Samsvarer SCL-10 med diagnoser for angst og depresjon?

– Det er litt negativt for SCL-10 at det ikke gir en bedre match. Men samtidig så har vi funnet noe som ingen andre har sett: at SCL-10 faktisk fungerer ganske bra når du legger på litt mer informasjon om pasientene som allerede er kjent for behandlerne. Da vil du få ganske god treff opp mot diagnosene som går på angst og særlig posttraumatisk stresslidelse, forteller ph.d. Helle Wessel Andersson.

Hopkins symptom checklist-10 (SCL-10) er en sjekkliste med ti spørsmål som måler pasientens selvopplevde symptomer på angst og depresjon. Verktøyet anbefales av Helsedirektoratet.

SCL-10 har blitt mye brukt i studier av pasienter i rusbehandling, men tidligere forskning har ikke utforsket hvorvidt det faktisk er samsvar mellom SCL-10-score og diagnoser for angst og depresjon blant ruspasienter. Kan SCL-10 fungere som en rask og enkel metode for å identifisere pasienter med psykiske lidelser?

Dette spørsmålet har Andersson, forskningsrådgiver ved KORUS midt og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital, utforsket i en ny studie. Vi har intervjuet henne om funnene.

Viktig med tidlig identifikasjon

– Det er kanskje innlysende, men hvorfor er det så viktig å identifisere samtidig psykisk lidelse tidlig hos ruspasienter?

– Vi vet fra mange andre studier at det er en høy forekomst av psykiske plager hos denne pasientgruppen. Hvis du ikke behandler det underliggende problemet, som psykiske problemer kan være for mange, så blir du jo heller ikke kvitt rusproblemene dine. Derfor er det veldig viktig å få en tidlig oversikt over komplikasjoner en pasient har med samtidige psykiske lidelser. Man ønsker at rus og psykiske plager skal behandles samtidig - ikke først det ene og så det andre - og å få til en integrert behandlingsmodell.

Dårlig samsvar på egenhånd

Hovedfunnet i studien er at SCL-10 alene ikke fanger opp pasienter med diagnoser for angst eller depresjon. Men dersom testscoren kombineres med annen relevant og kjent informasjon om pasienten, som alder, kjønn, utdanningsnivå og blandingsmisbruk, så kan man med høy sannsynlighet identifisere ruspasienter med samtidige angstlidelser, og spesielt post-traumatisk stresslidelse (PTSD).

– Hvorfor gir SCL-10 så dårlig samsvar alene, og hvorfor blir samsvaret sterkere med ekstra informasjon?

– Det viser jo at instrumentet alene, altså de ti spørsmålene som spør om hvordan pasienten opplever sin psykiske helse, ikke er nok til å treffe rett diagnose. Det ser ikke ut til at symptomene på angst og depresjon som ligger i kartleggingsverktøyet har noen større match mot diagnose enn hva man kan forvente av ren tilfeldighet. Man må supplere med mer informasjon om pasientens bakgrunn og andre eventuelle risikofaktorer for å få samsvar.

– Det kan være ulike grunner til at det ikke matcher. Det kan være noen pasienter som faktisk burde ha hatt en diagnose som ikke har fått det. Da får man ikke treff på grunn av underdiagnostisering. Dette har vi skrevet om i forskningsartikkelen, og man kan si at det er en svakhet med studien vår at vi ikke vet sikkert om diagnosene har blitt satt som de skulle. Men samtidig er studien et innblikk i den kliniske realiteten - vi har gjort en observasjon av hvordan ting ser ut og fungerer per i dag.

Potensiale for identifikasjon av subterskeltilstander

– Dere kom frem til at SCL-10 kombinert med informasjon om pasienten gir høy sannsynlighet for å identifisere pasienter med samtidige angstlidelser. Med hvor høy sannsynlighet kan den identifisere ruspasienter med depresjon?

– Vi fant lite samsvar for depresjon. I vårt utvalg, som er sammensatt av pasienter med alle typer ruslidelser, så er det liten match på depresjonslidelser. I en annen studie som ble gjort i Norge med fokus på alkoholmisbrukere, fant de en ganske høy match mellom alvorlig depresjonslidelse og SCL-10. De hadde et veldig lite utvalg - det var bare rundt ti pasienter som hadde den diagnosen. Vi mener at det er et for lite utvalg til å kunne konkludere noe.

– Vi tenker uansett at om SCL-10 ikke matcher med diagnose, så kan det hende at den fanger opp såkalte subterskeltilstander. Det vil si en person som sliter med psykiske problemer, men som ikke er så syk at de skal ha en diagnose. Dette er også en gruppe som det er viktig å gi adekvat hjelp til. Det tror jeg kanskje at den kan egne seg godt til, men det er noe man må se nærmere på.

– Vi har jo sett i våre egne studier at målingene på psykisk plage ved oppstart i behandling sier ganske mye om hvordan det går med pasienten senere. Blant annet så har vi sett at de som har høy score på psykisk stress ved oppstart har høyere tilbøyelighet til å droppe ut av behandling.

Behov for videre forskning

– Hva tenker du at helsetjenestene burde ta med seg fra dette?

– Man bør forske på om dette er en god måte å fange opp subterskeltilstander på, tilstander som kan ha mye å si for hvordan det går med pasienten senere. Hvis man da kan forsterke behandlingen til denne pasientgruppen i løpet av tiden de er inne, så kan man kanskje unngå tilbakefall kort tid etterpå.

– Jeg tror at selv om SCL-10 kanskje ikke kan brukes til å sette diagnose, så vil den kunne brukes til å finne personer som trenger ekstra hjelp for psykiske plager. Dette vet vi er viktig fra flere andre studier.