LANSERING: Stor variasjon i oppsøkende tjenester

Tilbudet om oppsøkende tjenester rettet mot barn og unge varierer kraftig fra kommune til kommune. Det viser en ny nasjonal undersøkelse utført av KORUS.

Denne rapporten bygger på en nasjonal omfangsundersøkelse med totalt 244 respondenter fra 227 kommuner og gir innsikt i

• hvordan oppsøkende arbeid er organisert
• hvilke mål og arbeidsformer som benyttes
• hvilke ressurser som står til rådighet

Funnene viser et mangfold av løsninger, som er påvirket av kommunestørrelse og ressurstilgang. Den peker også på utfordringer knyttet til kapasitet, dokumentasjon og behov for faglig støtte.

Arbeidet er del av en nasjonal satsing på oppsøkende sosialt arbeid, og er uført i samarbeid med alle landets syv KORUS.

Last ned rapporten her (PDF)

Av de 227 kommunene som deltok i «Omfangsundersøkelse for oppsøkende ungdomsarbeid», svarer 148 kommuner at de har et slikt tilbud. Litt under halvparten (47 prosent), oppgir at de organiserer det oppsøkende arbeidet som en egen tjeneste, mens 53 prosent svarer at arbeidet blir utført som en del av en annen kommunal tjeneste. Rundt halvparten av de små kommunene har ikke et slikt tilbud i det hele tatt.

– Kommunestørrelse ser ut til å være en av de avgjørende faktorene for hvordan tilbudet organiseres, der de store kommunene oftere har egne oppsøkende tjenester, de mellomstore har en blanding, mens de små kommunene i større grad organiserer det oppsøkende arbeidet som en del av en annen tjeneste, sier Øystein Bruun Ericson, spesialkonsulent i KORUS og forfatter av rapporten som er utarbeidet i samarbeid med representanter fra alle landets syv KORUS.

Målet med undersøkelsen er å se nærmere på hvordan oppsøkende ungdomsarbeid er organisert, hvilke mål og arbeidsformer som benyttes og hvilke ressurser de ulike kommunene har til rådighet.

Tilpasser seg terrenget

Selv om det er stor variasjon når det gjelder organiseringen av tilbudene, er ikke dette nødvendigvis negativt.

– Det oppsøkende feltet har lenge blitt beskrevet som fragmentert, med negative undertoner. I denne undersøkelsen får vi bekreftet at det er fragmentert, men at det er gode grunner til det. Kommunene tilpasser seg det terrenget de opererer i, sier Aina Michalsen, leder av KORUS sin nasjonale satsing på oppsøkende arbeid.

Samtidig kan størrelsen i noen tilfeller by på utfordringer knyttet til robusthet. Mange av de mindre tilbudene kan ha utfordringer med finansiering og er i en del tilfeller opprettet med prosjektmidler. Oppsøkende tjenester er heller ikke lovpålagt, noe som også kan føre til at dette blir nedprioritert.

– Alt trenger ikke alltid være som i storbyen, og tilbudet må tilpasses det man skal løse. Størrelse henger ikke sammen med kvalitet. Samtidig kan de små tjenestene være mer sårbare for endringer, sier Ericson.

MAGI: – Magien skjer med fleksibiliteten, mener Fredrik Tørrissen, Sandefjord kommune, en av flere deltakere på lanseringen av rapporten. (Foto: Bjørn Sodeland)

Kommunestørrelsen teller

For å illustrere forskjellene, lister rapporten opp typiske trekk som karakteriserer oppsøkende tjenester i ulike kommuner. Det er i stor grad størrelsen på kommunen som definerer tilbudet.

• Store kommuner – profesjonalisert og strukturert
• Mellomstore kommuner – hybride og fleksible løsninger
• Små kommuner – nært, fleksibelt og uformelt

I tillegg til det tydelige skillet når det gjelder organisering av tjenestene, pekes det her på ulikheter når det gjelder

• forankring i kommunale planer
• ansattes utdanning og bakgrunn
• graden av brukermedvirkning
• bruk av retningslinjer for arbeidet
• bredden i tilbudet
• dokumentasjon og kartlegging

Ikke overraskende er det der det finnes egne oppsøkende tjenester forankringen og retningslinjene for arbeidet er tydeligst. I tillegg er bredden i tilbudet størst, og arbeidet blir i større grad dokumentert og kartlagt.

Når det gjelder utdanningsnivå, er det generelt høyt uansett kommunestørrelse, men der de største kommune hovedsakelig har ansatte sosionomer eller personer med barnevernsfaglig bakgrunn, har de mindre kommunene flere vernepleiere og sykepleiere. Dette reflekteres også i organiseringen, der de store kommunenes tilbud er plassert under oppvekst/opplæring, mens de mindre kommunene har tilbudet organisert under helse.

Graden av brukermedvirkning er høy, selv i de minste kommunene, mens bredden i tilbudet er høyest i de største kommunene.

Gatenærkonferansen 2026 - Et nytt kapittel i oppsøkende arbeid

Gatenærkonferansen er en nasjonal møteplass for alle som jobber med, forsker på eller har interesse for oppsøkende arbeid med utsatt ungdom i Norge.

Denne gangen lanserer vi en helt ny fagbok på feltet - 20 år etter at den forrige ble publisert.

Boken «Gatenær – Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom» kan forhåndsbestilles her

Les mer og meld deg på

Kunnskap, dokumentasjon og forankring

Uansett kommunestørrelse, peker de fleste på utfordringer knyttet til kapasitet og dokumentasjon av arbeidet som blir gjort.

I dag finnes det ingen nasjonale retningslinjer for oppsøkende arbeid, men mange forholder seg til Oslostandarden.

– Det vi ser er at det er et stort behov for støtte og faglig veiledning for å sikre bærekraft og likeverdige tjenester. Flere opplever også at de ikke har de nødvendige verktøyene som skal til for å dokumentere arbeidet på en tilfredsstillende måte. Tilbakemeldingene fra kommunene er at de setter veldig stor pris på den bistanden og kunnskapen de får fra oss i KORUS i dag, men at de også er avhengige av finansiering, statlige tilskudd og politiske prioriteringer, sier Michalsen.

Følger feltet videre

KORUS jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har etablert et nasjonalt kompetansemiljø som skal utvikle faglige føringer for likeverdige og ungdomsvennlige forebyggende tjenester.

Nylig lanserte kompetansesentrene en kunnskapsoppsummering om oppsøkende tjenester rettet mot barn og unge. Der blir bildet av mangfoldet i tilbudene bekreftet.

Les mer og last ned kunnskapsoppsummeringen her

Rapporten sier også at videre utvikling ikke først og fremst handler om å «finne opp» nye metoder, men om å beskytte og forankre den relasjonelle kjernen i organisering, styring og finansiering.

KORUS håper også å følge opp omfangsundersøkelsen i fremtiden for å ha et godt kunnskapsgrunnlag om feltet.

– Oppsøkende virksomhet er metodisk arbeid, og arbeidet vi har gjort med omfangsundersøkelsen, kunnskapsoppsummeringen og en kommende fagbok, viser viktigheten av et felles kunnskapsgrunnlag. Vårt håp er at denne undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å følge det oppsøkende feltet videre og at vi i løpet av få år kan ta en ny gjennomgang. God forebygging er avhengig av solide og kunnskapsbaserte tilbud, sier Karin Gustavsen, som leder arbeidet med oppsøkende virksomhet i region sør.