Fikk forskningspris for forløpsstudie på ruspasienter

– For å kunne tilby persontilpasset behandling må man ha mye kunnskap om dem det gjelder, sier Helle Wessel Andersson, som mottok Regionalt brukerutvalgs forskningspris for 2022.

Portrett av Helle Wessel Andersson ved utdeling av regional forskningspris
GIR MOTIVASJON: At brukerutvalget anerkjenner forskningsprosjektet gir mye motivasjon til å forske videre, forteller Andersson. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

Andersson, som er ph.d. og forskningsrådgiver ved KORUS midt og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital, ble tildelt Regionalt brukerutvalgs forskningspris 2022 for sin forløpsstudie på pasienter som får døgnbehandling for rusavhengighet. Prisen ble utdelt av Anders Johnsen, nestleder i Regionalt brukerutvalg (RBU) i Helse Midt-Norge på den Regionale brukerkonferansen 16. november.

Gjennom forskningsprosjektet har Andersson identifisert kjennetegn ved ruspasientene som påvirker risikoen for tilbakefall. Funnene gir kunnskap om hvilke pasienter som er mest sårbare og som har behov for et mer tilpasset behandlingstilbud.

I begrunnelsen fra juryen het det at forskningsprosjektet «beskriver funn som samlet sett utgjør et viktig beslutningsgrunnlag for det kliniske miljø i planlegging av behandlingstiltak, og bidrar til å kunne utvikle en mer persontilpasset behandling for denne pasientgruppen» og at «prosjektet har høy vitenskapelig kvalitet som bidrar til økt kompetanse som kommer fremtidige pasienter til gode gjennom forebygging og behandling».

– Det å få en pris fra brukerutvalget må jo bety at brukerrepresentantene har sett relevansen og nytten av arbeidet vi har gjort. Det synes jeg er ekstra stas. Det betyr mye å bli sett på den måten, og det gir motivasjon til å forske videre, sier Andersson.

Anders Johnsen deler ut forskningspris til Helle Wessel Andersson
TILDELT AV BRUKERUTVALGET: Anders Johnsen, nestleder i Regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge, delte ut prisen. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

– Dette er veldig gledelig for klinikknær rusforskning. Forskningsprisen løfter fram både en solid forsker på rusfeltet og en artikkelserie om pasientene i rusbehandling fra regionen vår. Regionalt brukerutvalg representerer pasientene. Det er en svært viktig anerkjennelse at nettopp brukerutvalget ser funnenes betydning for å forbedre rusbehandlingen, sier Kristin Tømmervik, leder for FoU-seksjonen ved KORUS midt.

– Denne store studien har ikke vært mulig uten innsats fra rusklinikkene i regionen og over 600 pasienter. Dette er også en pris for det vi har fått til sammen, forteller Tømmervik.

Hvordan går det med pasientene?

I 2012 leste Andersson en rapport om at ledelsen ved fem klinikker i region Midt etterlyste informasjon om hvordan behandlingsutfallet har vært for ruspasientene sine. Dette var spørsmålet som inspirerte forløpsstudien.

I forskningsprosjektet ble data innhentet fra disse fem klinikkene i perioden 2014-2018. Gjennom datagrunnlaget kunne man identifisere kjennetegn ved pasientgruppen, hvordan det har gått med dem etter avsluttet behandling, og hvilke faktorer som har hatt betydning for behandlingsutfallet.

– Vi har avdekket flere individfaktorer som er forbundet med behandlingsutfallet. De faktorene som vi anser som de viktigste, er de som er modifiserbare, og som potensielt kan påvirkes gjennom intervensjoner. Det gjelder motivasjon, det gjelder symptomtrykk på angst og depresjon, og det gjelder samtidig psykisk lidelse, fortalte Andersson da hun presenterte forskningsprosjektet sitt ved prisutdelingen.

Helle Wessel Andersson presenterer forskningsprosjekt.
BEHANDLINGSUTFALL: Helle Wessel Andersson har ledet et forskningsprosjekt for å finne ut hvordan det har gått med pasienter som har mottatt døgnbehandling for rusavhengighet ved fem ulike klinikker i Midt-Norge. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

Gjennom studiene kom det fram at yngre pasienter og pasienter med samtidig psykisk lidelse har en mer alvorlig risikoprofil.

– Spørsmålet man kan stille seg er om behandlingstilbudet er godt nok tilpasset disse to gruppene, og ikke minst om oppfølgingen etter døgnbehandling, poliklinisk og i kommunen, er godt nok, sier Andersson.

Andersson oppfordrer til videre forskning.

– Vi håper at helseledere kan bli oppmerksomme på at man kan få enda mer informasjon om denne gruppen, så man kan spisse behandlingstilbudet slik at det blir mer persontilpasset. For å kunne tilby persontilpasset behandling må man ha mye kunnskap om dem det gjelder. Kunnskapen vi har fått gjennom dette prosjektet er et bidrag, men det må mye mer forskning til.

Veien videre

Forskningsprisen på 150 000 kroner vil bidra til datainnsamling i nye forskningsprosjekter i avdelingen.

– Vi har allerede startet en videreføring av et lignende studie her på klinikken med samme metode for datainnhenting. Nå har vi litt andre problemstillinger med mer fokus på blant annet psykologiske faktorer, for å se på sammenhenger mellom psykologiske sider ved pasienten og utfall. Vi ser også på innholdet i behandlingen i form av trening som medisin, som nå er etablert som et behandlingstilbud her. Vi er spesielt opptatt av å se på betydningen av trening for behandlingsutfall, forteller Andersson.

Hvordan går det med pasientene?

Forløpsstudie om pasienter som har mottatt døgnbehandling for alvorlig rusavhengighet. Data ble innhentet ved fem klinikker i Midt-Norge i perioden 2014 til 2018. Du kan se en videopresentasjon av studien her.

Hva kjennetegner pasientene?

• Gjennomsnittsalderen er 38 år. Tre av fire er menn.

• Rundt 40 prosent har en ustabil bosituasjon, og de fleste står uten lønnet arbeid. En tredjedel har ikke gjennomført videregående skole.

• Omtrent halvparten av pasientene er diagnostisert med en samtidig psykisk lidelse.

• Selvmordstanker er hyppig forekommende, spesielt blant de kvinnelige pasientene

• De mest forekommende rusmisbrukslidelsene i populasjonen er alkohol, fulgt av cannabis.

• Rundt halvparten av pasientene har to eller flere rusbrukslidelser. Den vanligste kombinasjonen er cannabis og stimulanter.

Hva påvirker risikoen for tilbakefall?

• Høyt symptomtrykk på angst og depresjon, samtidig psykisk lidelse og ung alder er faktorer som gir økt risiko for tilbakefall.

• Ung alder var forbundet med flere risikofaktorer. Blant denne gruppen var ADHD-diagnose forbundet med høyere risiko for tilbakefall.

• Motivasjon for å endre rusadferd fungerer som en beskyttende faktor og reduserer risikoen for tilbakefall.

Kontakt

Publisert: 21. nov. 2023 Av: Vilde Dyrnes Ulriksen