMV har de mange erfaringer med at det kan være vanskelig å finne frem i og å forstå det norske systemet, og at det kan oppstå utfordringer basert på misforståelser eller at tjenesteapparatet kan mangle kulturforståelse.

– Vi kjenner oss igjen i og ser med bekymring på at mange har utfordringer med å oppsøke hjelpeapparatet. Årsakene til dette er mange. Det kan dreie seg om generell mangel på informasjon eller forståelse for tilbudet, eller som flere har påpekt, en kritisk holdning og frykt for konsekvensene av å ta kontakt. Dette fører til at mange ikke får tilgang til veiledning og hjelp før akutte komplikasjoner oppstår. Vi kjenner til flere tilfeller hvor tidlig undersøkelse og oppfølging kunne gjort en stor forskjell.

Staben på PMV arbeider derfor mye med forebyggende motivasjonsarbeid for å senke terskelen for å oppsøke hjelpeapparatet blant dem som benytter seg av våre aktiviteter og tilbud. Samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet er her avgjørende, og vårt gode samarbeid med KORUS er et eksempel på dette. Oppsøkende arbeid, hvor vi får besøk av offentlige instanser, bidrar til å senke terskelen og bygge tillit i ulike deler av befolkningen.

Hva sier kvinnene?

Line Skaarud og Anniken Sand, KORUS Oslo, fikk to kvelder med 15 deltakere og brobyggere ved PMV, som ønsket å formidle sine erfaringer fra møter med det norske helsevesenet.

Mange forteller om gode erfaringene med tillit til helsepersonell. Flere fortalte også historier der mye har gått galt - ikke bare på grunn av manglende kultursensitivitet, men der feilvurderinger basert på forutantakelser og manglende sjekk av situasjonsforståelse har ført til situasjoner der liv og helse har stått i fare.

ENGASJERTE TILBAKEMELDINGER: Vi fikk mange gode råd og fikk også høre erfaringer med helsevesen og offentlige tjenester.

Et ukjent system

– Da jeg skulle få mitt første barn, visste jeg ingenting om systemet, jeg var engstelig for at de skulle ta barnet fra meg fordi jeg var ung. Jeg møtte en jordmor på helsestasjonen som så meg, og som fikk meg trygg! Hun fulgte meg til og med inn på fødestuen. Jeg var ikke lenger redd! Dette var i Rognan i Nord-Norge, kanskje de hadde mer tid der enn i en storby?

Andre forteller om møter der de ikke har blitt snakket til, fordi personen ikke tror de forstår norsk, men likevel ikke har sjekket ut om det er tilfelle. Og som flere av kvinnene stemte i, "vi snakket jo engelsk, de fleste av oss, før vi lærte norsk". De fleste sier de stort sett er fornøyde i møter med helsevesenet og at de opplever at tjenestene er mer tilpasset nå enn for i år siden.

Det er likevel mange deler av det norske systemet som kan være vanskelig å forstå, og det er mangel på kunnskap om rettigheter. For nyankomne til landet kan det være uvant at en legetime varer i 15 minutter, og mange er redde for barnevernet og har hørt historier om at familier er fratatt sine barn. For noen kan dette resultere i frykt for å oppsøke hjelp, og i enkelte miljøer har det gått rykter om at for eksempel gjentatte besøk på Legevakten fører til bekymringsmelding til Barnevernet. I flere kulturer er psykiske problemer fremdeles skambelagt, og det kan være vanskelig å søke hjelp.

Klare råd

Kvinnene har noen klare anbefalinger til helsepersonell.

• Bruk litt ekstra tid for å bygge tillit - vi snakker gjerne om sensitive tema hvis vi stoler på den vi har fremfor oss. Også om vold, kjønnslemlestelse og psykisk uhelse.
• Still åpne spørsmål - ikke les opp fra en sjekkliste.
• Noen kan være redde, og språkforståelsen reduseres da. I akutte situasjoner vil vi vite hva som skal skje med oss, bruk den ekstra tiden til å forklare hva som skjer.
• Tolker oversetter bare ord for ord - av og til kan en kulturtolk være mer hensiktsmessig, eller be tolken om å forklare kontekstene, begge veier.
• Vi kan ordlegge oss på andre måter, som å si "har vondt overalt i hele kroppen" eller at "jeg vil ikke leve mer", noe som ikke alltid er bokstavelig ment. Da er det fint at man utforsker hva dette betyr, og forsøker å ta en ting om gangen.
• Vi fortrekker SMS fremfor Helsenorge-innlogging.
• Vi vet ikke alltid rettighetene våre som fritt behandlingsvalg, valg av fastlege, og vi kan ikke nok om barnevernet.
• Sjekk ut situasjonsforståelse etter å ha informert. Har vi oppfattet det du ønsket å formidle?
• Vi blir ikke støtt av spørsmål om ting vi ikke driver med, som rusmidler og alkohol. Og noen muslimer drikker jo også.
• Kom gjerne på hjemmebesøk når babyen er født!

KONSTRUKTIVT SAMARBEID: Anniken Sand, KORUS Oslo, og Vilde Reichelt, Kirkens bymisjon Primærmedisinsk verksted.