Det står bra til med de unge

DEBATT: Antall barn og unge som søkte hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrisk, kommunen og hjelpetelefoner økte under pandemien. Likevel viser ferske tall fra Ungdata at ungdom flest vurderer at de har det bra.

Av: Sven Gustafsson, Bjørn Roar Vagle og Maren Løvås, KORUS Stavanger.

De siste ukene har vi fått tankevekkende reportasjer fra barne- og ungdomspsykiatrisk om økt pågang og alvor knyttet til barn og unges psykiske helse.  Dette er viktig å gi oppmerksomhet, men samtidig kan vi stå i fare for å få en misoppfatning om hvordan ungdom flest har det.

KORUS Stavanger presenterer i disse dager resultatene for kommuner i Rogaland. Vi vil her gjengi noen tall som nyanserer og bryter med oppfatningen mange har av ungdommen vår.

Økt opplevd behov for hjelp, kan handle om at de som hadde det vondt før fikk det verre under pandemien. Men de representerer ikke toppen av et isfjell med psykisk uhelse hos ungdom. Tvert imot tyder alt på at det står bra til med de aller fleste unge i Rogaland. Ungdom flest oppgir at de har det godt på livets arenaer og at livskvaliteten er god.

Nesten alle har en venn

Det er om lag 80 prosent av de unge som til enhver tid er svært fornøyd med seg selv og som sier at de trives på skolen, at lærerne bryr seg om dem og at de passer inn blant elevene på skolen. 85 prosent er fornøyd med vennene sine og 83 prosent er fornøyd med foreldrene sine. 94 prosent tror at de kommer til å fullføre videregående. Videre oppgir 75 prosent at de den siste uka har brukt en eller flere kvelder fysisk sammen med venner. Tar vi med det å være sosial på nett eller mobil er andelen 87 prosent. Nært sagt alle oppgir at de har en venn.

Det er 90 prosent som oppgir at livet er helt eller delvis bra. I tiendedelen finnes sannsynligvis alt fra en dårlig prøvekarakter, kjærlighetssorg til alvorlige psykiske lidelser. Livet svinger og det er bevegelighet mellom gruppene. Det er 4 prosent som oppgir å ha det svært vanskelig.

En robust ungdomsgenerasjon

Ungdata gir et bredt og pålitelig bilde av hvordan ungdommen har det. Undersøkelsen blir gjennomført i regi av KORUS Stavanger i samarbeid med kontaktpersoner på ungdoms- og videregående skoler og har foregått hvert tredje år siden 2010. En svarprosent i Rogaland på 88 prosent fra ungdomsskolen og 74 prosent i VGS er god representativitet. Ungdata er en omfattende database med opplysninger om ungdom og oppvekst. Vi kan derfor sammenligne ulike fenomen over tid.

Det er 17 prosent som oppgir at de har hatt mye psykiske plager i løpet av siste syv dager.  83 prosent av ungdommen rapporterer at de har god psykisk helse. Tallene om den psykiske helsen er uforandret fra 2019. Det er vanskelig å tolke dette i noen annen retning enn at det forebyggende arbeidet har fungert godt og at ungdomsgenerasjonen er robust.

Må prioriteres i kommunene

Resultatene i Ungdata er også et resultat av arbeidet i oppveksten, barnehage og barneskole. Gode resultater for ungdommen vil på samme måte vise igjen i den framtidige voksenpopulasjonen. Forebygging er mer effektivt enn krisehåndtering, og dette gode arbeidet må derfor fortsatt prioriteres ute i kommunene.

Kommunene i Rogaland har tatt kunnskap om tidlig innsats på alvor og svært mange kommuner har en tydelig satsning på dette. Et av disse er Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette er en samhandlingsmodell som skal gi den enkelte ansatte i kommunen som arbeider med barn, unge og deres familier en trygghet på hvordan de kan handle ved bekymring og hvordan en kan ta ansvar og samarbeide om oppfølging.

Nå kan kommunene benytte Ungdata-tallene til å gå gjennom egne tall. Se etter mønster, still spørsmål, lag hypoteser, søk kunnskap, men tenk helhetlig! Å reparere er dyrt og lite effektivt. De forbyggende, universelle og langsiktige tiltakene er lønnsomme og mer virksomme.

Dette innlegget har også vært på trykk i Stavanger Aftenblad.