Oppsøkende arbeid mot barn og unge – på tide å satse!

DEBATT: Det er paradoksalt å be allerede pressede kommuner om å satse på barn og unge i en tid med harde økonomiske prioriteringer. Samtidig er tidspunktet for å henvende seg til kommunene betimelig.

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatternes egne.

Det er bekymringer knyttet til barn og unges rusbruk og psykiske helse. I ivaretakelsen av de unge kan spennet mellom tidlig nok innsats og lovlig sent framstå stort. Mange kommuner arbeider forebyggende, fordi det er vanskelig å vite hvor alvorlig utfordringene kan bli hvis de ikke ivaretar sårbare barn og unge. I verste fall får det store konsekvenser for enkeltindivider og deres familier, kommunen og samfunnet.

Kommunale dilemmaer og muligheter

Kommuneøkonomien er presset og det vurderes kutt i tilbud rettet mot barn og unge. Parallelt foregår det en nasjonal og regional satsing på oppsøkende arbeid rettet nettopp mot denne målgruppen. Flere kommuner har kompetanse og lang erfaring med dette arbeidet. Likevel er det nå Helsedirektoratet satser på oppsøkende arbeid mot barn og unge, og bevilger 12,5 millioner kroner nasjonalt. Situasjonen stiller kommunene overfor mange dilemmaer, men også muligheter.

KORUS nord tar del i arbeidet, rettet mot de 80 kommunene i Nordland, Troms og Finnmark, samt Svalbard. Målet er at alle kommuner i Nord-Norge skal tilby likeverdige og ungdomsvennlige tjenester. Satsingen er en del av den nylig framlagte forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Oppsøkende arbeid er forebyggende arbeid

Oppsøkende arbeid er ikke én metode. Det er ulike måter å jobbe på, rettet mot ei målgruppe bestående av barn og unge som ordinære tjenester ikke fanger opp. Målgruppa gir derfor en retning for hva oppsøkende arbeid kan være. Den nasjonale og regionale satsingen rettes mot barn og unge i alderen 10-25 år som er i risiko for frafall, sosial ekskludering og rus- og psykiske helseproblemer. Oppsøkende arbeid er en anbefalt tilnærming for å nå de unge.

Den nasjonale ungdomsundersøkelsen Ungdata viser en liten økning i bruken av illegale rusmidler, etter flere år med stabilitet. Det er også en økning i selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge. Omtrent halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder. Det avdekkes alvorlige svikt og mangler i tjenestetilbudet til barn og unge med rusmiddelproblemer. Ofte framstår tilbudene fragmenterte. Derfor er det avgjørende å rette en tidlig og målrettet innsats mot de arenaene der barn og unge befinner seg.

Oppsøkende arbeid i nord

Utgangspunktet for den nasjonale og regionale satsingen er det pågående oppsøkende arbeidet i kommuner. Noen kommuner, som Tromsø, Alta og Bodø, har etablert oppsøkende arbeid i egne tjenester. Her er det Utekontakten som møter de unge på steder der de oppholder seg. I andre kommuner, som i Harstad og Lyngen, er det oppsøkende arbeidet lagt til en tjeneste som har et ungdomsteam eller egne ansatte som arbeider oppsøkende.

I små kommuner kan det oppsøkende arbeidet være lagt til den halve stillingen til en ansatt, som reiser rundt til kommunens skoler og helsestasjoner for å møte unge og informere om rus. Det er store variasjoner i det oppsøkende arbeidet, fordi det er store variasjoner i hvordan barn og unge i nord lever sine liv. Arbeidet er faglig fundamentert og tilpasset befolkningen. Mange nordnorske kommuner har derfor uvurderlig kompetanse og erfaring, som satsingen må bygge på.

Et formål med den nasjonale satsingen er å fremme og styrke det arbeidet som allerede gjøres. Det innebærer å utvikle det oppsøkende arbeidet med hensyn til demografiske variasjoner og geografiske utfordringer knyttet til å nå målgruppa. Den regionale satsingen vil ivareta barn og unge fra ulike befolkningsgrupper og med ulik sosial bakgrunn. Det involverer en kultursensitiv tilnærming og at unge med ulike minoritetsbakgrunner og samisk bakgrunn ivaretas.

Hvorfor en satsing nå?

Oppsøkende arbeid er ikke lovpålagt, men forebygging er lovpålagt gjennom lovverk som folkehelseloven og barnevernsloven. Opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet fremhever at det må rettes innsats mot å nå barn og unge. Satsingen er dermed godt forankret.

Det mangler oversikt over hva som fungerer i det oppsøkende arbeidet. En del av den nasjonale og regionale satsingen er å samle forskning og erfaringsbasert kunnskap. For å bidra til fagfeltet etablerer KORUS nord faglige nettverk i regionen. Det første nettverket har oppstart nå i januar. I det faglige nettverket kan tjenestene og ansatte dele kunnskap, dra nytte av hverandres kompetanse og få påfyll av kunnskap. Slik kan det oppsøkende arbeidet utvikles og styrkes gjennom faglig utveksling som også ivaretar lokale hensyn.

Kunnskapsutviklingen innen fagfeltet reflekterer at det er begrenset nasjonal og internasjonal forskning på oppsøkende arbeid. Studenter på bachelorstudiet i sosialt arbeid og barnevern har et pensum om oppsøkende arbeid fra en fagbok som straks runder 20 år. Likevel er oppsøkende sosialt arbeid en viktig del av studiene for framtidige sosionomer og barnevernspedagoger. Dette gir signaler om at oppsøkende arbeid – på overordnet politisk nivå og for framtidas praksisutøvere – er et felt det skal satses på.

På tide å satse på barn og unge!

Det er paradoksalt å be allerede pressede kommuner om å satse på barn og unge i en tid med harde økonomiske prioriteringer. Samtidig er tidspunktet for å henvende seg til kommunene betimelig. Forebygging er viktig. Tidlig innsats kan forhindre at de unge havner i situasjoner der de er sårbare og utsettes for ytterligere risiko.

Mange nordnorske kommuner har et pågående folkehelsearbeid rettet mot alle barn og unge. Det er derfor et poeng å inkludere det oppsøkende arbeid i kommunens langsiktige planarbeid. Sammen med nordnorske kommuner satser KORUS nord på dette viktige arbeidet. Det er på tide å satse på barn og unge.