Forskerportrett: Trine Finanger

Hvordan kan man bruke alkoholmarkøren PEth i rusforebygging? Dette er blant temaene doktorgradsstipendiat Trine Finanger forsker på.

Vi intervjuer forskere innen TSB i Midt-Norge. Denne gangen snakker vi med Trine Finanger, som er doktorgradsstipendiat ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. Hun forsker på alkohol, kvinnehelse og bruk av alkoholmarkøren PEth, og er spesialist i gynekologi og obstetrikk samt rus- og avhengighetsmedisin.

– Hva inspirerte deg til å bli forsker?

– Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli forsker, men jeg var nysgjerrig på om det gikk an å finne en bedre måte å identifisere alkoholbruken på. Det var forskningsspørsmålet som interesserte meg, ikke forskningen. Det var slik jeg begynte å jobbe med alkoholmarkøren PEth.

– Fortell om en studie du holder på med nå.

– Nå holder jeg på med en artikkel som ser på sammenhengen mellom PEth-verdi og daglig digital registrering av alkohol hos friske frivillige deltagere. Deltagerne i denne studien drikker alkohol, men lider ikke av avhengighet. Deltakerne bruker en app der de registrerer daglig hvor mye de har drukket. Så kommer de inn etter 14 dager og registrerer hvor mye de har drukket de siste 14 dagene i et spørreskjema samt tar en blodprøve som undersøker PEth. Vi undersøker om den daglige appregistreringen stemmer bedre enn 14 dagers-registreringen sammenlignet med PEth-målingene.

– Hvordan liker du best å arbeide?

– Gjennom stipendiat-tiden har jeg funnet ut at jeg liker klinikknær forskning best. Jeg er ikke så interessert i befolkningsstudier. Jeg liker konkrete prosjekter der jeg kan jobbe “hands on” i klinikken og ikke sitte så mye foran skjermen.

– Jeg synes det er spennende å samle inn data. Å lese gjennom dataen etterpå gir ofte en interessant tankevekker, for tallene stemmer ikke nødvendigvis med oppfatningen du har gjort deg opp i forkant.

– Hva ønsker du å oppnå med forskningen din?

– Det jeg håper på er forebygging. Jeg tenker at det er der vi må satse. Vi driver mye med behandling når det har gått galt, men jeg tenker at vi må komme inn tidligere for å prøve å forebygge konsekvensene skadelig alkoholbruk har for både den det gjelder, familien og samfunnet. En alkoholmarkør kan kanskje bidra til å identifisere et problem tidligere, og forhåpentligvis vil sykdommen være lettere å behandle i en tidlig fase av sykdomsforløpet.

– Når man undersøker for andre sykdommer, så kan man jo få en tilbakemelding hos legen om at blodsukkeret ditt er høyt, for eksempel. Legen burde også kunne gi en tilsvarende tilbakemelding om at PEth-verdien din er høy. Hvis du får en slik tilbakemelding tidlig i et forløp, så tenker jeg at det kan hjelpe deg til å reflektere over alkoholvanene, hjelpe noen til å endre alkoholbruken eller ønske hjelp til å endre alkoholbruken.

– Tror du helsepersonell vegrer seg for å ta opp pasientens alkoholkonsum?

– Jeg tror det kan være både vanskelig å spørre om, svare på, samt ta opp temaet selv. Skadelig alkoholbruk er en sykdom, og vi undersøker for mange andre sykdommer, så jeg tenker at det er viktig at dette også kartlegges på best mulig måte når pasienten kommer med diffuse plager.

– Har du noen råd til andre klinikere i rusfeltet som har lyst til å forske?

– Jeg tror oppskriften er å få gode folk på laget, som jeg er så heldig å ha, samt finne et forskningsprosjekt man interesserer seg for.