Myter og magefølelse - hvordan kan vi sikre at forebygging er evidensbasert?

Mange tiltak med gode intensjoner har ingen rusforebyggende effekt. Men hva virker egentlig? Vi har satt forebygging som ett av våre hovedtema på Arendalsuka.

Internasjonale forebyggingstandarder

Vi spør vår kollega Alexander Hvaring om hva vi vet om hvilke forebyggingselementer som er virksomme.

- De internasjonale standardene for rusforebygging kan fortelle oss en hel del om hva som virker, sier Alexander. Standardene er utarbeidet av en tverrfaglig ekspertgruppe på 143 personer fra 47 forskjellige land gjennom et samarbeid mellom FN og WHO. Gruppen har analysert og sammenfattet tilgjengelig evidens globalt. Ut fra dette har de beskrevet virksomme elementer og karakteristikker ved effektive rusforebyggende tiltak. Standardene skal veilede beslutningstagere i utviklingen av virksomme programmer, politikk og systemer, og slik sikre kvaliteten på rusforebyggingen.  

Forebyggingssystemene i Norge 

- Du har gjort en kartlegging sammen med de andre KORUSene og sett på hva som er tilstanden på det forebyggende arbeidet i Norge, gjennom en Review of Prevention Systems (RePS) . Hva fungerer godt i Norge og hvor kan vi forbedre det norske nasjonale forebyggingssystemet?

- Vi har en omfattende samlet forebyggingsinnsats og mange viktige støttetjenester. Det finnes effektive tiltak i alle aldersgrupper, i alle settinger og på alle forebyggingsnivå. Kommuner og landsdeler har velkoordinerte tjenester, og vi benytter i stor grad epidemiologiske data (eksempelvis Ungdata). Veldig mye fungerer altså veldig godt!

Alexander forteller at man likevel kan tilrettelegge i større grad for god forebygging og iverksette virksomme rusforebyggende tiltak. Mange tiltak mangler effektevaluering og mye av det som gjøres på universelt nivå, spesielt rettet mot ungdom, er ikke evidensbasert. Et eksempel på slike tiltak er rusforebyggende undervisning i skolen, der er ikke alt som gjøres virksomt og bør oppdateres i henhold til standardene. Landsdekkende tiltak er i større grad evidensbaserte/-informerte enn lokale tiltak. Dette kan bety at det er behov for standardisert opplæring i effektiv forebygging i de relevante tjenestene rundt omkring i regionene. 

RePS gir kunnskap som kan forbedre forebygging

- Med RePS har vi fått et oversiktsbilde over den nasjonale forebyggingsinnsatsen, med styrker og forbedringsområder, både på tiltaks- og systemnivå. Det er etablert en baseline, noe som bidrar til å gjøre arbeidet mer konkret og håndgripelig. Vi håper at dette kan motivere og veilede beslutningstakere til å gjøre mer av det som virker.

- Vi tror kartleggingen har vært bevisstgjørende for både forebyggere og beslutningstakere. Folk er opptatt av å gjøre en best mulig jobb og av at det de driver med faktisk betyr noe. Mange er nysgjerrige på hvordan tiltakene deres er vurdert og på hva som skal til for å drive effektiv forebygging. Det er i alles interesse at vi bruker ressurser på det som har høyest sannsynlighet for å virke.

Det pågår nå et arbeid i Helsedirektoratet med å oversette RePS-rapporten og EUPC til norsk, og et arbeid med nasjonalt program for rusforebygging er på trappene. KORUS er i gang med å kurse norske beslutningstakere i EUPC. Dette er tydelige signaler om at man tar evidensbasert forebygging på alvor, sier Alexander.  

Slik kan du sikre at tiltak er basert på de nyeste og beste forskningsresultatene:

• Se til standardene og tilgjengelig kunnskap. Vi vet mye om hva som har rusforebyggende effekt og hva som ikke har det. Standardene lister opp hvilke elementer som er assosiert med forebyggingseffekt for ulike målgrupper, i ulike settinger og ulike typer tiltak.
• RKBUs Ungsinn og EUDAs  Xchange-database er også gode ressurser, hvor flere forebyggingsintervensjoner er grundig vurdert og beskrevet.

Alexander fremhever at denne informasjonen i mye større grad bør tilgjengeliggjøres for dem som jobber med forebygging i Norge. Der har kompetansetjenestene et viktig ansvar og en stor jobb å gjøre. Ideelt sett bør systemet også tilgjengeliggjøre ressurser til at iverksatte tiltak kan evalueres, og til at man kan tilby standardisert opplæring for forebyggere. 

Hvordan kan andre land dra nytte av erfaringene fra det norske pilotprosjektet?

- Vi har gjort oss mange viktige erfaringer, både underveis og i etterkant av piloteringen, som kan være til hjelp for andre land som ønsker å gjennomføre noe lignende. Noen av erfaringene delte vi nylig med andre medlemsland på FNs Narkotikakommisjon og på et ISSUP-webinar med forebyggingseksperter fra 76 land over hele verden. I september er vi invitert til Irland for å snakke med helsemyndighetene der, som vurderer å gjøre noe lignende.