MI i oppsøkende arbeid med ungdom

Oppsøkende arbeid handler om å møte ungdom der de er, bygge relasjoner og skape tillit over tid. Motiverende samtale er en metode som kan være til god hjelp.

MI-OPPLÆRING: Noen av deltakerne som fikk opplæring i MI av Aina Michalsen fra KORUS Oslo og Lena Meistad Nysæther fra KORUS øst. F.v. Aina Michalsen, Tommy Gunnar Herheim, Milgo Ali Haji Mohamed, Magnus Walther Tindberg, Lena Meistad Nysæther, Ida Marie Flatla, Anne Paulsen og Nina Ormbostad Nergård. (Stine Aase Brynildsen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Publisert: 10 november 2026

Skrevet av: Anna Owusu Stenersen

Å bygge relasjoner i oppsøkende arbeid starter ofte med et hei eller et nikk på gata, i skolegården eller på fritidsklubben. For ungdom som har erfaringer med at voksne ikke alltid er til å stole på, kan det kreve både tid og tålmodighet å bygge den tilliten som skal til for å snakke om det som er vanskelig.

Motiverende samtale (MI) er en tilnærming som gir fagpersoner både et verdigrunnlag og konkrete verktøy for å utforske ungdommens perspektiver, ønsker og ambivalens – uten at fagpersonen overtar styringen. MI er mer enn en samtaleteknikk. Det handler også om hvordan man møter andre mennesker, med utgangspunkt i samarbeid, aksept og troen på den enkeltes egne ressurser.

Dette er verdier som passer godt med oppsøkende arbeid, der relasjonsbygging, ressursfokus og kontakt på ungdommens premisser står sentralt.

– MI bygger oppunder ideen om oppsøkende arbeid, der åpenhet og respekt spiller en viktig rolle. Det er snakk om et reelt samarbeid der man oppdager ting i fellesskap fremfor å sitte med løsningene selv, sier Magnus Walther Tindberg fra Utekontakten Bydel Nordstrand i Oslo, som har tatt i bruk MI i jobben som utekontakt.

MI i praksis

Nylig ble det gjennomført en MI-opplæring i regi av KORUS Oslo og KORUS Øst, for oppsøkere fra begge regioner. I denne artikkelen forteller noen av deltakerne om sine erfaringer med bruk av MI i møte med ungdom.

Fra å gi råd til å utforske ungdommens egne tanker

Som fagperson har man ofte et sterkt ønske om å hjelpe. Når man blir bekymret for en ungdom, kan den første refleksen være å gi gode råd, komme med løsninger eller forsøke å få ungdommen til å forstå alvoret i situasjonen.

I MI gjøres dette gjennom å være nysgjerrig på ungdommens eget perspektiv. Hva tenker ungdommen selv? Hva er viktig for dem? Er det noe de ønsker skal være annerledes? Hjelperens oppgave er ikke å overtale eller argumentere for endring, men å legge til rette for at ungdommen kan utforske sine egne tanker og finne sin egen motivasjon.

– MI er et veldig godt verktøy. Det å stille flere åpne spørsmål, det skaper en indre dialog, sier Tommy Gunnar Herheim, som jobber som utekontakt i Moss.

Fire kommunikasjonsferdigheter i MI

MI bygger blant annet på fire sentrale kommunikasjonsferdigheter som kan være nyttige i oppsøkende arbeid:

Åpne spørsmål: Gir ungdom mulighet til å fortelle med egne ord. «Hva tenker du om det som skjer for tiden?»
Bekreftelser: Synliggjør ungdommens styrker og ressurser. «Det høres ut som du har stått i ganske mye, og likevel prøver å finne ut av ting.»
Refleksjoner: Viser at man lytter og forsøker å forstå. «På den ene siden liker du miljøet og vennene dine, samtidig er det noen ting du ikke liker så godt.»
Oppsummeringer: Samler trådene og viser at ungdommens perspektiv blir tatt på alvor.

Motiverende samtale: kommunikasjonsferdigheter

Endring tar tid

I oppsøkende arbeid er tid et viktig stikkord. Det er ikke alltid ungdommen er klar for å snakke om utfordringene sine, og det er heller ikke sikkert at endring er det ungdommen ønsker eller trenger akkurat nå.

– Vi driver mye med endring, det er jo målet vårt. Så denne bevisstheten er veldig relevant, sier Nina Ormbostad Nergård som jobber i utekontakten i Moss.

Ungdom, som voksne, kan ha ambivalente følelser rundt endring. De kan både ønske å fortsette med noe og samtidig se at det har negative konsekvenser. I slike situasjoner kan MI være en hjelp til å utforske ambivalensen, uten å presse ungdommen i en bestemt retning.

– Jeg har blitt mye mer tålmodig i samtaler med ungdom. Jeg tør å være i stillheten. Det kommer ofte mer fra ungdommene når jeg sitter mer stille i båten, sier utekontakt Stine Aase Brynildsen fra Moss.

Noen ganger er det viktigste resultatet av en samtale at ungdommen opplever å bli møtt, sett og tatt på alvor. Det handler om å gi ungdommen rom til å reflektere, og å ha respekt for at det er ungdommen selv som eier sin egen endringsprosess.

LÆRER AV HVERANDRE: Magnus fra Utekontakten i Bydel Nordstrand og Milgo fra Uteseksjonen i Oslo reflekterer rundt bruk av MI i egen praksis. — LÆRER AV HVERANDRE: Magnus Walther Tindberg fra Utekontakten i Bydel Nordstrand og Milgo Ali Haji Mohamed fra Uteseksjonen i Oslo reflekterer rundt bruk av MI i egen praksis.

MI som faglig verktøy i oppsøkende arbeid

MI kan være ett av verktøyene som styrker kvaliteten i det oppsøkende arbeidet. Tilnærmingen gir oppsøkere et felles faglig språk og konkrete ferdigheter som kan brukes i både korte møter og lengre samtaler med ungdom. MI forutsetter ikke et samtalerom eller en planlagt samtale. Det kan like gjerne brukes ute på feltarbeid – når man står og prater med en ungdom på kjøpesenteret, eller møter noen i skolegården.

– Vi vil jo at folk skal ville snakke med oss igjen. Da er du avhengig av å gi et godt inntrykk, som legger grunnlag for tillit og videre kontakt, sier Milgo Ali Haji Mohamed, som jobber i Uteseksjonen i Oslo.

MI handler ikke bare om å stille de riktige spørsmålene. Det handler vel så mye om hvordan man lytter til og møter det ungdommen faktisk forteller. Slik kan MI bidra til å sette oppsøkere enda bedre i stand til å gjøre det oppsøkende arbeid handler om: å møte ungdom med respekt, nysgjerrighet og tro på deres egne ressurser – på ungdommens premisser.