Relasjon og tillit er forutsetningen for å lykkes

For mange barn og unge i utsatte livssituasjoner er tilliten til voksne og systemer skjør. En ny kunnskapsoppsummering viser hvordan relasjonsbasert oppsøkende arbeid kan bidra til tryggere møter, bedre oppfølging og mer sammenhengende tjenester.

• Våren 2025 fikk NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), i oppdrag av KORUS å utarbeide en kunnskapsoppsummering om oppsøkende tjenester for barn og unge (10–25 år) i utsatte livssituasjoner.
• Kunnskapsoppsummeringen er en del av KORUS' nasjonale satsing på oppsøkende arbeid, med mål om å bidra til mer likeverdige og ungdomsvennlige tjenester over hele landet.
• Rapporten lanseres digitalt torsdag 12. februar, kl. 12-13.

Meld deg på lanseringsseminaret her

– Oppsøkende arbeid rommer mange ulike former, fra gatenært arbeid til tilstedeværelse på skole og digitale arenaer. Samtidig går én tydelig metodisk kjerne igjen: relasjonsbasert arbeid og tillit, sier professor og prosjektleder Ottar Ness.

Sammen med Kristina Bakke Åkerblom og et forskningsteam fra NTNU, er han en av forfatterne av en nylig gjennomført kunnskapsoppsummering på oppsøkende tjenester.

Rapporten viser at videre utvikling i Norge ikke først og fremst handler om å «finne opp» nye metoder, men om å beskytte og forankre den relasjonelle kjernen i organisering, styring og finansiering.

– Dette innebærer at tjenestene må ha høy mangfoldskompetanse, slik at den relasjonelle kjernen er tilgjengelig for alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn, legger forsker og prosjektkoordinator Kristina Bakke Åkerblom til.

Et mangfold av tjenester med et felles kjennetegn

Rapporten viser at oppsøkende arbeid organiseres og praktiseres på svært ulike måter, avhengig av målgruppe, kontekst og lokale behov. Likevel peker både forskning, praksiserfaringer og ungdommens egne perspektiver i samme retning.

• Relasjonen er selve virkemiddelet
  • Kvaliteten i tjenestene står og faller på tillit til oppsøkerne, kontinuitet, varme og ikke-dømmende møter.
• Praktisk hverdagsstøtte og mulighet for deltakelse
  • Ungdom etterspør hjelp til jobb/CV, skole, «å få orden på ting», førerkort, fritidsaktiviteter og nettverk (altså levekår og livsmestring, ikke bare «samtaler»).
• Fleksibilitet og tilgjengelighet
  • Lav terskel, oppfølging over tid og tilstedeværelse på ulike arenaer, både fysisk (ute, skole, «eget sted») og digitalt.
• Representasjon og kulturell sensitivitet
  • Tjenestene må speile mangfoldet i ungdomsgruppen for å være relevante og troverdige.

FORSKERTEAM: Forsker Kristina Bakke Åkerblom og Professor Ottar Ness. Foto: Torbjørn Mohn-Haugen

Hva betyr relasjonsbasert arbeid i praksis?

Å jobbe relasjonsbasert i oppsøkende tjenester handler blant annet om å være til stede på ungdommens arenaer, også utenom ordinær kontortid, og om å møte ungdom som likeverdig, enten det er fysisk eller digitalt.

– Kontinuitet er en del av metodikken. Det handler om å holde avtaler, være forutsigbar og kombinere relasjon med handling, som praktisk hjelp, følge til avtaler og støtte i krevende situasjoner. Oppsøkende arbeid foregår ofte i gråsoner mellom ungdommens hverdagsliv og systemenes rammer, noe som stiller krav til både faglig skjønn og handlingsrom, sier Åkerblom.

Ifølge rapporten er relasjon og tillit ikke bare viktige elementer i oppsøkende arbeid, men selve forutsetningen for at hjelp kan tas imot.

– Mange i målgruppen har erfaringer som gjør at tilliten til voksne og systemer er skjør. Da blir relasjonen avgjørende for å kunne holde kontakt over tid, gi støtte i konkrete situasjoner og bygge bro til andre tjenester på en måte som ivaretar ungdommens verdighet og motivasjon, sier Åkerblom.

Relasjonsbasert arbeid innebærer også å lytte mer enn å forklare, ta konfidensialitet på alvor og være tydelig på hva som deles videre og ikke. I tillegg peker rapporten på betydningen av erfaringskompetanse og kulturell sensitivitet i møte med ungdom med ulik bakgrunn.

– Det handler både om å anerkjenne ungdommens egne erfaringer og om å bruke ansattes erfaringskompetanse aktivt. Dette forutsetter kulturell ydmykhet, ved å være bevisst egne holdninger og nysgjerrig på hvordan ungdom selv forstår sin situasjon og sin bakgrunn, sier Åkerblom.

DER UNGDOM ER: Å jobbe relasjonsbasert i oppsøkende tjenester handler blant annet om å være til stede på ungdommens arenaer. Foto: Nikolai Kobets Freund / Oslo kommune.

Et felles kunnskapsgrunnlag for videre utvikling

Oppsøkende arbeid er et felt med lange tradisjoner, men også store variasjoner i begreper, organisering og praksis. Nettopp derfor har det vært behov for å samle kunnskap på tvers og etablere et felles utgangspunkt for videre utvikling.

– Feltet er etablert, men fragmentert og begrepsmessig uklart, med stor variasjon i hvordan oppsøkende arbeid forstås, organiseres og måles. Samtidig øker forventningene til dokumentasjon og «resultater», mens mye av det viktigste i oppsøkende arbeid nettopp er relasjonelle prosesser som er vanskeligere å fange i tradisjonelle styringssystemer. En kunnskapsoppsummering gir derfor et felles kunnskapsgrunnlag for å styrke kvalitet, likeverdighet og videre utvikling, særlig i lys av satsingen på et nasjonalt kompetansemiljø ledet av KORUS på oppdrag fra Helsedirektoratet, avslutter Ness.

Åkerblom og Ness håper rapporten vil være nyttig for oppsøkende tjenester og deres ledere, kommunale beslutningstakere, samarbeidende tjenester og kompetanse- og utviklingsmiljøer.

Rapporten lanseres digitalt 12. februar. I lanseringsseminaret vil Ottar Ness og Kristina Bakke Åkerblom presentere funnene og utdype hva kunnskapsoppsummeringen kan bidra med i videre utvikling av oppsøkende tjenester for barn og unge.