Kunnskapsbasert praksis på rusfeltet

DENNE SIDEN ER UNDER UTVIKLING

Rusrelaterte problemstillinger er ofte komplekse, sammensatte og tett knyttet til levekår, oppvekstsvilkår, psykisk helse, relasjoner og samfunnsmessige rammer.

Denne kompleksiteten kan være utfordrende for det faglige arbeidet. Nettopp derfor er kunnskapsbasert praksis et sentralt ideal i utvikling av fag og tjenester på rusfeltet.

Kunnskapsbasert praksis må også settes inn i den aktuelle kontekst, altså i hvilken sammenheng kunnskapen skal anvendes. En modell som illustrerer dette kan se slik ut:

Kunnskapsformene

Brukerkunnskap og erfaringskompetanse

Brukermedvirkning og erfaringskompetanse betraktes i økende grad som kunnskapskilder på linje med forskning og profesjonell erfaring, På rusfeltet er også pårørendekunnskap viktig å trekke inn.

Personer med egenerfaring bidrar med innsikt i

• hvordan tiltak oppleves i praksis
• hva som fremmer eller hemmer tillit og motivasjon
• hvilke barrierer som finnes i møte med tjenester og systemer

Hvis brukeren opplever lav eller ingen nytte av tiltaket, må vi justere, endre eller avslutte det. Nytteverdi må derfor sjekkes løpende med den aktuelle bruker eller gruppe av brukere.

Da forhindrer vi at brukeren blir motløs, mister motivasjon og tillit til personer og systemer som har iverksatt tiltaket. Ved å stoppe virkningsløse tiltak, forhindrer vi også sløsing med tid og penger.

Praksiskunnskap

Kunnskapsbasert praksis fordrer en systematisk tilnærming til beslutninger om iverksetting av fag og tiltak. Dette betyr at fagpersoner og ledere løpende må vurdere

• hvilken kunnskap som er relevant i den aktuelle situasjonen
• hvordan tiltak virker for målgruppen
• når det er behov for tilpasning eller endring
• erfaringer fagpersonen og ledere har med den aktuelle metoden eller tiltaket

Dette forutsetter rom for faglig skjønn, dialog, læring og åpenhet for endring, både hos den enkelte fagperson og i organisasjoner. Kunnskapsbasert praksis blir dermed en arbeidsform for å sikre trygge, virkningsfulle og relevante tjenester og hensiktsmessig ressursbruk.

Forskningsbasert kunnskap

Kunnskap som er forskningsbasert er utviklet ved bruk av vitenskapelige fremgangsmåter. Begrepet evidens anvendes ofte som noe vi må etterstrebe i forskningen. Evidens betyr å bevise noe, at vi kan fastslå hva som virker ved bruk av bestemt metoder.

Det kan være utfordrende å bevise at tiltak på rusfeltet vil virke på bestemte måter. Mennesker inngår i ulike sammenhenger og miljøer som de påvirkes av.

Vi bruker derfor begrepet evidensinformert eller evidensbasert praksis. Det betyr at vi tar i bruk relevant tilgjengelig forskning og tilpasser den til de som skal nyttiggjøre seg av tiltaket.

Lovende praksis er et begrep som blant annet danske myndigheter anvender. Dette er en praksis som med høy sannsynlighet vil gi ønsket virkning. For å betegne en praksis som lovende er det bestemte kriterier som må følges.

Alle skal med

Skal vi utvikle gode og virksomme tilbud og tjenester på rusfeltet, må vi ta i bruk alle de tre kunnskapsformene. Det holder ikke med en eller to. Systematisk tilnærming til faglige praksis er avgjørende for å sikre at den er kunnskapsbasert og nyttig.