Slik involverer de ungdommene i det oppsøkende arbeidet

For det nyoppstartede teamet var det avgjørende å ha ungdommene med seg fra start.

– Det er jo ungdommene som vet best hvordan vi når dem og hva de har behov for. Hvis vi bommer på tilnærmingen når vi dem ikke, og derfor er det viktig å høre hva som fungerer best for dem, sier Hilde May Kavlie Saltvedt.

– Det ligger jo også litt i ordet: Vi er et ungdomsteam, ikke et voksenteam, sier Simen Gelius Eikje.

De er to av fem miljøterapeuter og oppsøkere i det oppsøkende ungdomsteamet i Haugesund kommune. Teamet ble opprettet i desember 2024, og siden den gang har de brukt mye tid på å skape tillit blant ungdommene, gjøre seg kjent i Haugesund og involvere ungdommene i arbeidet de gjør.

Ta ungdommene på alvor

Det første de gjorde var å opprette en arbeidsgruppe bestående av oppsøkere og ungdommer. Gruppen har faste møter og drøfter blant annet hvordan ungdommene kan nås på best mulig måte, ulike aktiviteter som kan gjennomføres og hvordan det oppsøkende teamet bør fremstå.

– Det er mange av ungdommene i arbeidsgruppa som synes det er stas å få være med og bruke stemmen sin. De føler de er betydningsfulle og viktige, og da er det viktig for oss å huske på det og gi dem tilbakemeldinger, sier Saltvedt.

– Ungdommene får betalt for å delta i gruppa og får muligheten til å føre det opp på CV-en sin. Og så er det selvfølgelig en mestringsfølelse i det for dem. Det er viktig at de får noe igjen for å stille opp og at vi tar dem på alvor. Det er ikke bare symbolsk at de er med, legger Anneli Lie Hermansen til.

HJALP TIL: Det oppsøkende ungdomsteamet har logo på hettegensere og jakker som de bruker når de går ute. Ungdommene i Haugesund har vært med på å bestemme logoen. (Foto: Tone H. Oskarsen)

Til stede på strender og kjøpesentre

En annen ting som ble gjort tidlig i prosessen var å kontakte skolene i Haugesund. De etablerte god kontakt med både ledere og lærere og sørget på den måten for at informasjonen om det oppsøkende teamet ble videreformidlet både til foreldre og elever.

– Det viktigste var å få fram ungdommenes stemmer på deres egne arenaer, og det er jo på skolen de oppholder seg mest. Vi brukte mye tid på å gjennomføre en spørreundersøkelse hvor de ble spurt om hvordan de vil at vi skal være tilgjengelige for dem, sier Eikje.

Målgruppen til det oppsøkende teamet er ungdom i alderen 11 til 19 år, og de forteller at de prøver å oppholde seg der ungdommene er: på skoler, kjøpesentre, busser, ungdomsklubber, bibliotek og i sentrum.

– Vi har bedt dem om å gi oss beskjed hvis det er noen steder vi ikke er, men som de mener vi bør være. Dette varierer også litt ut fra årstid. På sommeren kan vi godt være til stede på en badestrand, mens om vinteren er det oftere innendørs, sier Saltvedt.

En selvfølge å involvere

– Hvor viktig har det vært å involvere ungdommene fra start og i den graden dere har gjort det?

– For oss har det vært avgjørende å ha ungdommene med fra starten av, sier Eikje.

– Jeg tror det er en stor fordel at vi involverte dem fra start og at vi ikke begynte med det etter et år. Nå er det så integrert i prosjektet og tenkningen at det har blitt en selvfølge for oss å involvere dem, sier Hermansen.

– Kan det være en fare for å bruke ungdommene for mye, slik at de blir lei av å bli spurt?

– Jeg tror ikke det, for vi spør litt ulike ungdommer. Vi spør mye når vi er ute, og da blir det mer en del av samtalen. Vi prøver å holde det uformelt og at det blir litt «lavterskel medvirkning», sier Hermansen.

– Ungdommene er jo litt «her og nå». I januar skal vi arrangere en workshop, men vi ber dem ikke holde av en dato flere uker i forveien for å svare på spørsmål. I stedet tar vi oss en tur på ungdomsklubben, tar med pizza og prater med dem, legger Saltvedt til.

SYNLIGE: Det oppsøkende ungdomsteamet har logo både på ryggen og på brystet på jakkene sine. (Foto: Tone H. Oskarsen)

Ungdommene valgte logoen

Nå som det oppsøkende ungdomsteamet har holdt på ett års tid kan de vise til flere konkrete innspill fra ungdommene. De fikk blant annet tidlig beskjed om at drop-in-samtaler på kontoret ikke var noe å satse på, fordi ingen kom til å møte opp på et kontor.

– Derfor har vi satt det litt på pause. Samtidig er vi opptatt av at det skal være et tilbud dersom noen ønsker og har behov for det, sier Hermansen.

– De bidro også med å velge logoen vår. Det gjør det jo ekstra kjekt når vi går rundt med den på ryggen, legger hun til.

– Det var også ungdommene som sa at vi burde være på Snapchat. At det er en arena hvor vi kan nå dem. Og der er jo de mye bedre enn oss, sier Maren Kristine Lye Bårdsen.

Et annet innspill var at ungdommene synes det er positivt med mat og drikke. Oppsøkerne har derfor stekt lapper og kokt kakao som de har med seg når de går ute på kveldene.

– I tillegg har det kommet flere konkrete innspill på hvordan vi bør opptre. At vi smiler og er hyggelige og at vi viser tydelig at vi kommer fra oppsøkende ungdomsteam ved å bruke klærne med logo på. Vi får tilbakemeldinger på både store og små ting, sier Hermansen.

Tar tid å skape tillit

For å få ærlige svar fra tenåringene er oppsøkerne avhengig av tillit og at ungdommene stoler på dem. Og tillit skapes ikke på fem minutter.

– Vi har brukt, og bruker fortsatt, mye tid på å komme i posisjon slik at de blir trygge på oss. Det er først da vi virkelig får vite hva de mener, sier Eikje.

– Det kan nok bli litt repetisjon knyttet til hvem vi er og hva vi gjør, men det må gjentas ofte for at ungdommene skal bli trygge på oss, legger han til.

De forteller at de ofte spør ungdommene hvis det er noe de lurer på. Enten det gjelder hva de trenger for å stole på dem, hvilke ord de bør bruke for at ungdommene skal forstå eller hvilke kanaler de bør ta i bruk for å nå dem.

– Vi tror det er med på å skape tillit til oss, at vi spør dem om hva de synes og ikke bare kjører på med det vi voksne synes er viktig, sier Saltvedt.

– Det er mange av ungdommene som sliter med ulike ting. De har kanskje ikke tillit til noen eller vet hvem de skal ta kontakt med. Vi prøver å senke terskelen for å spørre om hjelp, og det gjør vi blant annet ved å være synlige. Vi forsøker å bygge gode relasjoner og bli trygge voksne som de kan ta kontakt med hvis de trenger det, legger hun til.