Prisvinnerens råd om ungdom og rus

En varm vårvind strør pollen over veier, gress og biler. Det er vår, en tid med mye festing. Økt kokainbruk blant ungdom skaper overskrifter i norske medier. Willy Pedersen er invitert til Hamar av fagfolkene i KORUS øst (Kompetansesenter for rusfeltet i region øst), for å snakke om rusmidler.

Han har satt seg i en mørkegrønn stol ved et stort vindu som slipper inn mye lys. Professoren fra Universitetet i Oslo har flere gode råd på lager, og han deler gjerne med bekymrede ungdomsarbeidere, andre kommuneansatte og foreldre.

Ikke glem risikoen ved alkohol

Han starter litt overraskende: Mens manges frykt går i retning av økt kokainbruk, peker Willy Pedersen først på den velkjente alkoholen.

– Ulovlige rusmidler får lett mye fokus, sier han.

– Voksne blir lettere skremt av de illegale rusmidlene, som de er mindre kjent og fortrolige med. Men vi bør ikke undervurdere risikoen knyttet til alkohol. Hard festing med mye alkohol er mye farligere enn vi vanligvis tenker over.

Pedersen tenker særlig på de akutte skadene, og snakker spesielt om tre forhold:

• Voldtekter knyttet til festing (jenter er mest utsatt)
• Voldsepisoder (gutter er mest utsatt)
• Fyllekjøring, ulykker og skader

– Konsekvensene ser du på akuttmottakene, spesielt i helgene. Alt dette må ikke komme i skyggen av bekymringene over de illegale rusmidlene, understreker han.

Lag en forebyggende strategi

En solid forebyggende strategi er noe han anbefaler alle kommuner å ha.

– Risikabel alkoholbruk er noe kommunene bør ha brede forebyggende strategier på, sier han.

Utformingen kan skje på ulike måter. Pedersen har tro på involvering av foreldre, og å invitere noen til å snakke om faresituasjonene. Foreldre og ungdom kan lære å snakke på en åpen måte om farene ved festing. Han mener eksempler fra nærområdet der det gikk galt, kan være en tankevekker med god effekt.

– Lokale eksempler kan være virkningsfulle, for eksempel skader etter at noen kjørte i fylla. Ofte blir lokale hendelser tonet ned for å ikke henge ut folk. Men å få det frem i lyset uten å stigmatisere, det tenker jeg er ganske viktig, sier han.

Følg med, og samarbeid

Professoren anbefaler å få oversikt over ungdomsmiljøet i kommunen, og å bruke alle de gode mulighetene som finnes i den landsomfattende spørreundersøkelsen Ungdata.

– Ungdata er et godt verktøy. Grundig bruk av undersøkelsene gir et godt bilde, for eksempel av hvor fornøyd ungdommen er med oppvekstmiljøet, sier han.

I tillegg trengs gode lokale observasjoner.

– Innsikt fra ungdomsarbeidere og andre som jobber med ungdom, i tillegg til politiet, er verdifullt. Å sette seg ned og belyse hvilke steder som ikke er gode for ungdom, det kan det komme mye godt ut av, sier Pedersen.

Vær obs på rekrutteringen

Når det gjelder illegale rusmidler slår han det fast med en gang:

– I de fleste miljøene er ikke illegale rusmidler et stort problem.

Samtidig finnes uheldige miljøer som unge mennesker kan tiltrekkes av.

– I enkelte miljøer kan illegale rusmidler bite seg fast ganske ondartet og blandes med kriminalitet. Det skjer også på mindre steder. En del av bildet er at blant annet sårbar ungdom trekkes inn, sier Pedersen.

I noen kommuner finnes destruktive miljøer som har dratt med seg ungdom over lang tid.

– Det finnes steder der noen hang rundt for 30-40 år siden og drev med mye tull og tøys. Disse stedene har vært som en magnet, og har sugd til seg ungdom over flere tiår. Slikt må man gjøre noe med, slår han fast.

Grip inn tidlig

Willy Pedersen har et tydelig råd til alle som jobber med ungdom i kommunene: Grip inn så tidlig som overhodet mulig.

Ofte er det vanskelig å gjøre noe med de som har vært i tyngre miljøer over tid. Men å forhindre at nye grupper trekkes inn, bør være er en prioritert oppgave, mener han.

– Enhver kommune bør ha et godt forebyggende ungdomsarbeid, der ungdom blir plukket opp tidlig. Unge mennesker kan lære den kriminelle livsstilen ganske fort. Å holde miljøene under oppsikt, er viktig. Følg med på potensialet for å rekruttere unge mennesker, de som er litt søkende, sier han.

Fang opp de som starter med salg

Å krysse grensen mellom bruk og salg av ulovlige rusmidler, kan være dramatisk.

– Du vil ikke at ungdommen din skal få en link til de illegale aktørene. Det kan være farlig, slår Pedersen fast.

Å delta i salg av narkotiske midler er noe helt annet enn å bruke det noen ganger selv. Enkelte blir fristet til å selge fordi det kan gi status og penger. Men koblingen som da kan oppstå til kriminelle miljøer, er noe Pedersen advarer sterkt mot.

– Unge mennesker kan komme i gjeld til ganske farlige kriminelle miljøer. Vit at jo oftere en person bruker ulovlige rusmidler selv, jo større er sjansen for å også selge, sier han.

Etabler gode steder å være

Et godt grep for enhver kommune er å etablere eller ruste opp alternative steder der ungdommen kan være.

Pedersen nevner eksempler som fritidsklubber, eller å bygge opp under innsatser fra frivillige organisasjoner eller idrett. Slike tiltak kan bety mye for ungdomsmiljøet i en kommune.

Til kommuneledelsen: ta ungdommen på alvor!

Ungdomsarbeidet styrkes vesentlig med en solid forankring i kommunens øverste ledelse. Fakta må tydeliggjøres, og gode beslutninger må tas.

– Ungdata-rapportene bør spilles inn og tas på alvor i kommunestyrer og andre steder der beslutninger blir tatt, sier Pedersen.

Husk at norsk ungdom har det bra

Til tross for bekymringer og problemer: I utganspunktet kan de aller fleste regne med at forholdene er ganske bra i kommunen de bor i, ifølge professoren.

– For noen er det lett å få panikk, men de aller fleste ungdommer oppfører seg bra, har det godt med foreldrene og trives på skolen og i nærmiljøet. Man må ikke la de problemene jeg har beskrevet overskygge det faktum at norsk ungdom er temmelig fornøyde med livene sine. Det er sjelden veldig truende forhold i en kommune, eller grunn til store oppslag i lokalavisa, sier Pedersen.

– Men, så må man også følge med og sjekke at det faktisk stemmer, legger han til.